mandag 30. desember 2013

Den store bløffen om FrP og 50%


Den største politiske bløffen denne høsten er historien om Fremskrittspartiets 16,3 %. 

Vi får ikke til mer i regjering fordi vi ikke fikk mer enn 16,3 % oppslutning i valget. De kuttet for eksempel 25 milliarder i bompenger i sitt alternative nysalderingsbudsjett i fjor. De foreslo 45 milliarder mer årlig til samferdsel i juni. Når Solvik-Olsen nå teller opp ser han at han har innført bompenger for 1,5 milliarder og så har han slettet bompenger for 800 millioner. Men pyttsann: Vi fikk ikke mer enn 16,3 %. Slik er det på mange områder. 

Hadde altså FrP fått 50 % av stemmene så ville de i følge seg selv levert alt av politikk som de lovet før valget både på samferdselfeltet og alle andre områder. Det er etter mitt syn høstens største politiske bløff. 

Siv Jensen sa dette i finansdebatten om oljepengebruken: "Jeg mener at det budsjettet som blir vedtatt av Stortinget i dag, er et budsjett som er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi." Når det gjelder pengebruken samlet sett ser FrP altså ingen grunn til å øke denne utover det som ble vedtatt.

I tillegg har alle de fantasifulle inndekningsforslagene FrP har brukt tidligere år blitt destruert. Hadde det vært hold i inndekningsforslagene ville selvsagt både H og alle andre parti i posisjon omfavnet de. For:

Hvem sier nei til mer effektiv drift av byråkratiet? 
Hvem sier nei til færre uføretrygdede og generelt friskere befolkning uten å kutte i ordninger? 
Hvem sier nei til mer skattepenger inn som følge av mer effektiv innkreving? 

Ingen, med unntak av fagligheten. Tiltakene fungerer kun som inndekning i populistiske partiers alternative statsbudsjetter. 

Så da skulle altså Solvik-Olsen ordnet 70 milliarder mer til samferdsel innenfor den vedtatte budsjettramme og med krav om realistisk budsjettering. Det hadde FrP ikke fått til. Og på tilnærmet alle politikkområder, med unntak av landbruk og verdens fattigste, har FrP lovet mer penger. Det går ikke sammen. 

Mitt beste tips er at både landet og FrP burde være glade for at FrP ikke fikk mer en 16,3 %. Nå kan partiet vise til noen hundre millioner ekstra til det ene og det andre. Når inndekningen skal begrunnes er det alltid noen andre å skylde på. Så blir det spennende og se hvor lenge statsministeren synes det er fint å ha med seg et parti som bare er 16,3 % ansvarlige for regjeringens politikk. 

søndag 22. desember 2013

Uklart om snøskuter

Regjeringen har bestemt at alle kommuner som vil det skal få være med i prøveordning med lokal forvaltning av snøskuter. 

Det er en utvidelse av forsøksordningen som forrige regjering satte i verk. Ordningen er lik, men antall kommuner er økt fra 40 til over 100. I tillegg er det varslet at det skal komme en endring av lov om motorferdsel i utmark raskt. Forsøket skal altså ikke gjennomføres og evalueres før loven endres. 

Dette reiser to vesentlige spørsmål: Har regjeringen tenkt på hvordan de to prosessene skal gjennomføres og hva har de i så fall tenkt? 

Det er også reist spørsmål om en så omfattende endring som det er tale om kan hjemles som forsøksordning. (forsøkslova)

Regjeringen ved miljøvernminister Sundtoft svarer klart på alle spørsmål i saken. Det er bare en ulempe ved de klare svarene: De er ikke mulige å forstå. 

Her er et eksempel: http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=58697 

Jeg spurte om mulige prosesser. Det fikk jeg ikke svar på. Det sies at erfaringer fra forsøket skal brukes i lovarbeidet, men ikke hvordan. 

Det er verdt å merke seg at som opposisjonsparti så fremla representanter fra H og FrP representantforslag om saken. Der var tvilen mindre. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-236/ 

Senterpartiet ønsker lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Vi ønsker ikke frislipp. Det er heller ikke det lokal forvaltning er. 

Men vi skulle ønske at regjeringen var i stand til å kommunisere tydelig og forståelig. I tillegg fjerne tvilen om forsøksorningens lovlighet. Senterpartiet mener et bredest mulig flertall på Stortinget bør være et mål i en sak som vekker så mye følelser hos så mange. Da kan vi ikke ha en regjering som ikke gir Stortinget forståelige svar på de spørsmål stortinget har. 


fredag 20. desember 2013

God jul

Eg vil takke alle trivelege folk eg har møtt i 2013 med ønske om ein god jul og eit godt nytt år. 

Det har vore eit innhaldsrikt år i politikken. I samferdselsdepartementet fekk eg lov å vera med på å lage ein særs god nasjonal transportplan. Valkampen var hektisk, men triveleg. Resultatet vart så me håpa på i Rogaland- Senterpartiet sikra eit fast mandat frå fylke.  

Hausten har vore utfordrane med regjeringsskifte og ny rolle for meg og Sp: opposisjon. No har stort sett den nye regjeringa skulda det meste på den forrige regjeringa og sine samarbeidsparti V og KrF i stortinget. Over nyttår startar kvardagen for dei - og då må sjølv FrP ta ansvar. Ein kan over tid ikkje sitta litt i regjering. Anten så gjer ein det eller så gjer ein det ikkje. 

Det har vore ei frisk tid og i Senterpartiet. Sjølv om andre parti gjorde langt dårlegare val enn oss, så har me nok ved å starte ein stor evalueringsprosess pådrege oss meir negativ merksemd enn det som var naudsynt. Eg meinar likevel at det var rett å gjera det - me må granske oss sjølv for å læra. Sjølv om det er ubehageleg når det står på. 

Eg har ikkje sendt julakort til lokallagsleiare, ordførare, organisasjonar og andre folk dette året. Eg har i staden sendt julakort til alle medlemmar i Rogaland Senterparti over 80 år. Eg vonar dei set pris på det.

Eg ser fram til 2014 og nye oppgåver for Rogaland, landet og Senterpartiet. 

Med ønske om ei god jul og eit godt nytt år.  

søndag 1. desember 2013

Statsråden som ikke vil svare.

Ketil Solvik-Olsen lovet, etter han hadde blitt samferdselsminister, at bilistene i Ryfast skulle spare milliarder på nye og bedre lånebetingelser i prosjektet. Jeg etterlyste hvilke rentekostnad prosjektet hadde med dagens rentevilkår og hvordan han skulle redusere regningen med milliarder. 

Det kan bli en tøff jobb for han. For om dagens rentevilkår holder seg gjennom prosjektets bygge og nedbetalingstid blir renteregningen på 800 millioner. Men statlig garanti ble pekt på som et tiltak han ville innføre. I dag har prosjektet kommunal og fylkeskommunal garanti. Det er en svært god sikkerhet som gir tilgang til lave renter. 

Jeg etterlyste hvor mye det å innføre en statlig garanti ville redusere renten. Det hadde han ikke noe svar på. Til tross for dette blir løftet om statlig garanti til veiprosjekter omtalt på ny av H og FrP i transportkomiteens innstilling til statsbudsjettet. 

Jeg forstår ikke hvordan de kan skryte så mye av et tiltak når han ikke kan si noe som helst om hvilken gevinst det vil gi. Han skryter stadig av alle utredningene som finnes i skuffene i departementet. Det burde jo da finnes en vurdering av dette tiltaket også - og i så fall må han dele den informasjonen med Stortinget om vi etterspør den. 

Ut fra det jeg forstår vil det å gi en statlig garanti bety svært lite for rentevilkårene. En garanti fra staten er selvsagt noe av den beste garanti som finnes, men jeg tror lånegiverne også har stor tillit til kombinasjonen av fylkeskommunal og kommunal garanti. 

Det kan foreløpig virke som Solvik-Olsen har vært vel høy og mørk i sine løfter til Ryfastprosjektet. Eller er det dette som betyr å ha byttet retorikk, men ikke politikk. 


onsdag 27. november 2013

Har fremmet forslag i Stortinget om å beholde «ostetollen»

For å sikre et levende landbruk i hele landet trengs et effektivt tollvern. Den forrige regjeringen skjerpet tollvernet for ost, storfekjøtt og lam med virkning fra 1. januar 2013. Samtidig ble de tollfrie kvotene økt slik at nordmenn som ønsker å nyte utenlandske spesialoster ikke skulle bli rammet av dårlig utvalg og høye priser.

Den blåblå-regjeringen har nå varslet EU om at de vil sette i gang en prosess med å reversere dette. Geir Pollestad, Marit Arnstad, Trygve Slagsvold Vedum og Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet har nå fremsatt et forslag i Stortinget om å ikke svekke tollvernet.

-Senterpartiet kan ikke se at det er flertall i Stortinget for å svekke importvernet som er så viktig både for landbruket og for matindustrien i hele Norge. Vi går ut fra at Venstre og KrF sammen med AP og SV vil sikre flertall for vårt forslag, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp).

Her er link til forslaget:
http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2013-2014/dok8-201314-011/

 -Regjeringen er villig til å ofre tusenvis av arbeidsplasser i Norge utelukkende av ideologiske årsaker og for å bli populære i Brussel. Senterpartiet synes det er synd at regjeringen ikke står opp for norske interesser og norske arbeidsplasser. Dette vil ramme matproduksjonen hardt både i sentrale strøk og i distriktene. Det kan ikke Senterpartiet akseptere, sier Pollestad.

lørdag 23. november 2013

Regjeringen handlet før den tiltrådte

Gjennomføringskraft er blitt det store honnørordet til regjeringen. De tar alle virkemidler i bruk for å fremstå som handlekraftige. Samferdselsministeren sier "regjeringen har innført nye krav til vinterdekk og mønsterdybde...osv" 

Jeg tar det utgangspunktet at når en statsråd sier "regjeringen" så mener han den regjeringen han selv er en del av. Og i så fall bløffer Solvik-Olsen om kravene han påstår å ha innført. I følge lovdata trådte disse endringene i kraft 30. august 2013. Da het statsråden Marit Arnstad og regjeringen Stoltenberg 2. http://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-08-30-1038 

Det er bra at kontrollvirksomheten styrkes med 3 mill. Dette er også litt kreativt, for departementet flytter pengene fra post 30 til post 23 og går med full hornmusikk til stortinget. Men da statsbudsjettet for 2013 ble vedtatt stod det som vanlig at pengene under post 30 kan nyttast under post 23. Det er altså fullstendig unødvendig å gå til stortinget. Det kritikkverdige er at stortinget nå skal engasjere seg i detaljer i interne prioriteringer hos statens vegvesen bare fordi FrP skal synliggjøre at de gjør noe. Og la meg understreke: Det er bra at kontrollene øker, men det blir mye byråkrati kun av PR-hensyn. 

[Statsråden hevder på twitter at de 3 mill er nye penger. Jeg skal gi han delvis rett i det. Pengene som er omdisponert er i prp pekt ut til å komme fra de 500 som er tilført. Men jeg har rett i at 3 mill kunne vært tilført post 23  fra post 30 uten å gå til stortinget. Derfor lar jeg tekst stå med denne kommentar. Det er uansett snakk om en hale i slaktetida og formålet er bra og viktigst: absolutte krav gjør at det blir mulig å gjennomføre effektive kontroller på grensen.] 

lørdag 2. november 2013

Lobbyregister

Spørsmålet om lobbyvirksomhet er på nytt løftet opp på den politiske dagsorden. Det er uklarheter rundt landbruksminister Sylvi Listhaug som er årsaken. Nå mener jeg at problemet med Listhaug ikke er listene hennes, men politikken hun og regjeringen sier de skal føre. 

Men i avisredaksjonene har de ett svar på hvordan dette med lobbyvirksomhet kan bli mer oversiktelig/kontrollert: Lobbyregister! Jeg er ikke overbevist. 

Jeg sier det fordi jeg i ett år førte et lobbyregister på bloggen min over alle møter jeg hadde. Det var fint det, men problemet var at det langt fra ga en fullstendig oversikt over den påvirkningen jeg ble utsatt for. Jeg registrerte alle avtalte møter på og utenfor Stortinget, men ikke telefoner, brev, eposter, konferanser og tilfeldige møter med folk. En halv åpenhet er verre enn ingen åpenhet. 

Jeg tror det må være opp til den enkelte representant og vår kontrakt med velgerne som er avgjørende. Vi får ta ansvar selv for den kunnskap, argumentasjon og påvirkning som vi blir utsatt for. 

Skal man gjøre noe som vil kunne ha reell betydning så er det større grad av offentlighet rundt møter og reiser i departementene. Her er det enklere å få det til rent praktisk, politikerne her er ikke folkevalgte og man sitter med ansvar for enkeltavgjørelser. 

Så mitt standpunkt er: 1. Legg tilrette for at hver enkelt representant på Stortinget kan føre lobbyregister. 2. Innfør offentlighet rundt alle møter og reiser i departementene. 

Og ja: Jeg mente det samme for ett halvt år siden og:) 





torsdag 31. oktober 2013

Unfair kritikk frå KrF Solheim.

I dag har eg vore på konferanse med KS i Rogaland. Her var ordførere, rådmenn, fylkespolitikere og stortingspolitikere fra Rogaland samla. I debatten kom KrFs Ellen Solheim med kritikk av at Rogaland får en for liten andrl av pengene som i transportplanen er satt av til å fikse opp fylkesvegane. 

Disse pengene er i nasjonal transportplan fordelt ut frå ei kartlegging av det faktiske etterslepet på fylkesvegane som Statens vegvesen har gjort. Dette fekk brei støtte i Stortinget under handsaminga av transportplanen. 

Kvifor er då Ellen Solheim så opprørt over dette? Og har ho grunn til det? 

I kveld har eg vore inne på videoarkivet på Stortinget og sjekket ut saken. Under høyringa i transportkomiteen stilte saksordførar for transportplanen, Bjørnflaten, eit konkret spørsmål til vestlandsrådet om dei ynskte at pengane skulle fordelast ut frå Statens vegvesen si kartlegging. Det svara fylkesordførar i Møre og Romsdal bekreftane på og komiteleiar Hareide kommenterte nikking frå dei andre fylkesordførarane i panelet. 

Så Ellen Solheim (KrF) er altså sterkt kritisk til ei løysing som Rogaland fylkeskommune sjølv har sagt dei er samde i. "Nokon har snakka saman" er eit vanleg uttrykk. Her trur eg hellar nokon må snakka saman. 

Kæ æ dæ lov å klaga på

Æg får en del spørsmål om keffor me kritisere den nya regjeringå før de he fått lov te å visa seg fram. Og æ dæ ikkje en uskreven regel om atta regjeringå æ freda i hondre dage. 

Svare æ både ja og nei. 

Ei regjering ska få ei stonn på seg å levera politikk. Dæ betyr atta me ska ikkje nå kan forventa at Segwayen æ lovlige. Dæ må de få ei stonn på seg for å gjønnåføra. Det trur eg dei fleste er enige i. Me forventa heller ikkje at køane på motorveiene ska forsvinna det fyssta året. 

Men når en minister seie noge dumt. Eller går inn for en politikk så en æ uenige i, så æ dæ bara å fyra laust uden å tella te hondre. 

Så merke eg meg at di he vorte nokså hårsåre oppe i samferdselsdepartementet. De meine at me ikkje kan kritisera dei for løftebråde om bompenga. For osse så va bompenga noge me brukte fordæ me var meir mod dårlege veie enn mod bompenga. Når FrP sa i valgkampen at om dei kom i regjering så sko bompengane forsvinna (uden forbehold) så kan me frista litt i de når me nå ser at de ikkje får det te i dæ heila tage. 

Det me sjølsagt ikkje vil kritisera er om landbruksministeren ikkje greie å kutta 5 milliarda i støtte te landbruge, men kun ende opp på to eller tri milliarda. Eller om arbeidsministeren ikkje svekke arbeidstagarane sine rettigheda så møje så de he lovt. 

Dæ så uansitt æ viktig æ atta me au huse på å seia kæ me vil. Dæ va ikkje alltid opposisjonen så flinke te i dei åtta føre årå. Dæ må me husa på. 

Eg haore på ptoen på radioen atta dæ va stadigt flaire så brogte dialekt på sosiale media, så då æ dæ au prøvd ut. 


tirsdag 29. oktober 2013

Kvifor bør ein vere med i eit politisk parti

Mykje av valkampen handlar om kven som skal få kva. Prioritering av og omfordeling pengar er ein viktig del av politikken. Eg meiner likevel at eit levande demokrati krev noko meir av oss. 

Politikk og politiske parti er ikkje ein butikk der ein skal gå for å få noko og der ein vel det partiet som har det beste tilbodet. Med Framstegspartiet si nyvunne erfaring frå regjeringskontora så trur eg det er eit rom for å ta eit oppgjer med politikken som der ein ropar ut: "røyst på meg så skal du få billegare bensin og sprit" No ser ein at det berre var eit lokketilbod. 

Politisk arbeid handlar om å gje noko til fellesskapet utover skattepengane. Det handlar om å søke saman for å få kunnskap og for å drøfte tanker og ideer som ein har. Ein skal både seie sitt og lytte til kva andre har å seie. I Noreg er det tradisjonelt dei politiske partia som har denne rolla, men sjølvsagt pågår det ei minst like viktig demokratibygging på mange andre område som idrettslag, lokalhistoriske foreningar, på arbeidsplassen og rundt kjøkkenbordet. 

Eg meiner å sjå ei utvikling der dei politiske partia har utvikla seg til salskontor for partiet sine standpunkt. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det som har hatt mest å seie for mitt politiske virke er det tilbodet som partiet har gitt i form av kurs i Senterungdomen og studieringar. 

For mange år sidan hadde Senterpartiet ein studiering som ein kalla "aksjon lokalsamfunn". Eg vart sett opp i ein studiering om eldreomsorg. Det var kaffi, kringla og god drøs. Men me måtte bidra - og det vesentlege var ikkje kva partiprogramet sa, men kva me meinte. Det me diskuterte skulle ikkje ende opp i eit stortingsvalsprogram eller i eit framlegg i Stortinget. Det skulle bare sveve rundt i stova der me sat saman med lukta av kaffi, kringla og ein mogleg eim av fjos. 

I ei tid med resultatmålingar, effektivitet og hastverk må ein ikkje gløyme at demokrati er slow motion. Og at det ikkje er uviktig det ein kan læra av andre. Truleg har alle mennesker meir kunnskap inne i seg enn dei fleste bøker. 

I ein profesjonalisert politikerkvardag full av OPS, CCS og mandat i tryggleiksrådet så er det fort gjort å ikkje sjå kor viktig grasrota er. Kva styrke og kraft som ligg i grasrota når den reiser seg. Den 50 år lange norske EU-kampen er eit døme på kor hjelpelaus eliten er når grasrota vakner til kamp. 

Kva var poenget for meg med å skrive dette: Det var eit forsøk på å få deg til å melde deg inn i Senterpartiet. Ikkje fordi me skal gje deg betre råd og eit finare smil, men fordi me treng deg og dine meininger. 



lørdag 26. oktober 2013

Lesarbrev om sundagsopne butikkar

Slå ring om heilagdagsfreden. 
Den nye regjeringa seier dei vil ha sundagsopne butikkar. Dette for å gje folk fridom til å handle når dei måtte ynskje. Senterpartiet vil gå mot ei utviding av høvet til å halde ope på sundagar. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti vil det same, men eg stussar på grunngjevinga som partiet nyttar. 
På KrF sin nettstad kan ein lese fylgjande frå partileiar Hareide: "Å unngå søndagsåpne butikker er først og fremst viktig av hensynet til arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov. Dessuten er dyrt for samfunnet." 
Eg er heilt samd i at det er to gode grunngjevingar, men det viktigaste argument mot sundagsopne butikkar, heilagdagsfreden, er totalt fråværande i saka på KrF sin nettstad. Eg meiner det er godt oppsummert i paragraf 1 i lova som regulerer dette: "For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov."
Eg synest me skal ha rom i debatten for å seie at me ikke ynskjer at sundagen skal vere som andre dagar. Saka handlar ikkje berre om logiske argument, men at me har respekt for det tredje bodet som seier at ein skal halde kviledagen heilag. Eg trur KrF er samde i det, men at dei berre har gløymt seg litt bort.

fredag 25. oktober 2013

Innlegg trontaledebatt 23.oktober 2013

Uten hensyn til hvilke prioriteringer regjeringen har valgt å gjøre, er klimautfordringen vår største oppgave.

En viktig del av klimaløsningen er energi. Senterpartiet mener vi både kan og skal ha økt produksjon av fornybar energi framover. Derfor har den rød-grønne regjeringens innsats for å løfte fornybar energi gjennom elsertifikat, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen og satsing på forskning og utvikling av ny teknologi vært nødvendig av hensyn til både næringslivet og miljøet.

Det er bred enighet blant alle partier om å satse på fornybar energi, men jeg opplever at denne enigheten slår sprekker når realitetene kommer for en dag. En kan ikke være for vindkraft, men imot vindmøller. En kan ikke være for vannkraft, men imot demninger og rørgater. En kan ikke være for bioenergi, men imot skogsbilveier og aktivt skogbruk. Og kraftlinjer må en ha. Det skaper debatt. Den debatten tar Senterpartiet, og vi vil stå på for å øke kraftproduksjonen. Det vil medføre inngrep i naturen. De må gjøres så skånsomt som mulig.

En forutsetning for dette er at de lokalsamfunnene som bærer byrden med fornybarenergiproduksjonen, også skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen som skjer. Det gjelder for alle typer fornybarproduksjon.

Et annet sentralt spørsmål er hvordan vi benytter den energien vi produserer. Den må gå til å erstatte andre energiformer som kommer dårligere ut i klimaregnskapet.

Transportsektoren er ett sentralt felt. Vi er i ferd med å lykkes når det gjelder bilparken. Vi får snart batteridrevet ferje på Sognefjorden. Vi er på god vei når det gjelder transportsektoren. Jeg mener det er viktig framover å styrke Transnova ytterligere som et statlig virkemiddel for å legge om energibruken i transportsektoren.

Energisparing i boliger og i næringslivet er også helt avgjørende. Enova, som et ubyråkratisk, effektivt virkemiddel som spiller på lag med næringslivet, må styrkes framover.

Kraftkrevende industri i Norge er god miljøpolitikk. Den rød-grønne regjeringen nektet å skrote industrikraftregimet. Til tross for sterk motstand fra EU mot framlegg til gode norske løsninger har en greid å utnytte handlingsrommet innenfor EØS til beste for industrien. Det er også mulig, etter Senterpartiets syn, både å levere energi, strøm, til Europa og sikre rimelige priser for norsk industri og norske husholdninger.

tirsdag 22. oktober 2013

Innholdsløst fond

I Regjeringserklæringen til regjeringen Solberg står det: 

Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.

Dette høres veldig fint ut, men betyr det noe i praksis? Er det en smartere og mer moderne metode som vil gi både mer penger til infrastruktur og mer effektiv utbygging av infrastruktur? Eller er det bare et innholdsløst retorisk grep? Det er nok kun på det siste spørsmålet at svaret er ja. 

Når et slikt fond er på plass med 100 milliarder i år 2018 eller 2019 vil det gi en årlig avkastning til infrastruktur på rundt 4 milliarder kroner. Det er mindre enn 10 % av det som etter gjeldende transportplan skal brukes til veg og bane hvert år. De resterende 90 % må bevilges over statsbudsjettet. Bompenger kommer i tillegg. Fondet garanterer på ingen måte nivået på bevilgningene til samferdsel. Avkastningen fra "oljefondet" reduseres tilsvarende, så forslaget skaper heller ikke mer penger. 

Kunne et fond vært innrettet på en måte som ga effekt? Ja, dersom det var på 1000-1500 milliarder. Det kunne også hatt effekt om avkastningen hadde vært øremerket en snevrere oppgave. For eksempel rassikring eller vedlikehold av fylkesveier. Poenget er at et fond ikke har noe effekt før det fullfinansierer den oppgaven det er opprettet for. 
Regjeringen må lengre ut på landet med infrastrukturfondet

lørdag 19. oktober 2013

Store muligheter for samferdsel

Det kommer til å bli noen hyggelige år for FrP i samferdselsdepartementet. Frp gikk få dager etter valget på to blanke nederlag for sin samferdselspolitikk. 1. bompenger skal brukes på omkring samme nivå som i dag. 2. handlingsregelen skal følges. 

Det ser heller ikke ut som om det 
kommer en helt ny transportplan. Det er bra for de har arvet en svært offensiv og moderne transportplan. Det er svært vanskelig å finne tiltak som oppfyller følgende to krav: 1. Ikke står i den vedtatte planen. 2. Vil bidra til mer vei og bane. 

Forslaget om et eget fond er nytt, men vil ikke bidra til mer vei og bane. Det er ren symbolpolitikk. Et fond på 100 milliarder vil kunne gi en avkastning på for eksempel 4% eller 4 milliarder kroner. Dette er en liten del av det totale vegbudsjettet. Og det har ingen betydning om pengene kommer fra fondet eller bevilges slik de resterende 90% av samferdselspengene gjør. 

Forslaget om å øremerke deler av bilavgiftene til samferdselsformål er litt i samme gata. Om pengene kommer fra en spesiell avgift eller fra inntektsskatt eller utbytte fra NSB spiller liten rolle. 

Dette ville selvsagt stilt seg annerledes om samferdsel skulle vært fullfinansiert på denne måten. Da hadde man hatt en modell som lignet mer på det man har i luftfarten. 

Det er ikke noe galt å gjøre disse to grepene, men det er ikke noe som vil gi Norge autobahn før påske. 

Å etablere et eget veiselskap skal jeg heller ikke dømme for hardt, siden jeg foreslo det samme i forbindelse med programarbeidet i Senterpartiet. Selskapet skal imidlertid kunne ta opp lån. Det vil enten være en fiks måte å omgå handlingsregelen på eller skyve regningen til fremtidens skattebetalere. Det bør ikke gjøres. 

Så skal staten garantere for bompengeselskapenes lån. Det vil ikke gi mer enn helt ubetydelig lavere rente, men er heller ikke dumt. Det vil også bli mer logisk når vi får færre bompengeselskaper slik den rødgrønne regjeringen bestemte. Og forslaget om statlig garanti er tråd med Senterpartiets partiprogram. 

Så skal de bruke OPS. Offentlig Privat Samarbeid. Her er gjennomføringsstrategien klok. Stoltenberg 2 tok den metoden i bruk for utbygging av E6 Helgeland. Finansieringen derimot er dyr og skyver regningen fremover i tid. Men dette er en ideologisk greie for Høyre. Så da må vi bare sørge for at de velger rett strekning og første prosjekt bør bli E39 Ålgård -Søgne. 

Oppsummert: greier FrP å gjennomføre vår transportplan så vil det være svært bra. Vei og bane koster. De må være villige til å prioritere feltet for å finne de pengene som trengs i transportplanen. Det er ikke noe hokkus pokkus i regjeringsplattformen som gjør at tempoet vil øke eller kostnadene stupe. 


onsdag 16. oktober 2013

Energi og miljø

Senterpartiets stortingsgruppe har bestemt at jeg skal være partiets mann i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Det var høyt oppe på ønskelisten min og jeg ser frem til å jobbe med feltet. 

På begge områdene har de fleste partier fine formuleringer om hva man vil oppnå. Det blir alltid verre når politikken skal konkretiseres. "Vi må forurense mer for å få ned utslippene" er en dårlig leveregel. 

Det aller viktigste vil være å sikre at den store utbyggingen av fornybar energi fortsetter. Og jeg vil også jobbe med hvordan vi bruker strømmen vår til å gjøre samfunnet mer miljøvennlig. 

Olje- og gass vil være en viktig næring for både Rogaland og Norge i lang tid fremover. Jeg ble på et møte med stortingsbenken og oljenæringen i forrige periode presentert som "den eneste som ikke tilhører menigheten". Bakgrunnen var motstanden mot å åpne Lofoten og Vesterålen. Jeg registrerer nå at både Bent Høie og Solvik-Olsen sitter i en regjering som har "fredet" områdene. 

For Senterpartiet vil balansen mellom vern og bruk alltid være viktig. Vern er et virkemiddel - aldri et mål. I tillegg kommer det nok til å bli mye oppmerksomhet på rovdyr. 

Det blir spennende tider. Ser frem til å komme i gang. Og selvsagt vil jeg som Senterpartirepresentant for Rogaland jobbe med alle saker som er viktige for fylket. 

torsdag 3. oktober 2013

E39 Ålgård-Søgne: Det perfekte OPS-prosjektet!

Den nye regjeringen har lovet å bruke mer penger på samferdsel enn det som de rødgrønne partiene har lagt opp til i den vedtatte transportplanen. Jeg mener selvsagt at vår plan for de neste ti årene er svært god. Men jeg registrerer følgende budskap på FrPs nettsider: 

"Dersom det blir regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg, er de borgerlige partiene enige om at det ikke tar mange månedene før transportplanen som legges fram neste uke, blir skrotet" [20. mai 2013 er datoen til saken, så jeg antar at det vises til stortingets innstilling i saken] 

Når nye prosjekter nå skal realiseres så vil jeg mene at E39 Søgne-Ålgård er et svært godt prosjekt til å organiseres som et OPS-prosjekt/sammenhengende utbygging i en eller annen form. OPS er en dårlig løsning, men skal man først benytte det så taler følgende for at E39 Søgne-Ålgård er helt i toppen når det gjelder strekninger som er egnet for en slik utbygging. 

- strekningen er passe lang. (190km) Kan ikke defineres som klatt. Vegen er i tillegg en del av ferjefri og opprustet E39 mellom Kristiansand og Trondheim. 

- strekningen er svært ulykkesutsatt og er ofte stengt på vinterstid. 

- strekningen har kommet passe langt i planleggingen. Gjennomført KVU/KS1 for hele strekket. Ingen fare for overinvestering ved bygging av smal firefeltsveg. 

- "Enkelt" terreng å bygge i. Liten risiko for entreprenørene/finansieringsselskapene. Tilsvarende det som er i OPS-prosjektene Grimstad-Kristiansand og Lyngdal - Flekkefjord. 

- Entreprenørmarkedet særlig på Sørlandet har kapasitet. 

- Lite sannsynlig at det vil bli store protester på en statlig plan for strekningen.

- Strekningen Kristiansand - Søgne og Ålgård - Stavanger ligger inne i NTP og bør ikke inkluderes i OPS-prosjektet. 

Eneste argument mot er at det ligger et eksisterende OPS-prosjekt på strekningen. Jeg mener denne delen ikke trenger utbedring nå, men det er vel også mulig å forhandle frem en avtale for å slå sammen prosjektene. 

Så i den nye transportplanen er det bare å sette i gang. Og nå er også FrP blitt for bompenger så tror jeg faktisk dette kan bli en realitet. Om H og FrP nå gjør det de har lovet å gjøre. 


søndag 1. september 2013

Kua og advokaten

Det er mykje merksemd kring prisen på mat i Noreg. Høgre og Framstegspartiet vil svekke tollvernet for å gje oss billigare mat. Ein liter mjølk kostar rundt 13 kroner. Er det dyrt eller billeg? Kua skal melkes, mjølka køyrast til meieriet der den vert både pasteurisert og homogenisert før den vert tappa på kartong og køyrd til butikken. 

Ein kan til dømes spørre kor mykje får av ein advokat for 13 kroner. Ein advokat kostar 2500,- kroner for ein time. Så det er vel det som det koster å seie "hallo" på telefon til eit advokatkontor. Men for å spørre motsatt: Kor mykje mjølk får ein for det ein time hjå ein advokat kostar? Det vert 192 liter mjølk. Fem kyr treng eitt døgn for å produsera denne mjølka. 

Sidan eg sjølv er jurist så skal eg ikkje gjera noko vidare utgreiing av advokater og kyr, men spørre: Er 13 kroner for ein liter mjølk dyrt? 

Er denne samalikninga rett? Sjølvsagt ikkje. Mjølkeprisen er inkluder moms. Dei 2500 kronene for advokaten er utan moms. 

Det er kanskje ikkje så rart at maten kostar litt i eit land der alt anna er dyrt. 

lørdag 24. august 2013

Dalanetur

Kjekk valgturne i Egersund og på Vikeså. 

Politisk debatt på torget er bra greier. Klippenbergen som møteleder var litt hard på meg i noen saker. Det var nok bare for at han skulle være helt trygg på at det var lurt å stemme Senterpartiet. 

Hadde også en fin runde i Vikeså på debatt arrangert av Dalane Senterungdom. Selv om de fleste i salen nok alt hadde partivalget klart. Men politikere er politikere - så diskusjon ble det. 

Til slutt ble det litt filming og moro med Dalane Senterungdom. Spent på resultatet. 


fredag 23. august 2013

Når spikeren skjelver av sinne

Når folk blir rasende og usaklige har du truffet spikeren såpass på hodet at tærne blir ømme:) Det skjedde i går på debatt på Karmøy. Da jeg lurte på hvordan H og FrP skulle bli enige om finansieringen av Rogfast. Og at om de to  fikk flertall og ikke greidde løse dette så ville prosjektet stoppe opp. 

Det var noen realiteter Kambe ikke behersket og kom med følgende svar: 

- Dette er det dummeste jeg har hørt i hele min politiske karriere, utbryter Arve Kambe (H) - og legger til:- Og det flaueste øyeblikket i Pollestads politiske karriere! (Haugesunds avis) 

Nei Kambe. Det er ikke mitt pinligste øyeblikk. Det var faktisk et stort øyeblikk å få deg til å bli sint. Nå bør du heller bruke tiden til å avklare med FrP hvordan H skal finansiere Rogfast om dere og FrP skulle vinne valget. 9 milliarder er ikke en bagatell. 


onsdag 21. august 2013

Amerikabrev

For ei stund sidan fekk me eit Amerikabrev. For det fyrste må eg seie at det vert sendt alt for lite amerikabrev for tida. Det er ein setning eg har merkt meg i dette amerikabrevet:

"Det er veldig gildt at Norge et slikt eit rettferdigt samfunn og eg vonar det snart kan verta betre her au"


søndag 18. august 2013

Miljøpolitikk som ikke virker - med konsekvenser som svir.

Miljøpartiet de Grønne foreslår å avvikle all petroleumsvirksomhet fullstendig innen 20 år

Jeg tar partiet på alvor og spør hva det ville bety om Stortinget vedtok et slikt mål etter valget? For det første ville all planlegging av nye petroleumsprosjekter stoppe opp. For det andre ville alle større investeringer i eksisterende felt stoppet. Aktiviteten ville på kort tid stupt. 

Oljeindustrien er en industri preget av langsiktighet. Så en konsekvens av en slik varslet stopp om 20 år ville kommet umiddelbart og bety at titusenvis av mennesker i Rogaland hadde mistet jobben. Boligprisene i regionen ville kollapset som en følge av dette og ført størstedelen av regionens unge og mange andre ut i et nesten uvirkelig økonomisk uføre. 

Det er synd at et parti med ambisjoner om å møte på Stortinget ønsker å føre en slik politikk. Det er også tvilsomt om en slik stans ville påvirket de globale utslippene av klimagasser i positiv retning. 

Og så kan det virke som om miljøpartiet mener vi skal trøste oss med statsprodusert hasj. Jeg vil heller ha en langsiktig miljøpolitikk som virker. 

fredag 16. august 2013

Mat må vi jo ha

Eg har dei siste dagene vore fleire plasser der landbrukspolitikk har vore tema. Det er brei semje i landbruket om at auka inntekt er det viktigaste for å sikre eit aktivt landbruk i heile landet.

Senterpartiet vil ha eit sterkt tollvern og me vil gje matprodusentane meir betalt for varene dei produserer. 

Det går eit klart skille i landbrukspolitikken mellom partia. Sp, Ap, Sv og KrF på den eine sida og Høgre, FrP og Venstre på den andre. 

Tenk om me hadde brukt Høgre sin logikk på læraryrket: "De skal få mindre betalt for innsatsen de legg ned, men de skal få større klasser." 

KrF lovar at dei skal stogge V, FrP og Høgre. Eg trur ikkje på dei. Utfordringa til KrF er at Hareide ikkje har noko forhandlingskort. Han har jo garantert for å kaste dei raudgrøne partia ut av regjeringskontora om dei får fleirtal saman med FrP, H og V. 

Eg vonar Hareide ikkje nyttar same forhandlingstaktikk når han kjøper bil. I så fall ville han gå inn i bilbutikken og seie: "Eg skal kjøpe den bilen av deg uansett pris. Skal me no forhandle om prisen? Eg skal altså kjøpe den bilen uansett pris og eg kjem til å stå på hardt i forhandlingane."

Tollvernet er viktig. Og det er ikkje noko som heiter litt tollvern. Anten så har ein eit tollvern som virkar eller så har ein det ikkje. På landbruksmøte på Finnøy blei det sagt at å tru på litt tollvern er som å vera litt jomfru. 

Mykje står på spel for den nest største næringa i Rogaland. Og eg er glad for at leiaren i Rogaland Bondelag og er tydeleg på det. 

mandag 5. august 2013

OPS Høyre

Høyre vil bygge prosjektet Møreaksen på E39 som OPS. Jeg lar den store diskusjonen om OPS-finansiering ligge, men vil gjerne utfordre Høyre og Solberg på kontraktsformen og prisen for den. 

OPS innebærer bruk av en entrepriseform der entreprenøren bærer det meste av risikoen. Dette tar de betalt for. Jeg mener det er en god ide å bruke totalentrepriser i større grad når man bygger "enkle" veiprosjekter. 

Å selge risiko er en enkel sak. Det er som forsikringer. Lav risiko gir lav pris og høy risiko gir høy pris. Derfor er det billigere for tante å forsikre en Passat enn det er for nevøen å forsikre en BMW med 300 hestekrefter. 

Mitt poeng er at jeg knapt trur noen entreprenører vil være villige til å påta seg risikoen for bygging og drift i 20-25 år av en undersjøisk tunnel. Risikoen er så stor at kun den som har mange prosjekter å jevne den utover (altså staten) vil kunne være villig til å påta seg den. Dersom da ikke utsikten til gevinst er enormt stor. Men da blir også regningen til staten enormt stor. 

Jeg har utfordret Høyre på temaet på Twitter. Det kommer ikke noe svar. Kan det være at godt sagt er bedre enn godt gjort for Høyres Twitterstab. 



lørdag 3. august 2013

Ein roleg start

Dagen i dag: 

Ein roleg start etter ferien. Kom heim frå Danmark i går. 

I dag er det tid for valkampklipp og ein innsats for å oppdatere garderoben litt. 

torsdag 25. juli 2013

Aftengladfestivalen

I går åpnet gladmatfestivalen. Vanligvis betyr det at Senterpartiet er på plass for å snakke om matpolitikk. Dette året har ledelsen for festivalen bestemt seg for at mat og politikk ikke hører sammen og at gladmat ikke er en arena for partipolitikk. Vi ble nektet å stå på stand. 

Jeg har påpekt at jeg er uenig i en slik beslutning. Ingen næring er så avhengige av politiske rammevilkår som landbruket. Landbruk og mat henger svært tett sammen. Og knapt på noe område er forskjellen i politikken større. Det er ikke noe annet politikkområde der både Høyre og FrP lover å kutte milliarder av kroner.  

Våre to avisredaksjoner inne i Stavanger har i dag begge kommentarer om om gladmat og politikk. De er uenig med meg og enig med gladmatledelsen. Rogalands avis tegner et skrekkbilde av en festival dominert av løpesedler og ballonger. Der partiene ville ødelagt både gleden, maten og festivalen.  Det er ikke erfaringen fra tidligere år.

Det som nesten er rørende søtt er når Aftenbladet inntar samme standpunkt. Aftenbladet har egen stand på gladmaten. Og hvordan kan man mene at en avis har mer med mat enn det politikk har? 

Jeg har forsket litt i egen kokkekunst. Aftenbladet brukes av svært mange som underlag når man sløyer fisk. Fisk er mat. Ergo er Aftenbladet et naturlig innslag på Gladmatfestivalen. Et partiprogram kommer hvert fjerde år og er alt for liten til å sløye fisk på. Partibrosjyrene er derimot veldige gode når du skal blande lim og herder sammen. En Høyrebrosjyre gjorde susen som blandebrett for meg i går. 

Og du: Jeg er ikke sur, sint eller forbanna. Jeg synes bare at mat er utrolig viktig. Og når du er med i partiet med den beste matpolitikken, så har du lyst å være på gladmatfestivalen. 

tirsdag 23. juli 2013

FrP og lufthavner

Nye retningslinjer fra EU kan true norske lufthavner. Nationen har sak om dette i dag. 
http://www.nationen.no/2013/07/22/politikk/eu/flyplass/statsstotte/geir_pollestad/8188282/ 

Frp svinger seg som vanlig høyt. Hoksrud sier: 
- Det generelle inntrykket mitt er at Noreg er for lite flinke til å sjå på kva som kan gjerast av lokal tilpassing når det kjem nye direktiv frå EU. Dei berre gjer det dei får beskjed om for å vere den flinkaste guten i klassen, seier han. Hoksrud legg til at Framstegspartiet vil ta stilling til nye direktiv frå EU-når dei kjem, og ikkje er framande for tanken om å seie nei til nye direktiv som dei meiner passar Noreg dårleg.

Det viktigste vi kan gjøre er å ikke gjøre som FrP foreslo under behandling av nasjonal transportplan. FrP skriver i innstillingen: 

Disse medlemmer ønsker på sikt statlige kjøp av flyplasstjenester på småflyplassene finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering, og viser til at dagens system kan skape uforutsigbarhet når det gjelder finansieringen av mindre flyplasser i dårlige tider.

Kryssfinansieringsmodellen er langt mer robust etter retningslinjene enn det FrPs modell er. I tillegg tror jeg ikke det vil tjene norske flyplasser å hvert år måtte kjempe om penger i statsbudsjettet mot andre gode formål som helse og skole. 

Så Hoksruds beste bidrag er å avlyse FrPs politikk. 

fredag 19. juli 2013

Jeg er på ferie...

Sommeren er sesong for autosvar-meldinger på e-posten: "Jeg har ferie. Tilbake 5. august" 

Selv de mest ordrike byråkrater greier å fatte seg i korthet i disse meldingene. Ferie gjør noe med folk også i det statlige byråkratiet. Normalt ville det sett slik ut:

 "I henhold til min ferielovens bestemmelser og min arbeidskontrakt har jeg ferie. Det betyr at jeg ikke er tilstede på kontoret. Atter igjen betyr det at jeg  leser e-post sjelden. Det kan innebære at du må påregne noe lengre tid før du får svar på din e-post. Jeg er tilbake på kontoret når ferien er over. I mitt tilfelle er ferien over 5. august og jeg vil således være tilstede på kontoret, herunder lese e-post fra denne dato"

Politikere som pendler kan nøye seg med: 

"fuck Oslo. Eg lovar å sjekka e-post kvar gong eg er i eit område med dekning" 

Politiske rådgivere er av en litt annen karakter. Dette er flittige mennesker der svar på e-posten kommer før fraværsmeldingen. 

Mitt forslag er mer humor i fraværsmeldingene! Noen gode forslag?








mandag 8. juli 2013

På sikt blir alt så meget bedre

Fremskrittspartiet og bompenger er et spennende tema å følge med på. Jeg har nesten en følelse av at der er her begrepet "å tale med to tunger" ble skapt.

I nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 hadde FrP ved saksordfører Ketil Solvik-Olsen et forslag om å bruke 25 milliarder kroner på å fjerne bomstasjonene. Dette skjedde 18. desember 2012. 

I dagens Stavanger Aftenblad har FrPs Kristoffer H. Nagell-Dahl et innlegg der han skriver "...Frp vil på sikt avvikle bompengeprosjektene som er i drift i dag." 

Alle bompengeprosjekter som vedtas av Stortinget har en sluttdato for innkrevingen - og vil altså bli fjernet på sikt. det er neppe dette Nagell-Dahl har ment. Det er likevel noe helt annet å love å gjøre noe på sikt enn å fjerne alt i nysalderingen av budsjettet slik FrP pleier å gjøre i sine alternative forslag. 

Nå må Solvik-Olsen klargjøre om det er de han mente i desember som gjelder eller har det kommet inn "et på sikt" i FrPs bompengepolitikk. Kan jeg og andre norske bilister forvente at vi kan fjerne bompengebrikken 1. januar 2014 om dere skulle komme i regjering etter valget? 

Det er ille nok å tenke seg muligheten for en regjering der FrP er med etter valget - og så kan vi i tillegg risikere å måtte betale bompenger. 


torsdag 4. juli 2013

Utfordrer Ragnvald Albretsen

Jeg har i dag havnet i en diskusjon med Ragnvald Albretsen i Seabroker Group. Han hadde kjøpt seg en to siders annonse i Stavanger Aftenblad for å fortelle om hvor galt alt har vært i Norge og Nord-Jæren de siste 20 år. Han skyter mot alt og alle. Han har noen poeng, som dessverre forsvinner i en saus av tvilsomme påstander om hvordan det står til her i lander. Å påstå at "skolen råtner på rot" er et eksempel på noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Men så er det et "beklagelig" faktum at brukere av offentlige tjenester er mer fornøyd med tjenestene enn de som ikke bruker tjenestene. 

Jeg synes likevel det er elementer i denne debatten som jeg synes er spennende og sender derfor denne utfordringen til Ragnvald Albretsen: 

Ragnvald Albretsen. 

Jeg viser til din annonse i Stavanger Aftenblad i dag. Jeg er sterk uenig i det bildet du gir av situasjonen i Norge, Rogaland og Forus. Jeg er heller ikke helt overbevist om at alt var bedre i de Rettedalske glansdager på 70-tallet. Jeg mener, som du sikkert har sett på Aftenbladet.no, at innlegget ditt er navlebeskuende og mer enn det. I tillegg mener jeg at innlegget har påstander som ikke er riktige.  

Jeg er likevel sånn skapt at jeg setter pris på debatt og klar tale. Og jeg er også enig i at det må gjøres noe med trafikken på Forus. Vi er nok også enige om at ønsket fra enkelte kommuner om å kunne innføre parkeringsavgift på privat grunn er en dårlig ide. Det vil derfor heller ikke bli gitt lov til det. Jeg er også helt enig i dine synspunkter om bybane. Regionen trenger handling, ikke stadige omkamper. Så er det andre standpunkt du fremfører som jeg er sterkt uenig i. 

For å ta den debatten du har dratt i gang videre så vil jeg utfordre deg til en duell med utgangspunkt i temaene du tar opp i din annonse. Jeg ser for meg en slik duell i august på nøytral grunn. Vi kan i fellesskap bli enige om en debattleder. 

Håper du tar utfordringen! 

Med vennlig hilsen 

Geir Pollestad
1. kandidat Rogaland Senterparti. 








onsdag 3. juli 2013

Stavanger treng meir og betre kollektivtrafikk

Dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad i dag, som eit svar på kritikken som enkelte Høgrefolk har kome med etter at Stavanger-regionen (fylkeskommunen) fekk tilbod om ein fireårig kollektivavtale med staten:


Det er bra at Stavanger-regionen no får ein fireårig avtale med staten gjennom ordninga med belønningsmidlar for auka kollektivtransport og redusert bilbruk. 215 millionar over fire år som kjem i tillegg til det fylkeskommunen sjølv nyttar til kollektivtransport. 

 

Eg registrerar at lokale folkevalde heimehøyrande i ulike opposisjonsparti meiner regionen ikkje får sin rettmessige andel av midlane i ordninga. Og dei snakkar om at Stavanger har tapt den interne drakampen i regjeringa om midlane. 

 

Det er etter mi meining trong for å minna om kva belønningsordninga er og ikkje er. Det er ikkje ei ordning for å belønne regionar med høg verdiskaping og høg folkevekst. Det er heller ikkje ei ordning med rikspolitiske drakampar om fordelinga mellom dei ulike byområda. 

 

Det er eit breitt fleirtal på Stortinget som står bak belønningsordninga. Det er ei ordning der byar som gjer ein særskilt innsats for å betre kollektivtransporten,kan få ein avtale med staten. Byområda forpliktar seg til å betre kollektivtrafikken og redusere biltrafikken. Staten på si side bidreg med økonomiske midlar til ulike tiltak for å nå måla som er sett. 

 

Midlane vert fordelt ut frå det enkle prinsipp om at dei som gjer mest får mest pengar. Det vert vurdert kor krevjande mål som er sette og kor truverdig planen for å nå målet er. Ein gjer ei vurdering av søknadane, og det vert halde møter med dei einskilde regionane. 

 

Det ligg altså ei fagleg vurdering til grunn for fordelinga av midlane. Eg er viss på at Stavanger-regionen ikkje er forfordelt. Dei byane som har fått meir enn andre har hatt meir offensive og truverdige mål og planar. 

 

Dette er i tråd med dei føringane som Stortinget har gjeve for ordninga. Hadde me fordelt midlane ut frå partistrategiske omsyn, rettferdsbetraktningar eller kva region som har størst trong av midlane, ville me ikkje fulgt opp dei føringane som Stortinget har gjeve. 

 

Sjølv om regionen har levert ein søknad som innfrir krava for å få fireårig avtale,så må regionen erkjenne at andre byar har levert betre søknadar og difor får ein større del av kaka. Eg har forståing for at det kan være frustrerande, men det er slik ordninga er, og det bør ordskiftet kring ordninga og fordelinga mellom byane ta utgangspunkt i. 


tirsdag 2. juli 2013

Partirekneskap: Auka matproduksjon og styrka tollvern

Kva har det skjedd med lovnadane Rogaland Senterparti ga i 2009? (Med utgangspunkt i vår valbrosjyre)

"Senterpartiet vil auka norsk matproduksjon og styrka tollvernet"

Status: Landbruksmeldinga legg opp til ein auke i matproduksjonen på 20% dei neste 20 åra. I tillegg har me styrka tollvernet. Det skapte mykje støy. Mange folk med mykje pengar dei vil bruke på alt anna enn mat blei veldig sinte. Høgre og FrP blei og rasande og har lova at tollauken vert borte med ny regjering. 

Det styrka tollvernet er særleg viktig for dei som har stor produksjon. 

Viktig punkt i programet der me har levert det me lova. I åra framover må det gjerast ein stor jobb for å nå målet om auka matproduksjon. 

fredag 28. juni 2013

Eit kupp

I dag har vore ein kjekk dag på jobben. Eg har presentert departementets tilbod til ein avtale om belønningsmidlar til kollektivtrafikk og redusert bilbruk i Stavanger. 

Reaksjonane var stort sett nokså føreseielege. Høgreordførarane var ikkje nøgde. Men ein ting som overraska meg meir var at fylkesordføraren skulda meg for å ha kuppa opninga av ny kollektivbru over motorvegen.  

Her er oppsummeringa av innslaget på NRK slik det er omtala på Retriever: 

"Politikerne fikk mindre i belønning enn ventet for satsing på nullvekst i biltrafikken. Fylkesordfører Janne Johnsen (H) raser over at statssekretær Geir Pollestad (Sp) brukte dagens uoffisielle åpning av kollektivbrua på E39, som kulisse for dagens utdeling av belønningsmidlene. - Staten har ikke bidratt med ett øre til denne kollektivsatsingen, derfor skal de heller ikke ha æren av prosjektet vårt, sier Johnsen. 

- Jeg syns ingenting om at Geir Pollestad skal forsøke å ta luven av et prosjekt, som vi har sagt vi skal ha en åpning av den 12. august, når bedriftene er tilbake igjen på Forus med full bemanning, og vi skal få en god markering der. Det hadde jeg håpt statssekretæren ville respektere. Men jeg forstår at han ønsker å bruke fine nye samferdselsprosjekt i Rogaland, som staten ikke har bidratt til.
"

Mi verd er ikkje så spekulativ. Eg tenkte i går på kor eg kunne ha eit kort pressetreff for å kunngjera vårt framlegg til avtale. Partikontoret var uaktuelt. Det passa seg heller ikkje å besøke Statens Vegvesen i denne saka. Men eg tenkte denne brua kunne være eit godt døme på ein framtidsretta kollektivtiltak. Så høyrde eg og på radioen at brua kunne nyttast av gåande og syklande frå fredag, men skulle opnast på høgtideleg vis i august. Så da kan eg ikkje skuldast for å blande meg inn i formelle opninga tenkte eg. 

I dag vart det difor pressetreff vel hundre meter frå brua. Me var ikkje oppe på brua og den blei heller ikkje omtala på pressetreffet så vidt eg kan minnast. Så me snakkar ikkje om noko stort kupp. 

Og det er jo ikkje så uvanleg at ikkje staten finansierer prosjekt på det fylkeskommunale vegnettet. Som billist har eg bidrege med bompengar på same måte som fylkesordføraren. Og sjølv om det er eit blått fleirtal i fylkeskommunen så vonar eg at gangbrua og vil kunne nyttas av oss med grøne haldningar. 

Og når eg ser på reaksjonane på dette kuppet er eg glad for at fylkesordføraren ikkje veit kva me gjorde då me for nokre veker sidan prøvekøyrde T- forbindelsen som opnar til hausten. 


torsdag 27. juni 2013

Partirekneskap: Ryfast. Djupt og langt til Ryfylke.

Kva har det skjedd med lovnadane Rogaland Senterparti ga i 2009? (Med utgangspunkt i vår valbrosjyre)

"Senterpartiet vil ha på plass fastlandssamband for Ryfylke"

Status: Prosjektet er vedteke og ein er i gang med bygginga. 

Og det er ikkje tvil: Hadde ikkje Magnhild kome på Stortinget i 2009 hadde ikkje det vore tilfelle. 

tirsdag 25. juni 2013

Partiregnskap: 11 måneders studiestøtte. Hvor ble den av?


Hvordan har det gått med løftene Rogaland Senterparti hadde i 2009? (Med utgangspunkt i vår valgbrosjyre)

"Senterpartiet vil ha 11 måneders studiestøtte i høyere utdanning"

Status: Det har vi ikke fått til/prioritert så langt. Poenget er jo ikke å øke antallet utbetalinger, men også øke beløpet tilsvarende verdien av en måned. Ingen av delene har skjedd. Nå skal det legges frem et budsjett for 2014 til høsten. Jeg verken kan eller vil si noe om hva jeg tror kommer der. Men forslaget er ikke lagt inn i regjeringserklæringen som ble fremforhandlet etter valget i 2009. 

Helt siden jeg var leder i Norsk Studentunion Bergen i 2004 har jeg personlig ment at bruk av nye offentlige penger til studentene i hovedsak bør innrettes slik at det reduserer deres kostnader. Bygging av studentboliger, billig trening og god helsehjelp er eksempler på dette. Jeg mener heller ikke at noen tar skade av å jobbe litt ved siden av studiene. 

Men for all del: valgløfte om 11 måneders studiestøtte er ikke oppfylt. Men Senterpartiet gir ikke opp. Her er teksten fra vårt nye partiprogram: "Senterpartiet ønsker å styrke studenters økonomiske situasjon. Det kan være utfordrende å skaffe seg bosted og tilstrekkelig studiefinansiering. Senterpartiet vil først og fremst bygge flere studentboliger, men også på sikt innføre elleve måneders studiestøtte."   

søndag 23. juni 2013

Partiregnskap: Garborgsenter på Bryne og senter for barnekultur i Ryfylke

Hvordan har det gått med løftene Rogaland Senterparti hadde i 2009? (Med utgangspunkt i vår valgbrosjyre)

"Senterpartiet vil sikre etablering av et nasjonalt Garborgsenter på Bryne og et nasjonalt senter for barnekultur i Ryfylke"

Status: Garborgsenteret på Bryne er åpnet. Ryfylkemuseet er kommet et godt stykke på veg med sitt senter for barnekultur. Kulturdepartementet har bevilget penger og det er etablert egen utstilling. 

lørdag 22. juni 2013

Partiregnskap: Rogfast og fire felt på E39.

Hvordan har det gått med løftene Rogaland Senterparti hadde i 2009? (Med utgangspunkt i vår valgbrosjyre)

"Senterpartiet vil ha på plass firefeltsveg mellom Ålgård og Bokn"

Status: i nasjonal transportplan står det: "Dette (de foreslåtte prosjektene) vil gi sammenhengende firefeltsveg fra Ålgård til Bokn" Dette må være blink. Og jammen er formuleringen akkurat lik også. 

Partiregnskap: kommunesammenslåing

Hvordan har det gått med løftene Rogaland Senterparti hadde i 2009? (Med utgangspunkt i vår valgbrosjyre)

"Senterpartiet vil vera garantisten mot tvangssamanslåing av kommunar"

Status: Ingen kommuner er slått sammen. Det er heller ikke sett i gang statlige prosesser for å slå sammen kommuner. Vi har også deltatt aktivt i debatten om dette, med klart standpunkt. Punktet er innfridd. 

torsdag 20. juni 2013

Alt var bedre før?

Eg har i dag fått tale til ungdomane som no er ferdige med Nærbø ungdomskule. 

Her er litt av bodskapen min: 

"de har sikkert høyrt foreldre og besteforeldre snakke om alt som var så mykje betre før. Eg trur dei tek feil. Det aller meste var ikkje betre før. Skulen var ikkje betre før. Ungdomane var ikkje betre før. Det er lenge sidan det har vore så godt." 

"de skal gjere mange viktige val dei komande åra. Lytt til dei råda de får, men stol på hva dere selv meiner er rett. Og er det så farleg å gjere feil val?" 

"ikke bruk tiden på å bekymre dykk. Ingen ungdommer nokon gong i historien, nokon plass i verda har hatt så store moglegheiter som de har. Bruk dei." 

"det er ikkje den som får færrast protester som har mest rett. Då kravet om røysterett for kvinner kom var det ikkje mangel på protestar. Ingen er i dag i tvil om at endringa i 1913 var rett. Vi elsker å evaluera i Noreg. I denne saka har eg ikkje høyrt at det er blitt sett fram eit slikt krav" 

fredag 14. juni 2013

Veg og spekulasjon.

"Store, folketomme fylker kan tape på SPs veipengeplan" melder Nationen.no. De har ikke laget saken selv, men klippet og limt litt fra et oppslag i avisa Firda. 

Det er et komplisert landskap Nationen her klipper og limer seg inn i. Det ender med en sak der man forsøker å skape et bilde av at Senterpartiet svikter distriktene. Det er ikke riktig, og saken er dessuten feil, og det hele ender galt. 

Fra 1. januar 2010 overtok fylkeskommunene en stor del av vegnettet som frem til da hadde tilhørt staten. Dette vegnettet hadde et stort vedlikeholdsetterslep. For å ivareta oppgaven med å eie disse veiene fikk fylkeskommunene overført det beløpet som staten selv hadde brukt på dette vegnettet pluss en milliard kroner ekstra årlig. 

Disse pengene skulle fordeles mellom fylkene på en rettferdig måte. En utfordring var at noen fylker hadde store igangsatte prosjekter. Det gir bindinger. Det ble løst ved at disse fylkene fikk en større del av kaken. Vi konkluderte med at dette var måten å gjøre det på: Dette er altså modellen fra 2010-2013:

200 millioner kroner er fordelt skjønnsmessig. De resterende midlene er fordelt som et vektet gjennomsnitt (50/50) av to fordelingsmodeller. "Bindingsmodellen” og ”NTP-modellen”.
Bindingsmodellen – Bindingene i perioden 2010-2013 er 4 960 mill. kr. I denne

fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter bindinger og deretter etter

kriteriene befolkning og veglengde med 50 pst vekt hver.

NTP-modellen - I denne fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter

standard(forfall) på vegnettet. Deretter er resten av midlene fordelt etter befolkning og

veglengde vektet med 50 pst på hver av indikatorene. I tillegg ble ytterligere en del av midlene fordelt etter en modell som heter MOTIV. Den er komplisert og rettferdiig. 


Det ble lagt til grunn at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skulle håndteres

innenfor perioden 2010-2013. Den omtalte endringen fra 2014 kommer siden det ikke lengre er grunnlag for å særbehandle noen fylker. Nå vil pengene fordeles etter følgende kriterier: forfall, veglengde, befolkning og MOTIV. Altså i all hovedsak samme kriterier som tidligere. 


Endelige tabeller med fylkesoversikter er ikke klare, men det er grunnlag for å fastslå følgende: Det er ingen klar tendens at distriktsfylker i 2014 kommer verken bedre eller dårligere ut enn med den tidligere modellen. Det ser ut som det "største og tommeste" fylket lengst mot nord kommer bedre ut med den nye modellen enn den gamle. Det burde ikke skje om Nationens sak var riktig. 


Og hva har skjedd når distriktsavisen Nationen bruker betegnelsen "folketomme fylker". 




søndag 9. juni 2013

Den gode søndagskvelden

I en travel hverdag med en hektisk jobb der det strengt tatt er utenkelig å få gjort alt man egentlig burde ha gjort så er søndagskvelden en kjærkommen frihavn. Søndagskvelden gir rom for tanken om alt man skal få gjort den neste uken. 

Til å legge planen om hvor ekstrem effektiv man skal være. Den neste uken kommer man ikke plutselig til å engasjere seg i en debatt på twitter. Den neste uken kommer ingen fly til å være forsinket. Den neste uken skal det ikke brukes tid på samtaler med partifolk i kantinen. 

Den neste uken skal man kun beslutte, håndtere og kommentere i et tempo som ingen utenfor det hvite hus har opplevd. 

Så er det bare det en hake ved det hele. I morgen er neste uke dyttet en uke frem. Så da får man kjempe seg gjennom den uken slik man jobbet seg gjennom den forrige. 

Skal man bli fornøyd med egen innsats så er det egentlig best å se et par uker tilbake i tid. Da tror jeg de fleste av oss vil oppdage at det er ikke så lite som er gjort. 

onsdag 5. juni 2013

Når retorikk kostet en milliard.

Fremskrittspartiet har fått Stavanger Aftenblad og NRK Rogaland med på en historie om at staten ikke bidrar til Rogfast. 

Prosjektet har en beregnet kostnad på 12 200 millioner kroner. Bompengene utgjør 9500 millioner. Dette er en høy bompengeandel. Jeg mener dette kan forsvares siden Rogfast vil avløse ferjen over Boknafjorden og de vil erstatte evigvarende betaling på ferjen. 

FrP har laget en historie om at staten kun bidrar med 300 millioner. Og journalistene jubler og lager sak. En usannhet blir ikke riktigere om den kommer fra Fremskrittspartiet. 

Staten har lovet 1 milliard til Rogfast. Så har vi lagt om momsen på veiprosjekter. Det gjør at Rogfast blir 1,7 milliarder dyrere. Den statlige andelen er derfor økt til 2,7 milliarder kroner. På min kalkulator er 2,7 milliarder minus 1,7 milliarder nokså nøyaktig 1 milliard. Altså det som er lovet og staten har ikke endret støtten til Rogfast. 

Så er det sånn at moms er en del av kostnaden ved varer og tjenester i Norge. Det har alltid vært noe moms på veiprosjekter. Det er det fortsatt og det blir helt feil som FrP hevder at det statlige bidraget til prosjektet er null. 

Men jeg kan også gjøre hypotetiske regneøvelser. Dersom man bruker 1 milliard statlige kroner på en vei så går 250 millioner i moms. Sett at 500 millioner av prosjektet er lønn til de som bygger veien. Disse betaler 200 millioner i skatt. De resterende pengene kjøper de varer og tjenester for. Da betaler de 75 millioner kroner i moms. De som de kjøper varer og tjenester av tjener penger som de betaler skatt av. La oss si at det utgjør 100 millioner. La oss stoppe her. Da har vi identifisert 625 millioner kroner som har havnet i statskassen. 

Spørsmålet blir da: Ville en journalist skrive at staten skal bruke 375 millioner kroner på veiprosjektet? Eller enda mer satt på spissen: Dersom veiprosjektet hadde en kostnadsoverskridelse på en milliard ville da journalisten trukket fra de 625 millionene? Selvsagt ikke: Overskriften ville vært "milliardoverskridelse" Og det ville vært helt riktig! 

Den største feilen med Solvik-Olsen, Steffensen og FrPs regneøvelse er at de ikke tar hensyn til at dersom bilistene ikke hadde betalt 9,5 milliarder i bompenger så ville ikke disse pengene generert inntekter for staten. Så i FrPs regnestykke så har folk i Rogaland 9,5 milliarder kroner i madrassen. Det er totalt usannsynlig. Derfor kan man ikke regne statens nettobidrag som statlig bidrag minus moms i prosjektet. 

Jeg tror dette er et spill som FrP har satt i gang for å ta fokus bort fra at de er helt uenige med sine politiske venner i V, KrF og H om hvordan prosjektet skal finansieres. FrP vil ha full statlig finansiering. V, KrF og H er enige med vår finansiering. Resultatet er at valget 9. september er en skjebnedag for Rogfast. 

fredag 31. mai 2013

Ååååå staten kom å tving oss

I dag var jeg på møte i næringsforeningen i Stavanger-regionen sammen med 1. kandidatene til stortingsvalget. Næringsforeningen kunne vise til at 94% av bedriftene ville ha kommunesammenslåing. De fleste partiene er enig i det. Senterpartiet er litt alene i saken om kommunestruktur. 

Det er ikke slik at vi fra sentralt hold er mot kommunesammenslåinger. Det har vært en kommunesammenslåing i Rogaland i nyere tid. Det skjedde i Senterpartiland da Ølen og Vindafjord gikk sammen til Vindafjord kommune. Og det skjedde fordi man lokalt mente det var lurt. 

Kommunesammenslåing er etter mitt syn ikke et tema for et stortingsvalg. Det er et tema for kommunevalget. 

Jeg blir matt når jeg hører Høyreordførere i nabokommuner vræle etter statlig tvang. Vil de slå seg sammen så har de full mulighet. Men den totale mangel på gjennomføringskraft gjør at de heller legger seg ned og roper på statlig tvang. Barnslig. 

Svaret på de fleste spørsmål er tydeligvis kommunesammenslåing, men hva var spørsmålet?

- Rogaland får ikke en kvadratmeter mer areal til bolibygging av å slå seg sammen. 

- Mange kommuner i bynære strøk i Rogaland betjener i dag betydelig flere innbyggere i dag enn de gjorde for noen tiår siden. 

- Konkurranse er nesten alltid bra, men å ha konkurranse mellom kommuner om å legge til rette for næringslivet er ikke bra virker det som. 

- Ingen kan påvise store besparelser i administrasjon, skole, barnehage og eldreomsorgen.

Vi kan godt slå sammen kommuner. Men det må skje frivillig og når partiet for sentralisering, byråkrati og store enheter styrer de fleste kommunene i Rogaland så ligger alt til rette for å slå sammen kommuner. Men ups: Det var visst bare alle andre kommuner som bør slå seg sammen mener de i Høyre. Og det har fått merkelappen "gjennomføringskraft". 

Smått er godt. Og det er ikke engang sikkert at det er så lite. 

fredag 24. mai 2013

Valgkamp

Denne helga er det Jærdag. Senterpartiet er på plass. Første offisielle runde. Det er litt uvant med plakater med bilder av seg selv. På søndag kl. 13 er det politisk debatt i "madgadå" og tema er mat. Ser frem til det. 



lørdag 11. mai 2013

Oljå mot resten.

Eg er glad i oljå. Den har gitt oss gode liv. Det er berre i dagane etter at eg har vore i møte med organisasjonen Norsk olje og gass eg er mot oljå.

Kvifor er det slik? Det vert rett og slett for einsidig. Då dei hadde invitert til møte med ein del stortingsrepresentanter under oljemessa i Stavanger i fjor kom problemstillinga knytt til todelinga av norsk økonomi opp. Svaret frå Norsk olje og gass var at dette langt frå var noko problem. Dette fekk sjølv representantar frå Framstegspartiet til å reagere. Det tok ei veke før eg var for oljå igjen etter det møtet.

Eg har lenge etterlyst grep for å stagge todelinga av norsk økonomi. Eg har som bilete viser og hatt utspel om det. Det var lite godord å høyre om dette utspelet i det offentlege rom. Eg noterte meg støtte frå biskopen og delvis Aftenbladets Tom Hetland.

Sidan då har noko skjedd. Få eller ingen har protestert på skattegrepet som regjeringa tok for å rette opp noko av balansen. Berre Norsk olje og gass var tydelege i kritikken. Men leder Gro Brækken har jo ikkje sett problemet ein ynskjer å løyse, så det er jo ikkje så underleg.

Oljå kjem til å ha mange gode tiår i Noreg. Men det krev politikare som har vilje til å ta grep for å hindre at både næringa og nasjonen snubler i sin manglande sjølvinnsikt. For me skal ikkje snakke om kva me skal leve av den dagen oljå tek slutt. Me skal snakke om kva anna enn oljå me skal leve av medan me er ein oljenasjon.



Bort med kø, kork og kaos.

Stavanger-regionen sliter med bilkøer. Men først og fremst sliter regionen med manglende evne til å fatte avgjørelser. Som en av få storbyregioner har Stavanger både planer og penger til å komme i gang med byggingen.

Med Høyre i førersetet i både fylke og i kommunene skulle man tro at det struttet av gjennomføringskraft. Men spranget fra reklamen til virkelighet er dessverre stort. Og i mellomtiden sitter folk og næringsliv i kø, mens styrende politikerne drømmer om omkamp for å få metallhjul på kollektivløsningen. Til tross for at både fylkeskommune og stat har pekt på egne bussveger som den beste løsningen.

Nå har også Hareide og KrF gått inn for omkamp. Det betyr i praksis: 1. Tiden går og køene består. 2. Bompengesatsene blir høyere. 3. Andre viktige veiprosjekt i fylket kan bli utsatt.

Jeg mener en bussløsning, som er noe helt annet enn dagens busser, er den beste løsningen for å bli kvitt kø, kork og kaos. Den kan bygges ut raskere enn en bybane. Den kan tas i bruk fortløpende. Den er mer fleksibel. Den er billigere både i investering og drift.

Det er fullt mulig å bli kvitt det meste av kø, kork og kaos. Men da må ord omgjøres til handling.

Jeg registrerer at mange av de som jobbet for bybane ikke vil ha omkamp. Det er bra. Noen roper fortsatt høyt. Mitt engasjement er ikke hos dem. Mitt engasjement er hos dem som ønsker å komme seg raskt til og fra jobb. Og som mener at godt gjort er bedre enn godt sagt. Eller høyt ropt.