I går behandlet stortinget et mistillitsforslag mot olje- og energiministeren. Det fikk ikke flertall.
Jeg ser i dag at noen etterlyser en mer ydmyk holdning fra både regjeringen og statsråden. Det er et urettmessig etterlysning. Jeg mener, i likhet med statsministeren og stortingsflertallet, at statsråden ikke har brutt informasjonsplikten, og da er det ikke rom for å være ydmyk samme hvor høy og sint stemme opposisjonen bruker.
Ydmykhet er på sin plass om en statsråd faktisk har brutt informasjonsplikten og vil unngå mistillit. Da må man krype og be om godt vær. Det var ikke tilfelle i denne saken. Og opposisjonen ville aldri kjørt et slik løp om det hadde vært sjanse for at forslaget ble vedtatt. Til det hadde de en alt for dårlig sak.
Jeg ble lite klok av debatten. Erna Solberg (H) påstod at regjeringen hadde instruert sjefen i Gassnova om hva han skulle si. Og Siv Jensen var så sint at jeg på et tidspunkt at jeg fikk assisasjoner til noen karer som bor i tennene til en som heter Jens.
Jeg opplevde at denne saken handlet om at FrP og H ikke liker at landet ikke har en FrP/H regjering. Hva saken handler om for KrF og V vet jeg ikke.
86 sa nei og 83 sa ja til mistillitsforslaget etter 7 timers debatt. Og ute i verden skjelver økonomien, men det var det ikke så mange som brydde seg om i vårens store budsjettdebatt.
lørdag 19. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar