lørdag 23. juni 2012

Karantene for stortingspolitikere?

I dag gjelder et strengt regelverk for karante når statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere går ut av sine stillinger. Det er et eget karanteneutvalg som vurderer hvor lang karantene/saksforbud den enkelte skal ilegges. Hensikten med slike regler er åpenbar og reglene er viktige for å sikre folks tillit til forvaltningen.

Går du ut av Stortinget finnes ikke noen tilsvarende regler. Det er gode grunner for et slikt skille. Regjeringen har en lukket arbeidsmåte og håndterer mange konkrete saker. Stortinget er langt åpnere og de fleste dokumenter er offentlige. I tillegg behandles det stort sett generelle saker som lover og budsjett.

Det er likevel slik at det er utstrakt kontakt mellom stortingets flertall og regjeringen i mange saker. Dette kan tilsi at det burde vært regler om karantene også for stortingspolitikere som er ferdige i vervet sitt.

La meg ta et eksempel (fiktivt): Jeg går ut av stortinget og starter å jobbe i et advokatfirma. Her får jeg en kunde som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte i sin bedrift. Jeg vet at regjeringen på sin budsjettkonferanse satte i gang et utredningsarbeid med sikte på å lette generasjonskifter i småbedrifter. Tanker er at dette skal legges frem som en del av statsbudsjettet for 2013. (Sier igjen at eksemplet er oppdiktet). Hva gjør jeg i møtet med kunden?

Så er det nok litt forskjellige behov for slike regler i ulike sammenhenger. Om jeg med sikkerhet for at regjeringens fantastiske satsing på barnehager og andre velferdstiltak for småbarnsforeldre vil holde frem setter meg i produksjon, så er vel dette neppe en oppgave for karanteneutvalget.

onsdag 13. juni 2012

Lettvint fra Knut Arild Hareide i Ryfast-saken.

I går ble veiprosjektet Ryfast i Rogaland vedtatt i stortinget med stort flertall. Endelig har et viktig prosjekt fått sin løsning. Senterpartiet ønsket tidligere i prosessen en annen løsning, men vi har akseptert de lokale vedtak og vi har fått kjempet gjennom saken slik at den nå er vedtatt.

Det er likevel en ting i debatten som jeg finner grunn til å kommentere. Det er et utsagn fra komiteens leder Knut Arild Hareide (KrF): "Det som Kristeleg Folkeparti og Høgre har peikt på, er at dette prosjektet kunne vore utmerka som eit OPS-prosjekt"

Jeg lurer på om Hareide her egentlig vet hva han snakker om. For i min verden er det åpenbart at Ryfast ikke er et utmerket OPS-prosjekt. Det virker for meg som Hareide her mer er på jakt etter noe fikst å si i debatten enn å finne en realistiske gjennomføringsmodell.

OPS- står for offentlig privat samarbeid. Det kan ha mange former, men det bygger på noen faste element: Det er private som bygger ut og finansierer prosjektet. Entreprenøren har også ansvaret for vedlikeholdet i en viss periode f. eks. 25 år. Entreprenøren kan i større grad se utbygging, vedlikehold og drift i sammenheng når løsninger velges. Entreprenøren bærer en større del av risikoen ved prosjektet.

Det er på det siste punktet Hareide viser manglende forståelse etter mitt syn. For et så stort prosjekt, med så store tunneler langt under havbunnen vil ha en stor risiko for uforutsette ting dukker opp underveis. Selv om jeg er sikker på at prosjektet lykkes, så er det stor forskjell på å bygge Ryfast sammenlignet med det å bygge vei i dagen mellom Kristiansand og Grimstad på E18. (Vårt største OPS-prosjekt). Denne risikoen vil entreprenøren ha betalt for. Og det vil bli en pris som er så høy at det rett og slett ikke stemmer "at dette prosjektet kunne vore utmerka som eit OPS-prosjekt"

Jeg bygger dette på logisk tankegang, spørsmål til store entreprenører og erfaringer med de tre veiprosjektene som er gjennomført som OPS. Så kan man jo si at selv med OPS så kan staten bære risikoen for uforutsette ting i byggeperioden. Det er etter mitt syn kun en teoretisk mulighet. Det høres veldig farlig ut at det skal være entreprenøren som velger løsninger for gjennomføringen, mens staten bærer risikoen og ansvaret for de valg som andre tar.

Jeg har ingenting i mot å gjennomføre noen OPS-prosjekter, men det er ikke en løsningen på alt slik opposisjonen ofte fremstiller det. Skal vi få til skikkelige veier her i landet så er det kun økte bevilgninger, vilje til å ta inn bompenger og effektiv prosjektgjennomføring som hjelper. OPS kan bidra til det siste, men ikke for Ryfast sin del.

Så spørsmålet blir: Vet egentlig lederen i transportkomiteen hva han snakket om i går? Eller er OPS bare et ord som han sier fordi han vet at da blir de glade i Høyre.

fredag 8. juni 2012

Vegopning Skjebadalen

I dag var eg med på opning av nytt krabbefelt og bro over jernbanen på E39 Helleland. Hornmusikk og taler. Dagens sitat stod en av entreprenørene for: "når du har kniven på strupen gjelder det å skjære gjennom."



torsdag 7. juni 2012

En flaskehals er borte

I morgen er det veiåpning på E39 Helleland i Eigersund kommune. Jeg har innvilget meg en dag fri fra bleieskift og bleieskift...

Jeg skal være med samferdselsministeren på åpningen. Det er ikke det største veiprosjektet, men det fjernet den nest største flaskehalsen på E39 gjennom Rogaland. (Boknafjorden er den største) Det er et prosjekt jeg har en viss stolthet over. Om alt annet i politikken skulle slå feil, så har jeg i alle fall denne ene tingen å fortelle til familien når vi kjører sørover på E39. (Sannheten er vel at jeg har mer enn nok å fortelle om allerede og at de begynner å bli leie.)

Mitt første møte med dette prosjektet var da jeg var på besøk på årsmøtet i Eigersund Senterparti i november 2008. Her var det mange som tok opp behovet for utbedringer av E39 i Skjebadalen og at det burde bli prioritert dersom regjeringen ville legge frem en tiltakspakke mot finanskrisen.

Tiltakspakken kom i januar 2009 og Skjebadalen var et av prosjektene regjeringen hadde bevilget penger til.

Det ville være fornuftig å bygge ny jernbanebro i sammenheng med utbedringene i Skjebadalen. Da Nasjonal transportplan ble lagt frem stod det følgende:

" Mellom Kristiansand og Stavanger vil det være behov for å utbedre flaskehalser for å sikre en mest mulig enhetlig standard på veien. Dette arbeidet vil bli prioritert. Eksempel på flaskehalsutbedringer på strekningen er prosjektet E39 Skibadalen i Egersund kommune. Prosjektet ble startet opp i regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. For å ivareta regjeringens mål om enhetlig standard og sammenhengende utbygging, legger Samferdselsdepartementet opp til at arbeidet sluttføres i perioden. Videreføringen inkluderer også utbedring av en bru over jernbanen." (min utheving)

Og i morgen blir både veien og broen åpnet. Og 40-skiltet over broen blir historie.

Prosjektet har også to andre poeng:

1. Det var mye oppstyr da midtdelerne på E39 lengre sør ble fjernet og satt på lager. (pga. at tofeltsveien ble bygget ut til firefeltsvei) I august 2009 ble det bestemt at disse skulle gjenbrukes og settes opp i Skjebadalen. Lurt.

2. Det ble sagt at midlene som ble brukt her gjorde at det ikke var penger til å sette opp veibelysning langs E39 fra Ålgård til Vest-Agder grense. Men nå er også snart det arbeidet fullført.

Når jeg er ferdig å fortelle denne historien til familien er vi vanligvis akkurat passert Flekkefjord. 

Så er det ikke tvil om at det er behov for en massiv utbygging av E39 på hele strekningen mellom Stavanger og Kristiansand, men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg.
Blogglisten