Klapp på skulderen til fire viktige personer.

Jeg fikk før jul for meg at jeg måtte ha bilde av noen viktige personer på kontoret mitt på Stortinget. Jeg gikk straks til innkjøp av fire rammer til å ha disse bildene i.

Det har vært langt verre å bestemme seg for hvem disse fire personene skulle være. En bred prosess, ja nærmest som en reise. (pompøst)

Jeg hadde ingen kriterer for utvelgelsen, men har valgt fire personer som jeg har stor sans for.

Her er mine fire som skal få henge i ramme på kontoret mitt på Stortinget (ikke prioritert rekkefølge) (Og skal finne bilder som er til fri benyttelse)

Arne Garborg: Han levde et modig liv - med tanke på hans bakgrunn og de omgivelsene han kom fra. I høyeste grad aktuell også i dag. Gir "Mot til å meina"

Anne Enger (Lahnstein): For hennes uredde innsats og kamp mot den norske makteliten. Hun stolte på at trollene sprakk når de ble truffet av solen - og de gjorde de. (selv om hun ene fortsatte som statsminister)

Jon Wessel-Aas: Advokat. For sin innsats for menneskers grunnleggende rettigheter i en samfunnsdebatt der det meste av prinsipper må vike til fordel for økonomiske og praktiske hensyn. Fantastisk innsats for å stoppe datalagringsdirektivet. Hadde garantert blitt fengslet i mange av verdens land.

Julian Assange: Det kan diskuteres lenge og vel om det er rett eller galt å lekke fortrolig informasjonen. Jeg mener det er underordnet. Julian Assange er frontfigur for noe som er viktig. Årets viktigste person. Har gitt vanlige borgere økt kunnskap om og innsikt i samfunnets maktstrukturer.

BigMac-direktivet. #BMD

I et land langt mot nord var det kommet et brev til myndighetene fra Bruxelles om et skolekostholdsdirektiv. I brevet stod det: "for å sikre likebehandling av alle barn og hindre utstøting skal landene sørge for at alle barn serveres en BigMac som skolemåltid." 

De som styrte landet langt mot nord jublet: "Vi har fått nytt direktiv. Dette skal sikre ro og harmoni i vårt samfunn. Vi ville selvsagt ikke funnet på å stappe BigMac i barna våre på egen hånd, men når vi blir tvunget til det så er det genialt" 

De kjøpte straks reklameplass på facebook og google for å markedsføre og skaffe folkelig legitimitet for direktivet. De fikk gjennomført en meningsmåling som viste at 75 % av folket var positive til BigMac i lunsjen.

Kritiske røster og bloggere pekte på foreldrenes rett til å selv velge skolemat for sine barn. Noen mente også at BigMac hver dag var usunt. Disse kritiske røstene omtalte noe ondsinnet direktivet som hamburgerdirektivet. De som styrte avviste at direktivet måtte kobles til et så belastende uttrykk som hamburger.

Representanter fra de som styrte landet slo fast: "Vi er kjent med at et søskenpar fra nord og en guttunge fra vest spiser usunn pølse i storefri. BigMac er sunnere enn pølse. Redder vi et barn er det verdt det"


Omsider kom det et lovforslag fra regjeringen for å ta inn direktivet. En stolt direktivminister slo fast: "Vi sikrer med dette lovforslaget likeverdighet rundt lunsjbordet. Og vi bedrer folkehelsen. Og ikke minst hindrer vi at vår land langt mot nord blir en frihavn for anarkistiske lunsjere fra hele Europa."  


Helsetilsynet var sterkt kritisk til den manglende folkehelseperspektivet i direktivet. Men dette viste seg heldigvis å bero på en misforståelse: Hver BigMac skulle serveres med en cherrytomat. Tomat er som kjent sunt. Og elevenes forbruk av cherrytomat ville mangedoble seg som følge av direktivet. Altså en kraftig forbedring av folkehelsen - ikke en svekkelse slik konspiratoriske motstandere og faginstansen helsetilsynet hevdet.

Men direktivet ble vedtatt. Det var jo kun de som spiste skikkelig usunn mat i lunsjen som skulle tas. De andre hederlige vanlige barna skulle bare bytte ut grovbrødskivene med en BigMac med cherrytomat. Og det var jo ikke noe å bråke sånn med.

Frihavn for røvere ?

Tilhengerne av EUs datalagringsdirektiv (overvåkningsdirektivet)truer med at Norge kan bli frihavn for kriminelle.

Motstanderne hevder at direktivet er lett å omgå, f.eks. ved å bruke hotmail, facebook eller åpne nett. Tilhengerne avviser dette og viser til at andre politimetoder også kan omgås. F.eks. hansker mot fingeravtrykk.

Men ser ingen den logiske bristen? Banditter er for dumme til å ta i bruk sporingsfrie alternativer. Men skal i stedet si: 'hei gutter. La oss dra til Norge. De har ikke implementert datalagringsdirektivet. De lagrer bare i noen få måneder pga. fakturering.'

Jeg forstår det bare ikke... Kan noen forklare? Justisdepartementets generelle talepkt har jeg lest og disse trenger jeg ingen repetisjon av.

Et minnerikt år

Det har ikke vært kjedelig i frontlinjen til Senterpartiet i 2010. I Senterpartiet er vi veldig glade i å snakke om at vi har satte tydelige fotavtrykk på politiske saker. Noen vil nok med tyngde kunne påstå at det først og fremst er salater som har vært utsatt for vårt fotavtrykk i 2010.

Ulempen for partiet er at stort og smått får samme omtale i pressen. Zenkurs, armbånd, monstermaster og partistøtte. Noe er tøv (Zen). Noe er tøvalvorlig (armbånd). Noe er alvorlig (partistøtte). Noe er politikk (kraftlinjer).

Men det er viktig for meg å si at grunnen til at jeg bruker tid og krefter på politikk er faktisk for å bidra til politiske resultater. Og jeg tror også det er resultatene som er viktige for folk. I så måte har 2010 vært et godt år.

Jeg er helt enig med statsministeren når han trekker frem betydningen av at folk har jobb, verdiskapingen er høy og renten er lav. Dette er viktigere enn opposisjonens hopp og sprett utspill og innspill preget at det til enhver tid gjeldende avisforsider. (som f.eks. gjør at man kan si nei til kraftlinjer og ja til lik kraftpris uten at noen synes det er rart. Det var jo i går vi diskuterte disse mastene. I dag diskuterer vi pris)

Skal jeg trekke frem noen saker som jeg holder høyt: Fortsatt vekst i kommuneøkonomien, riktig retning i landbrukspolitikken, mye bra for fornybar energi (grønne sertifikater og penger til statkraft), forenklingsarbeid for næringsliv (kutt i landbruksforvaltningen, fjerne revisjonsplikten for små aksjeselskaper) og noen lokale kransekaker har det også blitt i 2010.

Mange i vårt land er dessverre forpestet av en sutrementalitet - men nå er det jul. Og da bør vi ta inn over oss at de fleste av oss har det svært bra. Det er nok av mennesker i verden som ikke har det bra.

Takk for at du fulgte bloggen min i 2010. Jeg ønsker deg en god jul med denne gaven (trenger ikke oppgis):  

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender

av tindrande ljos i kveld,

og tusende barnehender

mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar

sin broder i himmelhall,

som kom og vart heimsens Frelsar 

som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute 

og gret på si ringe seng,

men englane song der ute

på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen

ved natt over Davids by

den evige himmelsongen, 

som alltid er ung og ny.

Tekst: Jakob Sande 1931

Melodi: Lars Søraas d.y. 1948