Datalagringsdirektivet må utsettes

Jeg har i dag dette innlegget på trykk i VG:

Justisminister Knut Storberget fremfører i et innlegg i gårsdagens VG den klassiske retorikken fra datalagringsdirektivets tilhengere: Dersom vi ikke innfører direktivet så vil forbrytere slippe unna og kriminaliteten vil bre om seg i Norge.

For å repetere kort: EUs datalagringsdirektiv vil i praksis si at det blant annet skal lagres hvem vi snakker i telefonen med eller sender sms til og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg har de fleste av oss nå telefoner som jevnlig kommuniserer med nettet for eksempel for å laste ned e-post. Direktivet åpner for en kartlegging og lagring av hvor vi befinner oss til enhver tid og dette skal lagres mellom 6 til 24 måneder. Det er et alvorlig inngrep i vårt personvern og vår rett til privatliv.

Det er et grunnleggende nytt prinsipp at staten skal drive massiv informasjonsinnsamling om hver enkelt av oss ut fra den tanke at noen av oss sannsynligvis vil begå lovbrudd en gang i fremtiden. Verken justisministeren eller politiet har dokumentert at direktivet vil gi mindre kriminalitet og retorikken minner om Øystein Sundes sang: "kjekt å ha". For det er klart politiet vil ha nytte av en slik massiv innformasjonsdatabase om våre liv, men det sentrale spørsmålet er om nytten av direktivet er så stor at det forsvarer det massive inngrepet i personvernet. Mitt svar er nei.

Blir direktivet en del av norsk rett så er jeg overbevist om at også andre myndighetsorgan vil presse på for å få tilgang til informasjonen. Skatteetaten, Nav og Kredittilsynet er bare noen av de som vil ha interesse av dataene som samles inn om oss. I Storbritannia er det i dag rundt 600 ulike myndighetsorgan som har tilgang til de lagrede trafikkdata.

Norge er langt på overtid med å implementere direktivet. Det er faktisk ikke slik at Norge er blitt noen frihavn for kriminelle uten direktivet. Politiet har også i dag tilgang til en rekke elektroniske redskap for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Det skal de også ha i fremtiden.

EU er i sluttfasen av en evaluering av direktivet. Det er ventelig at denne vil gi svar om hvordan direktivet har
virket i de land som har innført direktivet og hvordan EU ser for seg veien videre. Til tross for at denne evalueringen vil komme om kort tid så har regjeringen meldt at de vil komme med en sak til Stortinget om
implementering av direktivet før jul.

Arbeiderpartiet og justisministerens forsøk på å presse gjennom direktivet før EUs egen evaluering er klar kan tyde på både manglende respekt for Stortinget og frykt for konklusjonene i evalueringen. Vi blir altså invitert til å ta stilling til etdirektiv før vi får vite hvordan det har virket i andre land og vi vet at EU kan komme til å varsle endringer av direktivet på vesentlige punkter.

Senterpartiet og SV har varslet at vi vil gå mot direktivet både i Regjeringen og i Stortinget. FrP, KrF og V er også mot direktivet. Storberget er med andre ord avhengig av støtte fra Høyre for å tvinge gjennom direktivet. La oss håpe at Erna Solberg evner å sette hardt mot hardt og ikke ta i dette før vi vet hvordan datalagringsdirektivet vil se ut i fremtiden.

Storberget vil sikre bevisene. Det vil jeg også, men vi må gjøre det innenfor de grenser som
respekten for privatlivet, personvernet og Stortinget setter.