Å Nave

NRK har i dag en sak om "å nave". Det vil si å ta seg et år fri og leve på individstønad fra NAV. (Å nave, naver, navde, har naft.)

Nå er det selvsagt ikke så enkelt at det bare er å dukke opp på et NAV-kontor og be om penger. Det skal stilles krav om aktivitet. Jeg forutsetter at det blir gjort av det enkelte NAV-kontor.

Jeg er likevel redd for at vi i vår omtale av velferdsytelsene ikke er for tydelige at vårt sosiale sikkerhetsnett skal være siste utvei. Folk har ansvar for å bruke arbeidsevnen sin til å skaffe seg inntekt. Det prinsippet må vi våge å holde fast på.

Jeg er mest urolig for retorikken som blir brukt rundt en del av disse sakene. Vi snakker for eksempel om "å droppe ut" fra videregående skole. Det er faktisk ikke noe som skjer ved at en ytre kraft kommer å kaster deg ut av klasserommet. Det er et valg man tar. Jeg vil slå et slag for å snakke om "de som velger å slutte" i videregående skole. Uavhengig om årsaken er latskap, dårlige holdninger, manglende forståelse for utdanning betydning eller sykdom, så ligger det et valg bak det. Graden av frivillighet ligger selvsagt i årsaken til at mang velger å slutte på skolen.  

Så må vi også våge å ta debatten om ytelsenes størrelse. Jeg mener vi gjorde en alvorlig feil da vi gikk inn for å beholde det behovsprøvde barnetillegget i uførestønaden. Det gjør at enkelte får høyere uføretrygd enn de hadde da de var i jobb. Det er ikke akseptabelt. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at man vil vurdere dette på nytt senere.

Jernbanen er populær på Vest-Java.

I siste utgave av Jernbanemagasinet fant jeg en interessant artikkel: På Vest-Java er jernbanen veldig populær. Togene er fulle og togselskapet sliter med at passasjerene setter seg på taket. For å få slutt på dette har jernbaneselskapet PT Kereta Api Indonesia innført konseptet "Goal Bola-bola".

Det går ut på at de henger 20 betongkuler med en diameter på 10 cm over jernbanelinja. Toget passere like under kulene. Eventuelle passasjerer på taket vil treffe kulene.

Begrunnelse for at togselskapet ikke vil ha passasjerer på togtaket: Det kan være farlig.

Hvor er alle gamle biler hen?

Jeg ble sittende å tenke litt etter å ha lest en sak fra din side som Høyremannen Arve Kambe har lagt ut på Facebook. Saken handler om at nyere biler ville gitt færre trafikkdrepte. Dette basert på en dansk studie. Jeg gjør meg følgende tanker etter å ha lest saken:

* Arve Kambe er en luring. Han går ut med en sak om lavere engangsavgifter på biler, men billigere skal det ikke bli. Avgiften skal fordeles over bilens levetid. Det vil vel sannsynligvis bety økt årsavgift eller drivstoffavgift. Det er forsåvidt et greitt forslag det. Det vil kunne ha en annen effekt som Kambe ikke nevner, nemlig at flere eldre biler ble levert inn fordi man ikke ser bryet med å betale en høy årsavgift på en gammel bil.

* Jeg greier ikke helt å få tak på at vi har en så veldig gammel bilpark i Norge. Jeg opplever at de aller fleste biler jeg ser fremstår som moderne og relativt nye. Det er også stor forskjell på biler. Jeg er ikke der at jeg mener en tyskprodusert 2001-modell er klar for opphogging.

* Nytt sikkerhetsutstyr har også en mer begrenset betydning enn de store sprangene som blir tatt tidligere. Eksempler på dette er: Trepunkts-sikkerhetsbelte, airbager og ABS-bremser. Det er mer futt i slikt sikkerhetsutstyr enn det er i automatisk fartsgrenseleser og blindsonesensor.

* Dødsstatistikken på norske veier er det både uhyggelig og interessant å lese. I Rogaland i fjor var det store flertallet av dødsulykker i Rogaland andre typer ulykker enn kollisjoner mellom kjøretøy. (MC, sykkel og fotgjenger)

* Sånn jeg husker det er manglende bruk av bilbelte en større årsak til at ulykker får dødelig utfall enn det meste annet. Rundt 80% av alle billister bruker bilbelte. Rundt halvparten av de drepte brukte ikke bilbelte.

* Alder på bilparken som snitt av alle biler gir først et rett inntrykk dersom man korrigerer for antall kjørte kilometer. Dersom en familie har en ny bil som kjøres 20 000 kilometer i året og en 20 år gammel Volvo som brukes som nummer to bil og kjøres 5000 kilometer i året. Jeg vil ikke si at denne familien har en gammel og utrygg bilpark.

Mitt poeng er ikke å si at Kambes forslag er dårlig. Jeg vil bare peke på at det etter min mening er en del nyanser som ikke fanges opp av SSBs tall for alder på den norske bilparken om tallene skal brukes til å vurdere om norske sjåfører kjører rundt i trygge eller farlige biler. Og uansett er sjåføren farligere enn bilen.   

din side

Kva vil du kjære vesen?

Eg trur ein viktig eigenskap som stortingspolitikar er å behalde evna til å la seg irritere over tungrodd byråkrati. Det handlar både om å ta på alvor når ein får høyre om folk sine opplevingar i møte med det statlege byråkratiet og når ein sjølv opplever det.

No er eg ikkje irritert. Eg er berre forvirra. Eg har fått brev frå Statens Vegvesen. Det gjeld "varsel om registrering av kjøretøy som har skift eigar". Det forstår eg. Eg forstår og den vedlagte giroen på kroner 13 111,-

Det store spørsmålet som Statens vegvesen ikkje har greidd å forklare meg er om eg skal gjere noko meir. Det står at omregistreringa kan skje ved personleg framøte. Altarnativ kan eg postleggje dei nødvendige dokumenta. Kva dei nødvendige dokumenta er seier dei ikkje noko om. Men dei fortel i høfleg tone om mykje anna.

Eg skal ikkje omtale dette som ein kafka-prosess, men kan det vere slik at det er Kafka som har skrevet breva for Statens vegvesen?

Eg veit det vert gjort ein del for å betre måten staten snakker med borgarane på. Brevet frå Statens vegvesen bekrefter kvifor det er naudsynt å gjere meir. Eg må nok ta dette opp med Magnhild - for her trengs ein gjønnågong. Her er mitt framlegg til kva dei kunne ha skrevet:

"Gratulerer med ny bil. Den må registreres på ditt navn. Du må derfor betale den vedlagte giroen og så må du sørge for at skjemaet som du og selger fylte ut blir sendt til oss. Syns du dette ble vanskelig så kan du ringe oss eller stikke innom en trafikkstasjon, så tar vi det derfra. Lar du være å betale så får du svi."

Ukeplan 19.-25. mars.

Mandag 19. mars: Til Oslo på morgenen. Stortingsmøte som ser ut til å vare til et stykke utpå kvelden. Får besøk av Morten Josefsen som "vant" besøk på stortinget som min følger nr 1000 på Twitter. 755 følgere senere blir det gjennomført. Møte om grønne datasenter. Klokken 19.30 er det gruppemøte i Time Senterparti. Dette når jeg nok ikke. Drar hjem på kvelden.

Tirsdag 20. mars: Utbytting. Skal til Aksdal for å holde innledning for Senterpartilagene i nord-fylket på kvelden.

Onsdag 21. mars: Til Oslo. Stortingsmøte. Storfraksjonsmøte og gruppemøte. På kvelden skal Senterpartiets stortingsgruppe på besøk til OLF for å få siste oppdatering på situasjonen i oljenæringen.

Torsdag 22. mars: Storting. Besøk av og omvisning på stortinget for Aust-Agder Senterparti. Besøk fra Randaberg videregående skole. Hjem på kvelden.

Fredag 23. mars: Møtefri. Hjemmekontor.   

Sagt er sagt.

Fint oppslag å få tre dager før valget i 2009.

Jeg arkiverer papirer etter den såkalte KAA-metoden (kast-alt-alltid). Det fungerer utmerket og er både effektivt og plassbesparende. Men jeg har et unntak og det er at jeg samler på avisutklipp. Først og fremst om meg selv, men også andre aktuelle saker. Det er nyttig å ha. Ikke minst for å ha kontroll på hva man har sagt. Det er mye som er bra, men også noe som er rart og flaut. Her er noen smakebiter (med kommentar)

Stavanger Aftenblad 6. november 1998: Fylkesleder i Rogaland Senterungdom Geir Pollestad er fornøyd med at Senterpartiet har tatt dissens i saken om den veterinære grensekontrollen, selv om han egentlig skulle ønsket partiet hadde trukket seg fra regjeringen i saken. (registrerer at hjernen gradvis blir viktigere enn hjertet)

Stavanger Aftenblad 1999: I et potrettintervju sier en meget ung og velklippet Pollestad at han vil ha vindmøller på Høg-Jæren. I tillegg tror han at internett og ny kommunikasjonsteknologi vil endre arbeidssituasjonen drastisk. (vindmøllene er på plass de)

Jærbladet august 2001: Dobbelspor før bybane. Bybane bør kanskje komme seinere, men ikkje berre for bybanens eiga skuld. (klokt sagt!)

Jærbladet juni 2001: Var du populær som tenåring? -Ja, eg var nok det. (beskjeden som alltid)

Stavanger Aftenblad 30. oktober 2001: Vi må fremfor alt ikke drive noe aktivt samarbeid med den synkende skuta som heter Arbeiderpartiet, sier Pollestad. (Ja ja Geir)

Stavanger Aftenblad august 2009: "Hvis Vegvesenet gjør slike vedtak fordi reglene er for strenge, vil departementet se på reglene og forandre dem" (jeg var statssekretær i valgkampmodus som drev saksbehandling i felt. Saken ordnet seg raskt)

Dagbladet 12. juni 2010: "hadde Helge Lund (konsernsjef i Statoil. red.anm.) gitt meg en kjøkkenmaskin eller sykkel, så ville jeg ikke tatt mot det. (herlig eksempel)

Stavanger Aftenblad mai 2008: "eg elskar å ta avgjerder"

BA mai 2004: "det er ikke studentenes feil at dere ikke får nok gutter i buekorps" (Bergenstabbe nr. 1)

Jærbladet 2011: Leserbrev fra Reidar Reime: "skrekk og gru, nå lovar Geir Pollestad og Magnhild Meltveit Kleppa frå Senterpartiet meir asfaltlukt"

Men i sum er det veldig kjekt å se at ting vi har gått til valg på har vi også fått på plass. Avisutklippene er et synlig bevis på friheten som opposisjonspolitiker til å klage på alt, men i sum er det en ting som står igjen. Politikk er kjekkest i posisjon, så får jeg heller leve med at avmakt er enklere enn makt.