Lyntog

Vi har lenge hatt en debatt om lyntog i Norge. Det ble utredet, men lagt bort da Stortinget behandlet forrige nasjonal transportplan. Det var andre samferdselsinvesteringer som måtte prioriteres først. 

I Rogaland Senterparti er det også et stort engasjement for lyntog. Senterungdommen er en pådriver. Jeg har også tidligere vært svært positiv til å bygge ut lyntog, men er nå kritisk til en slik investering. 

Siden Rogaland Senterparti har vedtak for så stemte jeg for lyntog på landsmøtet. Siden stortingsgruppa ikke er for så stemmer jeg mot lyntog i stortinget. Det kan være en krevende øvelse. 

Jeg har bestemt meg for å ta en fornyet vurdering av mitt standpunkt og starter derfor med blanke ark og fargestifter. Så jeg vil utfordre noen til å gi meg svar på følgende spørsmål til å starte med: Og jeg bruker litt lokale eksempler som utgangspunkt.

Selskapet Norsk Bane er svært offensive og jobber aktivt for lyntog. I mine møter med Norsk Bane slår det meg at ingenting er problematisk med bygging av lyntog. Det er lønnsomt, knapt arealkonflikter og egentlig ikke dyrt. De bruker Deutsche Bahn (DB) svært aktivt som faglig alibi. 

1.) Mener selskapet DB at alt Norsk Bane fremfører er 100% faglig dokumentert og går selskapet god for all informasjon som ligger på nettsidene til Norsk Bane? 

2.) Siden prosjektet er svært lønnsomt vil da DB kunne bygge ut og drifte en høyhastighetsbane i Norge uten statlige tilskudd til drift og investering. Det kan for eksempel gjøres slik at banen går vederlagsfritt tilbake til staten etter 50 år. 

3.) Er det teknisk mulig å bygge ut en bane som frakter meg fra Oslo til Bryne på 2,5 time inkludert flere stopp underveis? 

4.) På et møte jeg hadde med Norsk Bane hevdet de at det var rimelig uproblematisk og med lite konflikter å bygge en høyhastighetslinje over Jæren som både ivaretok lokaltogtrafikken og mulighet for å kjøre i 300km/t. Hvilken betydning vil det ha for jordvern og tettsteder med en slik jernbane? 

5.) Det er tegnet inn en rekke stasjoner på Norsk Bane sine kart. Brusand er en av disse. Det står på sidene at de minste stasjonene skal få minst en avgang i timen. Brusand har i dag rundt 500 innbyggere. Finnes det i Europa i dag andre eksempel på at så små steder har betjening av lyntog. Og der avstanden til nærmeste stasjon er noen få km unna? Det vil i så fall gi et bedre tilbud fra Brusand til Oslo enn det er med fly fra Stavanger til Oslo i dag. 

6. Hvor mange tunneler vil det være mellom Stavanger og Oslo og hvor lange er de ti lengste? 

7. Vil prosjektet fra byggestart og til det har vært i drift i 20 år gi et positivt miljøregnskap? Og hvordan vil dette påvirkes om man lykkes med å redusere utslippene fra luftfarten for eksempel ved bruk av mer effektive fly og biodrivstoff. 

Det hemmelige dyrepolitiet

Kan det være rikets sikkerhet som står på spill siden Sylvi Listhaug ikke vil offentliggjøre et notat med mandat for en utredning om dyrepoliti? Eller er det rett og slett et nytt hemmelig politi som planlegges? 

Pressen får ikke innsyn. Listhaug selv mener hun har offentliggjort mandatet. Men hun har bare offentliggjort den delen av dokumentet som hun mener bør være offentlig. Resten blir foreløpig holdt hemmelig.

Jeg har begjært innsyn i dokumentet med hjemmel i Stortingets forretningsorden paragraf 74. Da har statsråden tre dager på seg til å levere ut dokumentet. Landbruksministeren brukte en arbeidsuke og kom ikke frem til noen konklusjon. Derfor fikk jeg et foreløpig svar om at jeg vil få et svar. 

Det er for meg totalt ubegripelig hva som kan stå i dette dokumentet som er så hemmelig at Stortinget ikke kan få vite det. Det er tross alt snakk om et dokument til offentlige etater som skal utrede organisering av offentlig virksomhet. Det er informasjon som ikke skal eller bør holdes hemmelig.  

Hva tror jeg det står i dokumentet? Det er ikke godt å si og sannsynligvis ville det ikke vært noen sak om statsråden og regjeringen hadde praktisert reell åpenhet. Jeg tror det står noe der som ikke stemmer overens med historien om utredningen som er fortalt til offentligheten. Informasjon som det vil være ubehagelig om kommer ut. Men jeg vet ikke. 

Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg får innsyn i det dokumentet. Det er viktig at Offentlighetsloven er og skal være et redskap for åpenhet - ikke et virkemiddel for å sikre bekvemmelighet og partifred i FrP.