Monstersaken.

Saken om kraftmaster i Hardanger er blitt en monstersak. Regjeringen har ofte blitt beskyldt av politiske motstandere og de såkalte politiske ekspertene at man ikke lytter til grasroten. Men når man gjør det så beskyldes man av de samme folkene for å være svak. Det virker som om politikkens ideal er blitt å ikke ta ansvar.

Jeg kjørte i går over fjellet fra Oslo. Jeg har aldri før lagt merke til verken kraftlinjer eller master, men i går var det mange. Og jeg mener at det ikke nødvendigvis er størrelsen på mastene det kommer an på, men hvordan kraftgatene tilpasset terrenget. Ingen av disse mastene mellom Oslo og Stavanger vekker samme engasjementet som mastene i Hardanger gjør. Hardangermastene har blitt naturvernernes Mullah Krekar.

Jeg er glad for at beslutningen om å forsterke kraftnettet inn mot Bergen står fast. Kraftmaster med luftspenn er ikke et mål i seg selv, men vi må ha kraftlinjer som: 1. har stor kapasitet. 2. er sikre i drift. 3. gir mulighet for å koble på ny fornybar energi.

Så får vi se om en ny vurdering av sjøkabel viser at en sjøkabel vil gi et slikt resultat. Ingen ansvarlig statsråd eller regjering kan akseptere at Bergensregionen kommer i samme kraftsituasjon som Midt-Norge. Terje Riis-Johansen og regjeringen fortjener skryt for å fatte en beslutning. Utredninger inn i evigheten krever ikke politisk mot. Påstander om at reelle problem bare er vill fantasi, som for eksempel å påstå at Bergen ikke trenger økt overføringskapasitet, krever heller ikke mot.

Så tror jeg ikke noen ønsker monstermaster i Hardanger - og nå får vi en ny uavhengig vurdering av sjøkabel. I tillegg skal man ha en dialog med kommunene i regionen om endelig trase for den vedtatte linjen. Det er bra, fordi det er viktig at alle er trygge på at en slik beslutning fattes på rett grunnlag.

Jeg vil likevel ikke gi slipp på at videre utvikling av Hardanger ikke må være på premissene til de konserverende krefter. (nikkers-eliten) Vi skal fortsatt bygge veier, småkraftverk og industri i Hardanger. Det vil alltid være min tilnærming. For eksempel så synes turistene at en ferjetur på fjorden er hyggelig - men det har aldri vært et legitimt argument mot å bygge Hardangerbroen.

Spørsmålet om vi skal greie å "bevare Hardanger" handler for meg ikke om kraftlinjer eller ikke, men om vi greier å føre en næringspolitikk som skaper vekst og optimisme i hele landet.