tirsdag 23. november 2010

Hvor skjedde feilen?

Flere har tatt kontakt med meg og spurt litt rundt om det likevel ikke var slik at det var prp. 54 L som endret rettstilstanden slik at Nav fikk blankofullmakt til å hente ut trafikkdata om borgerne.

Til det er svaret slik jeg ser det nokså opplagt: Jo - det var prp. 54 L. som gjorde det. Temaet ble også behandlet i Ot. prp. 76 i forrige periode, men da hadde Navs tilgang en generell begrensning av reglene i tvisteloven. Etter prp. 54 er det bare bestemmelsene i tvistelovens §§ 22-8 og 22-9 som begrenser Navs tilgang. Med andre ord: Kravet om godkjenning fra Post og teletilsynet for utlevering av trafikkdata ble fjernet i prp. 54 L. En slik forståelse deles også av Post og teletilsynet i deres brev til samferdselsdepartementet av 09.11.10.

Noen hevder at vi sitter i Stortinget og sover - det er ikke tilfelle. Men vi har ikke ansvaret for å utrede sakene. Det skal gjøres i de dokumenter som legges frem for Stortinget.

Bli derfor ikke forvirret om både jeg og Robert Eriksson var saksordførere for saken. Det er nemlig to forskjellige saker om det samme tema. Fortsatt forvirret?

Da skal du være glad for at Nav er instruert om å ikke bruke hjemmelen mer til å innhente trafikkdata. Og vi vil få en full runde med personvern og trafikkdata når vi skal behandle EUs datalagringsdirektiv, som i følge utenriksministerens redegjørelse i Stortingets europautvalg kan ventes før jul. Saken med Nav viser bare hvor vanvittig tanken bak EUs datalagringsdirektiv er - og at det vil skli ut. For husk: Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter.  

Blogglisten

søndag 21. november 2010

Nav ser deg - lovlig.

Media meldte i går at NAV hadde sikret seg hjemmel til å få utlevert trafikkdata (informasjon om vår elektroniske kommunikasjon). Og at NAVs adgang til dette er videre enn politiets adgang. Jeg ble klar over denne saken sendt i går kveld.

Jeg er svært opptatt av folks rett til privatliv og behovet for et sterkt personvern. Jeg må finne ut av dette tenkte jeg. Og ble liggende på sengen med mobilen for finne ut mer om saken på nett. Til min overrakselse fant jeg ut at endringen var gjort som følge av prp. 54 L. Den kjente jeg jo godt - for jeg var saksordfører for den saken i komiteen. Men kunne ikke huske at denne konkrete problemstillingen fra saken. Prp. 54 L var jo gladsaken  om at 69åringene skulle kunne tjene hva de ville uten å få kutt i pensjonen. Og en sak om at kvalifiseringsprogrammet også skulle tilbys i kommuner som ikke hadde etablert NAV-kontor. Og så var det noen "feil" i folketrygdloven som ble rettet opp. Det var her styggen lå gjemt.

Ugh - for en dårlig følelse. Så halv fire i natt var jeg oppe å leste prp. 54 L, og nå har jeg lest den på ny. Jeg er nå litt roligere - for det må ha vært en grunn til at ingen reagerte da saken ble behandlet. Her er teksten i prp. 54 L: (og dette er alt som står)


6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger - forholdet til vitneplikten mv i tvisteloven

Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll. Etter forslag i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) er det i den nye § 21-4 c i folketrygdloven gitt regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger. Blant annet er det i § 21-4 c femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om «begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv.» gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til på visse vilkår å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.
Næringslivets Hovedorganisasjon mente i brev 15. oktober 2007 at familiemedlemmer mv. ikke burde ha plikt til å gi opplysninger utover den generelle vitneplikten. I proposisjonen sluttet departementet seg til dette. Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Departementet foreslår derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene skal gjelde tviste loven § 22-8 om bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger, dvs. bevis som vil utsette parten eller vitnet eller nærmere angitte nærstående for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme. Det vises til lovforslaget.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Jeg mener dette på en god måte illustrerer et av mine hovedpoeng i innlegg som jeg holdt i stortinget på torsdag om datalagringsdirektivet: "Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter". 

Jeg tror ikke at verken regjering eller politisk ledelse i departementet har vært klar over betydningen av endringen. Men det illustrerer bare at i jakten på å nå sine samfunnsmål - så ser ikke byråkratiet andre hensyn enn sitt eget. (her: å fange trygdemisbrukere) Og derfor lager man en tekst der en av denne stortingsperiodens viktigste prinsippspørsmål blir omtalt som en presisering.   
Den dårlige følelsen er der enda - og den kommer nok til å være der til vi har fått ryddet opp i dette. 


Blogglisten

torsdag 18. november 2010

Datalagringsdirektivet

Innlegg om datalagringsdirektivet holdt i Stortinget 18. november 2010:

Jeg vil fokusere på EUs datalagringsdirektiv. For meg og Senterpartiet er dette en av de viktigste sakene i denne stortingsperioden.

Først en rask oppsummering av hva direktivet innebærer: En massiv, statlig pålagt, innsamling av informasjon om hvem som kommuniserer med hvem på telefon og e-post, og hvor den teknologiske utviklingen har gjort at det vil bli lagret hvor vi til enhver tid har befinner oss. Denne informasjonen skal lagres i minst 6 måneder.

Denne overvåkingen er betydelig mer systematisk og omfattende enn den lagring som skjer i dag – og viktigere: man snur opp-ned på et grunnleggende personvernprinsipp om kontroll med egne kommunikasjonsopplysninger og sletterett. Man lar staten ekspropriere denne kontrollen og innføre sletteforbud. Det er en farlig tankegang, som er rettsstaten fremmed.

Det har i den senere tiden vært forskjellige saker med påstand om ulovlig overvåking. Overvåking er likevel ikke akseptabel bare fordi den er hjemlet i et direktiv eller en lov. Menneskerettighetene slår fast retten til privatliv og fri kommunikasjon.

Det er ikke et spørsmål om informasjon vil bli misbrukt – men et spørsmål om hvem som vil misbruke den og i hvilket omfang. Vi kan ikke bestemme at lagringen skal skje i Norge. Vi må ikke lure folk til å tro at informasjonen skal ligge trygt i en bunkers hos Telenor på Fornebu – den kan like gjerne bli lagret på en data i skapet til en tremannsbedrift i Warszawa.

Jeg har forståelse for at politiet vil synes en slik informasjon om oss vil være nyttig. Politiets behov og ønsker vil være uttømmelig, og de vil alltid ha mer. I en slik situasjon må vi som politikere stå opp for grunnleggende rettigheter – Vi må ikke fortolke de bort.

Jeg er dypt bekymret for en tenkning om at menneskers rett til å kommunisere fritt, er et problem som må bekjempes. Det er en grunnleggende rettighet som vi må slåss for. Veien til ”DDR-staten” er brolagt med gode hensikter.

Senterpartiet skal kjempe hardt for å få stoppet direktivet. Det er en kamp for demokratiet og for rettsstaten og folks rett til å kommunisere fritt. Retten til fri kommunikasjon er avgjørende enten det er tale om dagligdags kommunikasjon, pressens kildevern, varsling i arbeidslivet eller kommunikasjon om politisk virksomhet.

Blogglisten

onsdag 17. november 2010

Inn i hode på en kvinne


Jeg har en tanke om at Senterpartiet har for dårlig oppslutning blant unge kvinner. Og at vi har en politikk som bør være attraktiv for unge kvinner. På flyet over til Oslo i går grublet jeg litt på dette - og forsøkte å sette opp noen stikkord hva som preger den typiske kvinne på rundt 30 år.

Dette bør være noe jeg hadde en viss kompetanse på - men jeg spør: Traff jeg? 
Blogglisten

tirsdag 16. november 2010

Debattkultur med og uten pels.

Pelsdyrnæringen er under sterkt press. Og kritikken mot næringen strekker seg utover de fundamentalistiske deler av dyrevernorganisasjonene. Jeg har med en positiv innstilling til pelsdyrhold i Norge - deltatt i debatten, og forsøkt å komme med innspill til hvordan dyreveldferden kan styrkes. Det har skapt debatt. Jeg må si at jeg blir litt matt og lei av måten pelsdyrmotstanderne argumenterer. Her er noen sitat fra debatten i en bloggpost jeg skrev:

Så du mener altså at det er helt greit å la dyr leve i bur fordi vi skal ha pelsen? er du fullstendig brød i det lille hodet ditt? hæ?

Senterpartiet: Ja til støtte til bøndene selv om de driver psykisk og fysisk terror mot dyr.

De som er for pelsdyr opprett er idioter, jeg gidder ikke se ting fra to sider, dyreplageri. Ikke kom med bullshittet at ''vi trenger strengere kontrolloer'' tenk utennom den politisk korrekte tanke gangen din!

Folk som støtter en så horribel og ikke minst unødvendig industri må ha nedsatt empati for andre! Ikke minst mangler de en hel del fornuft!!

noen folk her burde selv vært flådd, makan til ignoranse.

Vi sier heller "Ja til mennesker i bur". Kanskje vi kunne bruke huden deres til lampeskjermer.

SENTERPARTIET.Partiet for mindre oppegående, primitive og empatiløse bønder. Meningen din angående organisert dyreplageri(pelsoppdrett) er derfor maks verdiløs.

Håper noen sperrer deg inn i et slikt lite nettingbur i noen dager, så kan du se saken fra begge sider!!!

DU ER EN DYREMISHANDLER, GEIR!

For et latterlig innlegg. Jeg blir sjokkert over å se en godt voksen mann skrive at han syntes det er ok at dyr blir toturert, flådd og drept, og det for en "vare" vi ikke trenger en gang. Her har noen falt å slått seg...

Skulle ønske noen lot de jævla pro-pels folka i et bur hele livet, for å flå dem når de hadde fin hud, som man kunne lage pynte sko av

Fuckings idioter som støtter pelsindustrien, at de ikke engang skjønner hvor naive de er. Bla bla dere har ingen annelse hvor lite empati disse bøndene har ovenfor dyr

Det er bare en ting å si om Pollestad: han eier ikke sunt bondevett.

Geir Pollestad; er du med vilje dum for å få flest mulige kommentarer? seriøst?

Det er jo bare folk med samme tankegang som Hitler som kan støtte oppunder en slik barbarisme.

SYND JORDA ROMMER SLIKE TÅPELIGE FOLK SOM DEG SETT DEG SELV I ET BUR SÅ KAN DU SVARE ETTERPÅ OM DU VIL TILBRINGE ET HELT LIV SLIK???

Det er ikke så vanskelig ser du. Gjenta etter meg: f ø l e l s e r ! e m p a t i!

Jeg synes du bør skamme deg, for du fremstilles som en trist, grusom person med dette innlegget.


Jeg jobber forøvrig som modell og tar selv avstand fra å bruke pels på fotoshooter og visninger, selv om jeg kan da risikere å miste jobben. ALT hjelper. [Min kommentar: ros til denne - og lagt inn under fullt navn! Bra]

Jeg setter pris på en frisk debatt - men jeg tror den hadde blitt bedre med litt mer respekt for andres synspunkter. Forøvrig var det bare et personangrep som gikk inn på meg, og det var omtalen av meg som:

"en godt voksen mann" 

Blogglisten

fredag 12. november 2010

Gåver til heider og ære.

Eg trur ein del folk trur at det å vere politikar på nasjonalt nivå er ein endelaus orgie i gåver. For å avkrefte dette vil eg no syne fram gåvesamlinga mi. Eg vil tru at gåvene har særs låg verdi på den frie marknaden.

 Ei metallku
 Ein lampe frå Qatar
 Ein dings av tre med rosemåling
 Ei tesil med sløyfe - med inngravert: Risavika Gas Centre
 Ein soldat av glas
 Ein fossil frå arkeologisk museum i Stavanger
Ein glasbit med teksten: Transportbrukernes Fellesorganisasjon 1959-2009

Så dersom du har lyst på fine gåver - så trur eg det er betre å sende ei ynskjeliste til nissen enn å gå inn i politikken. Har du lyst å sjå nærare på gåvene så står dei på kontoret mitt. 
Blogglisten

Nok en fantastisk leserbrev.

På Nærbø bur det ein kar som "hater" Senterpartiet - og det får meg og Magnhild merke i leserbrevs form. Eg har tidlegare rosa Reime for å ikkje gjere noko forsøk på å ta ballen - men heilt fokusere på å ta mannen. Også denne gongen held han seg til den strategien. Her er dagens innlegg i Jærbladet:

 ■ BREV TIL JÆRBLADET

REIDAR REIME, NÆRBØ

Eg såg at Magnhild Meltveit Kleppa skulle opna Orremessa, og tenkte eg skulle reisa ned, men gjorde det ikkje.


EG VILLE BARE sett kor mange svære gullarmband ho hadde på seg. Eg ville også høyrt kven som sponsa turen ut til Orre, kva selskap det var denne gongen. Kanskje det var Lyse?


Kva gave ho fekk for jobben på Orre, veit eg ikkje, men eg har eit par forslag: Ein sprayboks med asfaltlukt, kanskje to, så kunne ho og Geir Pollestad reist rundt på Jæren og spraya slik at me fekk kjenna litt av den asfaltlukta dei lova før valet.


ELLER KANSKJE EIT modelltog av Drangsdalen. Så kunne ho ta det med til Stortinget slik at Hallgeir Langeland kunne kjørt med det rundt i gangane.
Blogglisten

torsdag 11. november 2010

En fredelig stund i stortingssalen.

I dag var det debatt om verneplikten i stortinget. Tage Pettersen (H) hadde fremmet interpellasjon om temaet. Det var ikke debatten som fikk representantene ut fra sine kontorer. Det var kun tre representanter i salen. Jeg som sitter i arbeidskomiteen, Borhild Tenden (V) fra finanskomiteen og Tage Pettersen fra transportkomiteen. Alt lå til rette for en god debatt om verneplikten - og det var en helt grei debatt og vi var  enige om det meste.

Fokuset i debatten var på hvordan man kan gjøre førstegangstjenesten mer attraktiv - og særlig hvordan man kan forbedre ordningen med studiepoeng for gjennomført tjeneste. Forsvarsministeren deltok også i debatten og hun lovet blant annet mer ammunisjon til soldatene neste år - og varslet at man var opptatt av å gjøre forbedringer i ordningen med studiepoeng.

Jeg vet ikke hvor representantene fra utenriks- og forsvarskomiteen var under debatten. Men jeg tror årsaken til det sviktende oppmøtet var at sakene tidligere på dagen hadde gått langt raskere enn forventet.

Blogglisten

Senterpartiet på 30-tallet.

På hvert gruppemøte har vi satt av tid til for å diskutere Senterpartiets 90årige historie. Hver uke har en representant ansvaret for å ta frem noen tema fra hvert tiår. I går var vi kommet til 1930-tallet, og det var min tur å forelese. Jeg valgte litt ironisk å kalle innlegget for "oh happy days"

Her er mitt innlegg:

Dette skal på ingen måte være et forsøk på å gi et utfyllende bilde verken av 30-tallet eller utviklingen av Bondepartiet på 30-tallet.

30 årene var innholdsrike år – både i Bondepartiet og i det norske samfunnet.

Noen hovedtrekk/spesielle punkter:

Oppslutning ved stortingsvalg: 1930: 15,9%, 1933: 13,9% og 1936: 11.6%
Peder Kolstads bondepartiregjering fra 1931 til hans død i 1932 og Jens Hunseids regjering.
Vidkun Quisling (Oslo) var forsvarsminister.
Kriseforliket med Arbeiderpartiet i 1935
Okkupasjonen av Øst-Grønland.

Tiden:

Krisetider i landet – krisetider i Europa – krisetider i verden.

Hvordan kom Bondepartiet til makten?
Bondepartiet, Arbeiderpartiet og to venstrerepresentanter felte Mowinckels venstreregjering på den såkalte Lilleborg saken. Et stort utenlandsk selskap ville kjøpe seg opp i Lilleborg i Fredrikstad. Regjeringen ble felt etter å ha endret konsesjonslovene. Veien lå dermed åpen for den første bondepartiregjeringen, men:
Aldri før eller senere har noen regjering hatt et svakere parlamentarisk grunnlag: 25 representanter. Og vi kan vel også si at aldri før har noen regjering overtatt makten i en mer krevende situasjon for landet vårt. Ingen heldig kombinasjon – og ganske raskt måtte regjeringen i praksis gå tilbake på saken om Lilleborg.

Dette er den enkle historien om hvordan Bondepartiet kom til makten. Mer spennende er det kanskje å spørre hvorfor ville Bondepartiet ha regjeringsmakt?

Svaret på det kan kort oppsummeres med at man ville gjøre noe med krisen som var i norske bygder: Lønnsomhetskrise og gjeldskrise. Samtidig som de fleste opplevde en svak velstandsøkning – så var det tvangsauksjoner og nedgangstider som preget landsbygden.

I tillegg så var den politiske situasjonen preget av stor statsgjeld. Handlingsrommet var med andre ord begrenset – men regjeringen fikk stort sett gjennom bondepolitikken sin. Blant annet Margarinloven. Her er det elementer som vi kjenner igjen fra nyere tid (tidligere landbruksminister Terje Riis-Johansen sin kamp mot jukse osten): Forbud mot all markedsføring av produkter som inneholdt margarinfettstoffer under navn og symboler som assosierte til landbruk og bondenæringen. I tillegg skulle det kunne pålegges å blande inn en viss smørprosent i margarinen.

Bondepartiet leverte i stor grad på landbrukets forventninger. Uten å få nevneverdig jubel fra Bondelaget. (også kjent fra nyere tid)

Statsminister Kolstad døde vinteren 1932. Da valgte gruppa : Jens Hundseid til statsminister.

Okkupasjonen:

I utgangspunktet var okkupasjonen privat, men den norske regjeringen støttet opp om okkupasjonen. Helge Ingstad ble norsk sysselmann på Eirik Raudes Land fra 1932 til 1933.

Forsvarsministeren i Norge, Vidkun Quisling, ga ordre om at den norske Marinen om nødvendig skulle støtte okkupasjonen. Okkupasjonen ble stadfestet av den norske Bondepartiet-regjeringen den 10. juli 1931. Saken var så tyngende for de involverte parter at justisminister Asbjørn Lindboe oppsøkte et medium, Ingeborg Køber i håp om at hun kunne mane frem ånden til den nylig avdøde statsminister Peder Kolstad - Lindboe trengte avdødes råd.

Domstolen I Haag kom fram til at det norske suverenitetskravet på Øst-Grønland var ugyldig etter internasjonal rett.

Bondepartiets posisjon:

I hele denne tiden levde Bondepartiet i en skvis mellom de borgerlige og Arbeiderpartiet. Litt folkelig: Betydelig skepsis mot Arbeiderpartiet. Men samtidig en fremvekst av en frykt mot liberalismen som Venstre og Høyre stod for. Og mange erkjente at når det gjaldt spørsmål om sosial utjamning så var det mange fellespunkter med Arbeiderpartiet.

Dette er selvsagt en grov overforenkling av situasjonen. Det var også betydelig interne maktkamper både internt i partiet og mellom partiet og bondeorganisasjonene og avisa Nationen. Blant annet var det en betydelig maktkamp mellom Hundseid og Quisling.

Hundseid var både som statsminister og i perioden etter regjeringen hadde gått av orientert mot arbeiderpartiet. Skillet gikk for så vidt mellom småbøndene som orienterte seg mot AP og storbøndene som hadde en klart borgelig tilnærming. Men det var en stadig erkjennelse i Bondepartiet om at markedet måtte temmes – og sympati for at den økonomiske krisen måtte bekjempes ved hjelp av en motkonjunkturpolitikk.

Kriseforliket:

I 1935 inngikk Bondepartiet og Arbeiderpartiet det såkalte kriseforliket. Dette la grunnlaget for regjeringen Nygaardsvold.

Forliket sikret Arbeiderpartiet regjeringsmakt, mens Bondepartiet fikk gjennomslag for økonomiske virkemidler for økt lønnsomhet i landbruket.

Blant kravene til Bondepartiet var økte priser på smør og kjøtt, innføring av korntrygd som er en ordning der staten skulle forplikte seg til å kjøpe norskprodusert korn fra norske bønder før eventuell import av billig korn fra utlandet.

Arbeiderpartiet fikk også politiske gjennomslag hos Bondepartiet, og fikk blant annet støtte for etablering av ny industri, innføring av en prosent omsetningsavgift («fattigmannsskatten»), som er forløperen til dagens merverdiavgift.

Kriseforliket var nok ikke et uttrykk for et meningsfellesskaps mellom partiene – men nettopp et kriseforlik. Etter dette søkte Bondepartiet tilbake mot de borgerlige partiene – særlig etter Arbeiderpartiets fremgang ved valget i 1936. Men bondepartiet hadde likevel et pragmatisk og tett forhold til arbeiderpartiet utover i tiåret – og var i stor grad parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Beskrives som ”evnen til å ri to hester på en gang” (Noe som kjent er en forutsetning å kunne for å drive politikk.)

Også politikken til partiet ble endret gjennom tiåret, blant annet ved at man strøk kravet om å redusere statsgjelden, lovfeste alderspensjonen og gikk bort fra sitt viktige prinsipp om at sosialhjelpen skulle utbetales i naturalia.

Oppsummert:

Bondepartiet utviklet seg til maktpartiet: Bondepartiet tok regjeringsmakt – for å bedre situasjonen på bygdene. Stort sett vellykket politikk for bygdene. Partiet utviklet politikken sin videre til stadig å sette bondekampen inn i en større sammenheng. Og i historiens lys er det ingen tvil om at det var strømninger i partiet som ikke var bra. Disse strømningene gjorde seg mer gjeldende i Bondelaget. Men jeg har valgt å ikke gå mer inn på dette - da mitt poeng har vært å vise at tiåret var mer for partiet enn uheldige koblinger til til de nasjonalistiske strømninger. 

Blogglisten

mandag 8. november 2010

Veldig bra landbruksmøte.

I dag har jeg vært på møte med produsentlagene i Tine på Jæren. Møtet var på Holmavatn i Hå kommune. Det var godt oppmøte og stort engasjement.

Temaet for møtet var landbruk og behov for investeringer. Jeg holdt et innlegg om landbrukspolitikk generelt og der jeg forsøkte å dra opp noen konfliktlinjer som finnes både i samfunnet og innen landbruket.

Mitt enkle utgangspunkt i landbrukspolitikken er at vi må øke norsk matproduksjon. For å greie det må vi sikre priser og rammevilkår som gjør det lønnsomt å drive og investere i næringen. Det må være et mål å øke selvforsyningsgraden av mat. Klart vi som rike nordmenn kan sikre oss mat gjennom økt import - og noen er villige til å kjøpe maten ut av munnen på fattige barn i andre deler av verden. Klart vi har råd til det og klart det vil gi billigere mat. Jeg mener det er uetisk og at vi i størst mulig grad skal produsere maten vår selv.

Jeg er så lei av at matprisegoister i Høyre, Frp og Unge Venstre skyver verdens fattige foran seg i sin kamp for å legge ned norsk landbruk. I en situasjon der vi vet at behovet for mat vil øke i fremtiden - så er det vår plikt som nasjon å legge til rette for å bruke de ressursene vi har i Norge til å produsere mat.

Noen mener norske matpriser er for høye. Da vil jeg minne om at enhver norsk borger står fritt til å flytte til Sverige, Spania eller Hellas. Her kan man leve gode dager med billig mat, og så får du ta opp kravet om norsk lønn med din svenske, spanske eller greske arbeidsgiver.

Vi har kommet et stykke på vei i landbrukspolitikken. Men det er ingen tvil om at kostnadsveksten er og kommer til å bli krevende for bønder som skal investere i ny driftsbygning. Det kreves derfor full innsats for å sikre et levende landbruk i hele landet.

Vi hadde også en konstruktiv og god diskusjon om kvotesalg, kvoteleie og samdrifter.

Jeg benyttet også muligheten til å advare mot hva konsekvensene vil bli dersom høyresiden skal snekre sin landbrukspolitikk uten støtte fra et av sentrumspartiene. Det vil bli skikkelig ille. Så enkelt er det. (Men det skal ikke skje)

Blogglisten

fredag 5. november 2010

Ukeplan 8. november - 14. november

Mandag 8. november: Skal holde innlegg på Holmavatnmøte med temaet: "Korleis ha ein berekraftig økonomi i melkeproduksjonen på Jæren". Møtet er for produsentlaga i Tine i Hå og Time. På ettermiddagen skal jeg og Ulrikke til Sandnes for å få en orientering om jordvern og byutvikling.

Tirsdag 9. november: Komitemøte.

Onsdag 10. november: Skal delta på workshop om grønne datasenter hos IKT-Norge. I tillegg er det stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte. På kvelden skal det være møte i sirius.

Torsdag 11. november: Stortingsmøte og komitemøte. Møte på Rogalandsbenken. I tillegg skal jeg ha møte med aksjon for uførepensjon og et møte med NHO om varsling.

Fredag 12. november: Stortingsmøte. På ettermiddagen er det samling for Rogaland Senterparti på Sola Strand Hotell som varer til lørdag.

Blogglisten

torsdag 4. november 2010

Datalagringsdirektivet må utsettes

Jeg har i dag dette innlegget på trykk i VG:

Justisminister Knut Storberget fremfører i et innlegg i gårsdagens VG den klassiske retorikken fra datalagringsdirektivets tilhengere: Dersom vi ikke innfører direktivet så vil forbrytere slippe unna og kriminaliteten vil bre om seg i Norge.

For å repetere kort: EUs datalagringsdirektiv vil i praksis si at det blant annet skal lagres hvem vi snakker i telefonen med eller sender sms til og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg har de fleste av oss nå telefoner som jevnlig kommuniserer med nettet for eksempel for å laste ned e-post. Direktivet åpner for en kartlegging og lagring av hvor vi befinner oss til enhver tid og dette skal lagres mellom 6 til 24 måneder. Det er et alvorlig inngrep i vårt personvern og vår rett til privatliv.

Det er et grunnleggende nytt prinsipp at staten skal drive massiv informasjonsinnsamling om hver enkelt av oss ut fra den tanke at noen av oss sannsynligvis vil begå lovbrudd en gang i fremtiden. Verken justisministeren eller politiet har dokumentert at direktivet vil gi mindre kriminalitet og retorikken minner om Øystein Sundes sang: "kjekt å ha". For det er klart politiet vil ha nytte av en slik massiv innformasjonsdatabase om våre liv, men det sentrale spørsmålet er om nytten av direktivet er så stor at det forsvarer det massive inngrepet i personvernet. Mitt svar er nei.

Blir direktivet en del av norsk rett så er jeg overbevist om at også andre myndighetsorgan vil presse på for å få tilgang til informasjonen. Skatteetaten, Nav og Kredittilsynet er bare noen av de som vil ha interesse av dataene som samles inn om oss. I Storbritannia er det i dag rundt 600 ulike myndighetsorgan som har tilgang til de lagrede trafikkdata.

Norge er langt på overtid med å implementere direktivet. Det er faktisk ikke slik at Norge er blitt noen frihavn for kriminelle uten direktivet. Politiet har også i dag tilgang til en rekke elektroniske redskap for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Det skal de også ha i fremtiden.

EU er i sluttfasen av en evaluering av direktivet. Det er ventelig at denne vil gi svar om hvordan direktivet har
virket i de land som har innført direktivet og hvordan EU ser for seg veien videre. Til tross for at denne evalueringen vil komme om kort tid så har regjeringen meldt at de vil komme med en sak til Stortinget om
implementering av direktivet før jul.

Arbeiderpartiet og justisministerens forsøk på å presse gjennom direktivet før EUs egen evaluering er klar kan tyde på både manglende respekt for Stortinget og frykt for konklusjonene i evalueringen. Vi blir altså invitert til å ta stilling til etdirektiv før vi får vite hvordan det har virket i andre land og vi vet at EU kan komme til å varsle endringer av direktivet på vesentlige punkter.

Senterpartiet og SV har varslet at vi vil gå mot direktivet både i Regjeringen og i Stortinget. FrP, KrF og V er også mot direktivet. Storberget er med andre ord avhengig av støtte fra Høyre for å tvinge gjennom direktivet. La oss håpe at Erna Solberg evner å sette hardt mot hardt og ikke ta i dette før vi vet hvordan datalagringsdirektivet vil se ut i fremtiden.

Storberget vil sikre bevisene. Det vil jeg også, men vi må gjøre det innenfor de grenser som
respekten for privatlivet, personvernet og Stortinget setter.

Blogglisten

onsdag 3. november 2010

Pels i bur.

Sist jeg skrev om pelsdyr så skapte det stort engasjement på bloggen min. Nå registrerer jeg at pelsdyrdebatten på ny har skutt fart.

Jeg blir, i likhet med de aller fleste, opprørt over bildene vi har fått sett fra enkelte pelsdyrgårder. Det er ingen tvil om at det innenfor pelsdyrnæringen er enkelte bønder som aldri burde ha drevet med dyr. Likevel er jeg fortsatt positiv til pelsdyrnæringen.

Debatten som går nå er nokså rotete. Utganspunktet er jo at enkelte pelsdyrbønder ikke har drevet etter de reglene som gjelder for pelsdyrnæringen. Da er det ikke nødvendigvis slik at reglene må skjerpes. Det naturlige vil være å skjerpe tilsynet og eventuelt også sanksjonene ved brudd på regelverket. Krav til utforming av bur og andre forhold knyttet til næringen kan ikke formes ut fra verstingeksempler i media. (Det kan derimot brukes i en debatt om forbud eller ikke)

Jeg lar meg også opprøre over dyrevernernes evne til å sette pr-jippo fremfor dyrevelferd. Slik jeg har oppfattet det er bildene vi har sett de siste dagene vært innsamlet siden i sommer. Det er ganske grovt at folk som kaller seg dyrevernere ikke straks melder fra til myndighetene om dyr som lider. Men i stedet skal de samle inn en pakke som skal gis til media. Min respekt for dyrevernorganisasjonene ville økt om de alltid satte dyrevelferd først. Det burde den mest selvsagte ting i verden for en dyreverner å melde fra til myndighetene når dyremishandling oppdages.

På samme måte lar jeg meg opprøre over Mattilsynet som sier at uanmeldte inspeksjoner er vanskelig fordi bonden ofte er på jobb. Den som har ansvaret for dyr må alltid være i stand til å komme seg fra andre gjøremål for å ivareta dyrenes velferd. Jeg mener Mattilsynet må ha hjemmel til å pålegge bonden til å møte opp i forbindelse med uanmeldte inspeksjoner. I tillegg må mattilsynet sikres hjemmel til å ta seg inn på gården på egen hånd om bonden er utilgjengelig. Den praktiske gjennomføringen må kunne ordnes i samarbeid mellom bonden og mattilsynet, for eksempel ved at Mattilsynet har tilgang til nøkkel.

Jeg er glad for at landbruksministeren har varslet strengere oppfølging av pelsdyrnæringen fremover. Det virker som om det trengs. Jeg mener likevel at vi i Norge ikke skal ha forbud mot produksjon av en lovlig vare. Og ikke kjeft på meg. Det er ikke jeg som bruker pels. 

[Tillegg 4. november: FrP er som vanlig svært utspekulerte - også i denne saken - og sier at de vil avvikle støtten til pelsdyrnæringen over tid. Dette får de selvsagt jubel fra dyrevenner for. Men: det meste av støtten til pelsdyr er transportstøtte. Så en avvikling av støtten vil først og fremst ramme pelsdyroppdrettere i distriktene. Så FrPs engasjement i saken er nok mer preget av at de er motstandere av distriktspolitikk enn engasjement for pelsdyrenes ve og vel. For det går vel ikke an å mene at pelsdyr i sentrale strøk er ok og pelsdyr i distriktene er ikke ok]

Blogglisten

mandag 1. november 2010

Goe dag med partilederen.


I dag har eg hatt en svært kjekke dag sammen med Liv Signe i Rogaland. Eg skal ikkje noge referat - men bare gi noen stikkord:

- Det finnes folk som får et godt helsetilbud og som er strålende fornøyd med livet til tross for sykdom og alder.
- Journalister utenfor hovedsaken er mest opptatt av politikkens innhold.
- Vi må ta grep for å hindre fall i oljeproduksjonen. Vi kan ikke stenge ned oljefelt der over halvparten av oljen ligger igjen.
- Vi må ta debatten om Norge er blitt et overadministrert samfunn.
- Bryne har fått en flott møteplass med læring og debatt i det nye folkebiblioteket.

Takk til alle som stilte opp for oss i dag.

Blogglisten