Unfair kritikk frå KrF Solheim.

I dag har eg vore på konferanse med KS i Rogaland. Her var ordførere, rådmenn, fylkespolitikere og stortingspolitikere fra Rogaland samla. I debatten kom KrFs Ellen Solheim med kritikk av at Rogaland får en for liten andrl av pengene som i transportplanen er satt av til å fikse opp fylkesvegane. 

Disse pengene er i nasjonal transportplan fordelt ut frå ei kartlegging av det faktiske etterslepet på fylkesvegane som Statens vegvesen har gjort. Dette fekk brei støtte i Stortinget under handsaminga av transportplanen. 

Kvifor er då Ellen Solheim så opprørt over dette? Og har ho grunn til det? 

I kveld har eg vore inne på videoarkivet på Stortinget og sjekket ut saken. Under høyringa i transportkomiteen stilte saksordførar for transportplanen, Bjørnflaten, eit konkret spørsmål til vestlandsrådet om dei ynskte at pengane skulle fordelast ut frå Statens vegvesen si kartlegging. Det svara fylkesordførar i Møre og Romsdal bekreftane på og komiteleiar Hareide kommenterte nikking frå dei andre fylkesordførarane i panelet. 

Så Ellen Solheim (KrF) er altså sterkt kritisk til ei løysing som Rogaland fylkeskommune sjølv har sagt dei er samde i. "Nokon har snakka saman" er eit vanleg uttrykk. Her trur eg hellar nokon må snakka saman. 

Kæ æ dæ lov å klaga på

Æg får en del spørsmål om keffor me kritisere den nya regjeringå før de he fått lov te å visa seg fram. Og æ dæ ikkje en uskreven regel om atta regjeringå æ freda i hondre dage. 

Svare æ både ja og nei. 

Ei regjering ska få ei stonn på seg å levera politikk. Dæ betyr atta me ska ikkje nå kan forventa at Segwayen æ lovlige. Dæ må de få ei stonn på seg for å gjønnåføra. Det trur eg dei fleste er enige i. Me forventa heller ikkje at køane på motorveiene ska forsvinna det fyssta året. 

Men når en minister seie noge dumt. Eller går inn for en politikk så en æ uenige i, så æ dæ bara å fyra laust uden å tella te hondre. 

Så merke eg meg at di he vorte nokså hårsåre oppe i samferdselsdepartementet. De meine at me ikkje kan kritisera dei for løftebråde om bompenga. For osse så va bompenga noge me brukte fordæ me var meir mod dårlege veie enn mod bompenga. Når FrP sa i valgkampen at om dei kom i regjering så sko bompengane forsvinna (uden forbehold) så kan me frista litt i de når me nå ser at de ikkje får det te i dæ heila tage. 

Det me sjølsagt ikkje vil kritisera er om landbruksministeren ikkje greie å kutta 5 milliarda i støtte te landbruge, men kun ende opp på to eller tri milliarda. Eller om arbeidsministeren ikkje svekke arbeidstagarane sine rettigheda så møje så de he lovt. 

Dæ så uansitt æ viktig æ atta me au huse på å seia kæ me vil. Dæ va ikkje alltid opposisjonen så flinke te i dei åtta føre årå. Dæ må me husa på. 

Eg haore på ptoen på radioen atta dæ va stadigt flaire så brogte dialekt på sosiale media, så då æ dæ au prøvd ut. 

Kvifor bør ein vere med i eit politisk parti

Mykje av valkampen handlar om kven som skal få kva. Prioritering av og omfordeling pengar er ein viktig del av politikken. Eg meiner likevel at eit levande demokrati krev noko meir av oss. 

Politikk og politiske parti er ikkje ein butikk der ein skal gå for å få noko og der ein vel det partiet som har det beste tilbodet. Med Framstegspartiet si nyvunne erfaring frå regjeringskontora så trur eg det er eit rom for å ta eit oppgjer med politikken som der ein ropar ut: "røyst på meg så skal du få billegare bensin og sprit" No ser ein at det berre var eit lokketilbod. 

Politisk arbeid handlar om å gje noko til fellesskapet utover skattepengane. Det handlar om å søke saman for å få kunnskap og for å drøfte tanker og ideer som ein har. Ein skal både seie sitt og lytte til kva andre har å seie. I Noreg er det tradisjonelt dei politiske partia som har denne rolla, men sjølvsagt pågår det ei minst like viktig demokratibygging på mange andre område som idrettslag, lokalhistoriske foreningar, på arbeidsplassen og rundt kjøkkenbordet. 

Eg meiner å sjå ei utvikling der dei politiske partia har utvikla seg til salskontor for partiet sine standpunkt. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det som har hatt mest å seie for mitt politiske virke er det tilbodet som partiet har gitt i form av kurs i Senterungdomen og studieringar. 

For mange år sidan hadde Senterpartiet ein studiering som ein kalla "aksjon lokalsamfunn". Eg vart sett opp i ein studiering om eldreomsorg. Det var kaffi, kringla og god drøs. Men me måtte bidra - og det vesentlege var ikkje kva partiprogramet sa, men kva me meinte. Det me diskuterte skulle ikkje ende opp i eit stortingsvalsprogram eller i eit framlegg i Stortinget. Det skulle bare sveve rundt i stova der me sat saman med lukta av kaffi, kringla og ein mogleg eim av fjos. 

I ei tid med resultatmålingar, effektivitet og hastverk må ein ikkje gløyme at demokrati er slow motion. Og at det ikkje er uviktig det ein kan læra av andre. Truleg har alle mennesker meir kunnskap inne i seg enn dei fleste bøker. 

I ein profesjonalisert politikerkvardag full av OPS, CCS og mandat i tryggleiksrådet så er det fort gjort å ikkje sjå kor viktig grasrota er. Kva styrke og kraft som ligg i grasrota når den reiser seg. Den 50 år lange norske EU-kampen er eit døme på kor hjelpelaus eliten er når grasrota vakner til kamp. 

Kva var poenget for meg med å skrive dette: Det var eit forsøk på å få deg til å melde deg inn i Senterpartiet. Ikkje fordi me skal gje deg betre råd og eit finare smil, men fordi me treng deg og dine meininger. 

Lesarbrev om sundagsopne butikkar

Slå ring om heilagdagsfreden. 

Den nye regjeringa seier dei vil ha sundagsopne butikkar. Dette for å gje folk fridom til å handle når dei måtte ynskje. Senterpartiet vil gå mot ei utviding av høvet til å halde ope på sundagar. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti vil det same, men eg stussar på grunngjevinga som partiet nyttar. 

På KrF sin nettstad kan ein lese fylgjande frå partileiar Hareide: "Å unngå søndagsåpne butikker er først og fremst viktig av hensynet til arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov. Dessuten er dyrt for samfunnet." 

Eg er heilt samd i at det er to gode grunngjevingar, men det viktigaste argument mot sundagsopne butikkar, heilagdagsfreden, er totalt fråværande i saka på KrF sin nettstad. Eg meiner det er godt oppsummert i paragraf 1 i lova som regulerer dette: "For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov."

Eg synest me skal ha rom i debatten for å seie at me ikke ynskjer at sundagen skal vere som andre dagar. Saka handlar ikkje berre om logiske argument, men at me har respekt for det tredje bodet som seier at ein skal halde kviledagen heilag. Eg trur KrF er samde i det, men at dei berre har gløymt seg litt bort.

Innlegg trontaledebatt 23.oktober 2013

Uten hensyn til hvilke prioriteringer regjeringen har valgt å gjøre, er klimautfordringen vår største oppgave.

En viktig del av klimaløsningen er energi. Senterpartiet mener vi både kan og skal ha økt produksjon av fornybar energi framover. Derfor har den rød-grønne regjeringens innsats for å løfte fornybar energi gjennom elsertifikat, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen og satsing på forskning og utvikling av ny teknologi vært nødvendig av hensyn til både næringslivet og miljøet.

Det er bred enighet blant alle partier om å satse på fornybar energi, men jeg opplever at denne enigheten slår sprekker når realitetene kommer for en dag. En kan ikke være for vindkraft, men imot vindmøller. En kan ikke være for vannkraft, men imot demninger og rørgater. En kan ikke være for bioenergi, men imot skogsbilveier og aktivt skogbruk. Og kraftlinjer må en ha. Det skaper debatt. Den debatten tar Senterpartiet, og vi vil stå på for å øke kraftproduksjonen. Det vil medføre inngrep i naturen. De må gjøres så skånsomt som mulig.

En forutsetning for dette er at de lokalsamfunnene som bærer byrden med fornybarenergiproduksjonen, også skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen som skjer. Det gjelder for alle typer fornybarproduksjon.

Et annet sentralt spørsmål er hvordan vi benytter den energien vi produserer. Den må gå til å erstatte andre energiformer som kommer dårligere ut i klimaregnskapet.

Transportsektoren er ett sentralt felt. Vi er i ferd med å lykkes når det gjelder bilparken. Vi får snart batteridrevet ferje på Sognefjorden. Vi er på god vei når det gjelder transportsektoren. Jeg mener det er viktig framover å styrke Transnova ytterligere som et statlig virkemiddel for å legge om energibruken i transportsektoren.

Energisparing i boliger og i næringslivet er også helt avgjørende. Enova, som et ubyråkratisk, effektivt virkemiddel som spiller på lag med næringslivet, må styrkes framover.

Kraftkrevende industri i Norge er god miljøpolitikk. Den rød-grønne regjeringen nektet å skrote industrikraftregimet. Til tross for sterk motstand fra EU mot framlegg til gode norske løsninger har en greid å utnytte handlingsrommet innenfor EØS til beste for industrien. Det er også mulig, etter Senterpartiets syn, både å levere energi, strøm, til Europa og sikre rimelige priser for norsk industri og norske husholdninger.

Innholdsløst fond

I Regjeringserklæringen til regjeringen Solberg står det: 

Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.

Dette høres veldig fint ut, men betyr det noe i praksis? Er det en smartere og mer moderne metode som vil gi både mer penger til infrastruktur og mer effektiv utbygging av infrastruktur? Eller er det bare et innholdsløst retorisk grep? Det er nok kun på det siste spørsmålet at svaret er ja. 

Når et slikt fond er på plass med 100 milliarder i år 2018 eller 2019 vil det gi en årlig avkastning til infrastruktur på rundt 4 milliarder kroner. Det er mindre enn 10 % av det som etter gjeldende transportplan skal brukes til veg og bane hvert år. De resterende 90 % må bevilges over statsbudsjettet. Bompenger kommer i tillegg. Fondet garanterer på ingen måte nivået på bevilgningene til samferdsel. Avkastningen fra "oljefondet" reduseres tilsvarende, så forslaget skaper heller ikke mer penger. 

Kunne et fond vært innrettet på en måte som ga effekt? Ja, dersom det var på 1000-1500 milliarder. Det kunne også hatt effekt om avkastningen hadde vært øremerket en snevrere oppgave. For eksempel rassikring eller vedlikehold av fylkesveier. Poenget er at et fond ikke har noe effekt før det fullfinansierer den oppgaven det er opprettet for. 

Regjeringen må lengre ut på landet med infrastrukturfondet. 

Store muligheter for samferdsel

Det kommer til å bli noen hyggelige år for FrP i samferdselsdepartementet. Frp gikk få dager etter valget på to blanke nederlag for sin samferdselspolitikk. 1. bompenger skal brukes på omkring samme nivå som i dag. 2. handlingsregelen skal følges. 

Det ser heller ikke ut som om det 

kommer en helt ny transportplan. Det er bra for de har arvet en svært offensiv og moderne transportplan. Det er svært vanskelig å finne tiltak som oppfyller følgende to krav: 1. Ikke står i den vedtatte planen. 2. Vil bidra til mer vei og bane. 

Forslaget om et eget fond er nytt, men vil ikke bidra til mer vei og bane. Det er ren symbolpolitikk. Et fond på 100 milliarder vil kunne gi en avkastning på for eksempel 4% eller 4 milliarder kroner. Dette er en liten del av det totale vegbudsjettet. Og det har ingen betydning om pengene kommer fra fondet eller bevilges slik de resterende 90% av samferdselspengene gjør. 

Forslaget om å øremerke deler av bilavgiftene til samferdselsformål er litt i samme gata. Om pengene kommer fra en spesiell avgift eller fra inntektsskatt eller utbytte fra NSB spiller liten rolle. 

Dette ville selvsagt stilt seg annerledes om samferdsel skulle vært fullfinansiert på denne måten. Da hadde man hatt en modell som lignet mer på det man har i luftfarten. 

Det er ikke noe galt å gjøre disse to grepene, men det er ikke noe som vil gi Norge autobahn før påske. 

Å etablere et eget veiselskap skal jeg heller ikke dømme for hardt, siden jeg foreslo det samme i forbindelse med programarbeidet i Senterpartiet. Selskapet skal imidlertid kunne ta opp lån. Det vil enten være en fiks måte å omgå handlingsregelen på eller skyve regningen til fremtidens skattebetalere. Det bør ikke gjøres. 

Så skal staten garantere for bompengeselskapenes lån. Det vil ikke gi mer enn helt ubetydelig lavere rente, men er heller ikke dumt. Det vil også bli mer logisk når vi får færre bompengeselskaper slik den rødgrønne regjeringen bestemte. Og forslaget om statlig garanti er tråd med Senterpartiets partiprogram. 

Så skal de bruke OPS. Offentlig Privat Samarbeid. Her er gjennomføringsstrategien klok. Stoltenberg 2 tok den metoden i bruk for utbygging av E6 Helgeland. Finansieringen derimot er dyr og skyver regningen fremover i tid. Men dette er en ideologisk greie for Høyre. Så da må vi bare sørge for at de velger rett strekning og første prosjekt bør bli E39 Ålgård -Søgne. 

Oppsummert: greier FrP å gjennomføre vår transportplan så vil det være svært bra. Vei og bane koster. De må være villige til å prioritere feltet for å finne de pengene som trengs i transportplanen. Det er ikke noe hokkus pokkus i regjeringsplattformen som gjør at tempoet vil øke eller kostnadene stupe. 

Energi og miljø

Senterpartiets stortingsgruppe har bestemt at jeg skal være partiets mann i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Det var høyt oppe på ønskelisten min og jeg ser frem til å jobbe med feltet. 

På begge områdene har de fleste partier fine formuleringer om hva man vil oppnå. Det blir alltid verre når politikken skal konkretiseres. "Vi må forurense mer for å få ned utslippene" er en dårlig leveregel. 

Det aller viktigste vil være å sikre at den store utbyggingen av fornybar energi fortsetter. Og jeg vil også jobbe med hvordan vi bruker strømmen vår til å gjøre samfunnet mer miljøvennlig. 

Olje- og gass vil være en viktig næring for både Rogaland og Norge i lang tid fremover. Jeg ble på et møte med stortingsbenken og oljenæringen i forrige periode presentert som "den eneste som ikke tilhører menigheten". Bakgrunnen var motstanden mot å åpne Lofoten og Vesterålen. Jeg registrerer nå at både Bent Høie og Solvik-Olsen sitter i en regjering som har "fredet" områdene. 

For Senterpartiet vil balansen mellom vern og bruk alltid være viktig. Vern er et virkemiddel - aldri et mål. I tillegg kommer det nok til å bli mye oppmerksomhet på rovdyr. 

Det blir spennende tider. Ser frem til å komme i gang. Og selvsagt vil jeg som Senterpartirepresentant for Rogaland jobbe med alle saker som er viktige for fylket. 

E39 Ålgård-Søgne: Det perfekte OPS-prosjektet!

Den nye regjeringen har lovet å bruke mer penger på samferdsel enn det som de rødgrønne partiene har lagt opp til i den vedtatte transportplanen. Jeg mener selvsagt at vår plan for de neste ti årene er svært god. Men jeg registrerer følgende budskap på FrPs nettsider: 

"Dersom det blir regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg, er de borgerlige partiene enige om at det ikke tar mange månedene før transportplanen som legges fram neste uke, blir skrotet" [20. mai 2013 er datoen til saken, så jeg antar at det vises til stortingets innstilling i saken] 

Når nye prosjekter nå skal realiseres så vil jeg mene at E39 Søgne-Ålgård er et svært godt prosjekt til å organiseres som et OPS-prosjekt/sammenhengende utbygging i en eller annen form. OPS er en dårlig løsning, men skal man først benytte det så taler følgende for at E39 Søgne-Ålgård er helt i toppen når det gjelder strekninger som er egnet for en slik utbygging. 

- strekningen er passe lang. (190km) Kan ikke defineres som klatt. Vegen er i tillegg en del av ferjefri og opprustet E39 mellom Kristiansand og Trondheim. 

- strekningen er svært ulykkesutsatt og er ofte stengt på vinterstid. 

- strekningen har kommet passe langt i planleggingen. Gjennomført KVU/KS1 for hele strekket. Ingen fare for overinvestering ved bygging av smal firefeltsveg. 

- "Enkelt" terreng å bygge i. Liten risiko for entreprenørene/finansieringsselskapene. Tilsvarende det som er i OPS-prosjektene Grimstad-Kristiansand og Lyngdal - Flekkefjord. 

- Entreprenørmarkedet særlig på Sørlandet har kapasitet. 

- Lite sannsynlig at det vil bli store protester på en statlig plan for strekningen.

- Strekningen Kristiansand - Søgne og Ålgård - Stavanger ligger inne i NTP og bør ikke inkluderes i OPS-prosjektet. 

Eneste argument mot er at det ligger et eksisterende OPS-prosjekt på strekningen. Jeg mener denne delen ikke trenger utbedring nå, men det er vel også mulig å forhandle frem en avtale for å slå sammen prosjektene. 

Så i den nye transportplanen er det bare å sette i gang. Og nå er også FrP blitt for bompenger så tror jeg faktisk dette kan bli en realitet. Om H og FrP nå gjør det de har lovet å gjøre.