lørdag 13. desember 2014

Plastposeavgiften - en komedie fra FrP.

Regjeringen og KrF/V er blitt enige om at det skal innføres en plastposeavgift neste år. Det er et dårlig forslag, som kun burde finnes i alternative budsjetter. 

Hvorfor mener jeg det? Når partiene i opposisjon skal lage sine alternative budsjetter så er det krevende å finne inndekning. I motsetning til Regjeringen sitter man ikke med detaljkunnskap om hva man kan kutte i for å få budsjettet til å gå opp. Derfor er det en generell aksept for at man legget inn litt "harrypenger" for å få budsjettet til å gå opp. Det gjorde KrF og Venstre. 

Ut fra det jeg kjenner til fra budsjettprosessen under den forrige regjeringen så startet man alltid med at departementene laget en meny over hva som kan kuttes om man må. Denne listen får ikke stortinget se - og for å kompensere for det så bruker man harrypenger. Det må være et krav om at harrypengene er realistiske. Det gjorde KrF og V og nå er den en realitet. 

Senterpartiet har også en plastposeavgift i sitt alternative budsjett. Denne har i motsetning til det som ligger i budsjettet til flertallet en miljødifferensiering og vi foreslår, i motsetning til flertallspartiene, heller ikke avgift på papirposer. 

Det er sagt at poseavgiften som flertallet går inn for er en ren fiskal avgift. Det vil si en avgift som kun har til formål å skaffe penger i kassen. Jeg har prøvd å finne ut hvor lenge det er siden sist gang det ble innført en fiskal avgift i Norge. Det har jeg ikke funnet ut. 

Det oppsiktsvekkende er at det skjer mens Frp styrer landet og har avgiftsministeren. Per Sandberg har på radio bekreftet at det var han og Frp som tok forslaget inn i forhandlingsrommet. Når man kan innføre avgift på plastposer kun for å skaffe penger så åpner det for å innføre avgift på det meste. 

Hva blir det neste? "skoavgift", "brilleavgift", "avgift på poser under øynene" eller "skitrekk-avgift". 

Det kommer til å bli svært underholdende å følge med på den kommende prosessen med poseavgiften. Det kommer til å bli avgrensningsproblem, byråkrati og kontrollbehov. 

[korrigert: mulig bruken av begrepet "harrypenger" er brukt litt feilaktig om plastposeavgiften. Det er nok rettere i de tilfeller det er urealistisk å hente ut beløpet. F. eks. som når FrP la inn kutt på rettighetsposter uten å endre regelverket.]






tirsdag 9. desember 2014

Pelsdyr

Eg har no sett filmen "Pels". 

Den endrer ikkje mitt standpunkt om at me framleis skal ha ei pelsdyrnæring i Noreg. Eg er oppteken av å bygge mine standpunkt på fakta. Eit partsinnlegg filma, klyppa og produsert av pelsdyraktivistar er ikkje eit godt utgangspunkt for debatt. 

Eg meiner filmen ikkje gjev eit rett bilete av tilhøva på norske pelsdyrgarder. Eg er likevel samd med alt Ole Fjetland frå Mattilsynet seier om dei regelbrota som filmen viser. Det skal ikkje førekome og det viser at næringa framleis må jobbe med både haldningar og kunnskap. 

Eg har besøkt mange pelsdyrgarder og møtt mange som driv i næringa. Eg opplever at dei er særs medvitne på at dyra skal behandlast på ein skikkeleg måte. 

På måndag legg det offentlege utvalet som har sett nærare på pelsdyrnæringa fram si innstilling. Då vil me få eit fagleg grunnlag for vidare ein sakleg debatt. Eg ser fram til det. Den politiske situasjonen for pelsdyrnæringa er at FrP, H, Sp og KrF er for å ha ei pelsdyrnæring i Noreg. Eg håper at desse partia saman kan legge eit føreseieleg grunnlag for vidare pelsdyrhald i Noreg. 

Forstår eg folk som er sinte etter å ha sett filmen? Ja. Og hadde eg hatt tiltru til at det me fekk sjå var eit sannferdig bilete av norsk pelsdyrnæring ville det og påverka mitt syn. 

Eit døme på kor spekulativ filmen er: Utan nokon som helst dokumentasjon slår ein fast at dyrevelferda i Kina og Norden er på same nivå. Det vert for tynn suppe for meg. 

Eg ynskjer ikkje å ha noko sterkt syn på metodane som NRK har nytta, men eg trur det vil tene statskanalen om dei lar journalistar vera journalister. Så får aksjonistar vera aksjonistar. 

Eg vil oppmode dykk om å ta kontakt med ein pelsdyrbonde og be om å få koma på besøk. Eg trur det vil vera særs nyttig. Og sjølv om bonden då veit at du kjem så husk at det er umogleg å gå frå dårleg dyrevelferd til god dyrevelferd på ein dag eller to. 

  

lørdag 29. november 2014

Ett steg tilbake, og ett steg frem.

"Et godt budsjett er blitt enda bedre." Slik omtaler regjeringspartiene sine samlede nederlag i budsjettet. KrF og Venstre har byttet tårer og sinne med smil og latter. Det har i det hele tatt vært mye følelser på Stortinget de siste ukene. 

KrFs Olaug Bollestad skrev i glede over budsjettavtalen på Facebook: "Tenk dere! Kulturelle spaserstokken for eldre på plass takket være KrF!" Det kan være fristende å minne om at den kulturelle spaserstokken ikke har vært noen steder. Høyre og FrP har truet med å knekke spaserstokken. Nå har KrF fått de til å ikke gjøre det. Altså ett steg tilbake og ett steg frem. Den nye KrF-dansen. 

Enigheten om statsbudsjettet danner bildet av to opposisjonspartier som i liten grad gjorde noe med de store sakene. Listen over "småsaker" som KrF og V fikk reversert er lang. Listen over nye politiske prosjekter kan skrives på et knappenålshode. 

Jeg er for eksempel glad for at grensen for momsregistrering holdes uendret, at det ikke kuttes i landbruksforskningen og at kuttet i turistmarkedsføringen av Norge blir halvert. Det er så mye reverseringer i budsjettavtalen at vi kan si at den tar oss baklengs inn i fremtiden.

Den store taperen i budsjettet er FrPs grasrot. Partiet måtte sette hele sin politiske kapital inn på å sørge for at drivstoffavgiftene ikke skulle inflasjonsjusteres. Jeg tror "Anders Langes Parti for å hindre inflasjonsjustering av bensinprisen" ikke gjør avgiftshatende FrP-velgere varme om hjertet. Saken kommer nok til å merkes i FrP-politikernes taler, men ved bensinpumpen vil du ikke merke den. 

Med litt vennligsinnet kreativitet kan man si at forslaget har en slags distriktsprofil. Har du 800 kilometer tur/retur til nærbutikken din så sparer du faktisk inn nok penger på drivstoffavgiften til å dekke den nye avgiften på fem handleposer.  

Vi har fortsatt et budsjett som først og fremst kommer de rikeste folkene i landet til gode. Det er et faktum som ikke KrF og V har endret. Det er også et budsjett som ikke tar den lokale velferden som skole og eldreomsorg på alvor. Kommuneøkonomi er saken KrF og V glemte. Det kommer nok av at de har prioritert de mange små sakene og latt Høyre og FrP styre de store sakene. 

Senterpartiet har lagt fram sitt alternative budsjett. Etter åtte år uten sitt helt eget budsjett så føles det godt. Jeg er stolt over et budsjett som tar hele landet i bruk og som, i motsetning til regjeringens budsjett, ikke har næringsnøytralitet som sin ledestjerne. 

Senterpartiets skogpakke er svært offensiv og dekker alle deler av verdikjeden. Vi tror på skogen og at den skal bli utgangspunkt for nye arbeidsplasser og store inntekter for landet i fremtiden. Da trengs det mer enn politiske honnørord.

Senterpartiet tar stortingsflertallets uttalte mål om økt norsk matproduksjon på alvor.  Derfor har vi lagt inn en halv milliard ekstra til jordbruksoppgjøret, og vi har en kraftig satsing på forskning. H og FrP hadde lagt opp til et kraftig kutt i landbruksforskningen. KrF og V fikk kuttet reversert. Ett steg tilbake og ett steg frem.  

Budsjettdansen går videre, men den er ikke egnet til å føre Norge videre. 

tirsdag 28. oktober 2014

Siv vil lytte - Erna vil ikke.

En av de vanskeligste tingene med å drive en regjering er at den består av mange mennesker. 

I Aftenposten 30.10.14 sier Siv Jensen følgende som forsvar for endringene i formueskatten: 

«Vi får veldig tydelige tilbakemeldinger fra næringslivet på at reduksjon i formuesskatten er viktig for svært mange bedrifter. Vi velger å lytte til de signalene vi får, slik at vi kan legge til rette for arbeidsplasser og norsk eierskap»

Det er jo gode signaler at man vil lytte. Men i saken om å momsfri netthandel har regjeringen også fått veldig tydelige tilbakemeldinger fra næringslivet. Hva svarer Statsministeren til slike tydelige tilbakemeldinger? I Stortinget 22. oktober sa hun: 

"Jeg synes også det er viktig med tanke på politikernes status: ikke bare å snu hver gang andre argumenter kommer på bordet." 

Regjeringen er altså opptatt av å lytte, men først og fremst lytter regjeringen til de som er enige med regjeringen. 


mandag 27. oktober 2014

Aspaker avvikler norsk selfangst

I statsbudsjettet setter regjeringen en strek over norsk selfangst. Næringen har en vanskelig situasjon på grunn av urimelige internasjonale sanksjoner mot norske selprodukter. I en slik situasjon burde fiskeriminister Elisabeth Aspaker tatt næringens parti, i stedet velger hun å imøtekomme ønsket fra motstanderne av norsk selfangst om å bli kvitt næringen.

 

I 2010 støttet et samlet Storting opp om selfangstnæringen da stortingsmeldingen om sjøpattedyr ble behandlet. Nå velger regjeringen å se bort fra dette og fjerner i statsbudsjettet hele støtten til næringen.

 

Dette viser en regjering som verken vil hjelpe en hardt presset næring eller er villig til å stå opp for norske interesser. Det er for svakt av fiskeriministeren og nå håper jeg stortinget vil ta ansvar i en sak der Høyre og FrP svikter. Senterpartiet mener det er viktig med en bærekraftig høsting av naturen og mener selfangst er en naturlig del av en slik politikk.


Nå har statssekretæren for sel sagt på dagsnytt 18 at det ikke var av hensynet til dyrene, men for å finansiere formueskatten at de kuttet overføringene. (jada han brukte vel ikke akkurat de ordene - men det er det som er betydningen når man kutter i ting man egentlig er for) Uansett: FrP og H lovet forutsigbarhet - og gjør det stikk motsatte. 

søndag 26. oktober 2014

Spleiselaget, ikke formueskatten, er utfordringa.

Regjeringa har greidd å gjere ei skattelette på mange milliardar til eit stort problem for seg sjølve. Det er imponerande. Det er mange grunnar til å gjera noko med formueskatten. Senterpartiet har også endring av formueskatten i sitt partiprogram. Me vil gjera det gjennom å auka bunnfradraget og å frita den "arbeidane" delen av kapitalen frå formueskatten. Eg trur ikkje det er formueskatten som er regjeringa sitt store problem. Folk reagerer på det store spleiselaget dei har laga for å finansiere kuttet. Ei herleg blanding av uføretrygda, frivilege organisasjonar, småbedrifter og eldre. Det er kort og godt "folk flest" som må finansiere kuttet i formueskatten.



mandag 13. oktober 2014

FrP må slutte å skylde på Stortinget

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 5 milliarder kroner mer til samferdsel enn i 2014. Det er i utgangspunktet bra, men det er verdt å merke seg at veksten i det siste rødgrønne budsjettforslaget var på 6,3 milliarder. Dette vil man få bekreftet om man sjekker Finansdepartementets budsjettportal.

Jeg er overrasket over at Regjeringen velger å flate ut veksten i samferdselsbevilgningen når man vet hvor stort behovet for både veg, bane og kollektiv er i hele landet.  Næringslivet er entydige på at samferdsel er et av de viktigste tiltakene for å styrke konkurransekraften.

Jeg husker godt juni 2013 da FrP foreslo 45 milliarder mer i året til samferdsel utover den rødgrønne regjeringens forslag til nasjonal transportplan. Med årets budsjett er de faktisk fortsatt bak bevilgningene som den vedtatte nasjonale transportplanen la opp til og snart 100 milliarder bak egne valgløfter.

FrP velger å skylde på at de ikke har flertall på Stortinget. Da er det verdt å merke seg at både for nysaldering av budsjettet for 2013, statsbudsjettet for 2014 og i revidert statsbudsjett 2014 så har Stortinget bevilget mer penger til samferdsel enn FrP/H regjeringen har foreslått. Det er altså ingen grunn til å skylde på Stortinget.

Heller ikke når FrP ikke innfrir soleklare valgløfter om å slette bompenger kan FrP skylde på andre partier. Et bredt flertall på Stortinget har stemt for å slette den bompengegjelden som FrP i regjering har foreslått. I Solvik-Olsens første hele år som samferdselsminister blir det i følge hans egen budsjettproposisjon brukt 16 200 millioner bompengekroner til å bygge veg for.  Det er ikke alle andres ansvar. Det er statsrådens ansvar. Han er fra FrP.

Det er prisverdig at statsråden vil bygge veier billigere. Av konkrete forslag har vi dessverre kun sett en kraftig økning i dieselavgiften og forlengelse av bompengeperioden på et prosjekt fra 15 til 20 år. Begge tiltakene gjør prosjektene dyrere.  

”3 milliarder mer til fylkesveger” var en av de store budsjettlekkasjene fra regjeringen. Hadde det vært sant ville det vært fantastisk. Sannhetene er at de 19 fattige fylkene får lov å ta opp lån som de selv må betale ned. Staten kompenserer kun for renten. Med en rente på 1,5 % betyr det at verdiene av de 3 milliardene i 2015 krymper til 45 millioner.  Fordelt på 19 fylker blir det ikke det ikke mye ny veg.

Men som sagt: 5 milliarder mer til samferdsel neste år er bra, og forhåpentligvis vil Stortinget også i denne budsjettrunden finne noe mer penger til samferdsel enn FrP fikk til i forhandlingene med Høyre om budsjettet i regjeringen.

søndag 12. oktober 2014

Hovud, Hjarta, Hender og Helse på budsjettkonferanse

Det er mange måter eit budsjett kan bli til på. Og denne historia er bare oppspinn om ein diskusjon mellom to statsråder i baren under budsjettkonferansen: 

- "Klart hovud, varmt hjarta, flinke hender og god helse." Eg blir så utroleg provosert over den gjengen seier landbruksministeren. Eg må få til eit monaleg kutt til 4H. Og veit du kva parti den logoen minner meg om? 

- Ja usj og det er jo berre ungar som leiker seier kommunalministeren. Det er noko anna med Bygdekvinnelaget. 

- Vel, eg hadde no tenkt å ta dei og. Lar me dette skli ut så får me vel både bykvinnelag og tettstadkvinnelag som står utanfor og roper på penger, seier landbruksministeren. 

- Eg har ein byråkrat i mitt departement som i årevis har jobba for å bli kvitt ordninga med at 4H har gratis kontorplass hjå Fylkesmennene. Han er blitt møtt med døve øyre i åtte år. Så han har nytta tida til å finne på argument for å kaste dei ut. No vert det handling, men eg fryktar at Trine som tidlegare aktiv i 4H ikkje vil godta det seier kommunalministeren. 

- Nei, Trine er nok ikkje noko problem. Me legg no inn så mykje snørr for ho i budsjettet at ho ikkje maktar å kjempe inn igjen alt. Me har gitt Tine i miljødepartementet det oppdraget. Redde verden eller redde 4H? burde være eit enkelt val for Venstre, seier landbruksministeren.

Ja, og så har me sikkerheita då. Tenk deg at desse barna har kontoret sitt i sjølvaste Statens hus. Dei har jo oppgåver som strikking, kjøkkenhage og baking. Det er ikkje trygt, seier kommunalministeren. Tenk om dei kjem med spader og strikkepinnar for å spionere på topphemmelege notat som ligg og sleng i gangane. 

- Pføøy sa landbruksministeren. Er du klar over kor små desse kjøkkenhagane er? Direkte ulønnsame! Og så den logoen då. 

Og slik gjekk det sannsynlegvis ikkje føre seg då regjeringa bestemte seg for å kutte i løyvingane og kaste 4H ut frå kontora sine. 

Langt meir truleg er det at regjeringa har hatt eit møte og blitt samde om at det var ein god ide. 

Eg tykkjer det er langt verre. 



mandag 15. september 2014

FrP og renter

Jeg opplever at FrP har mange godt skolerte politikere. Dessverre virker det som renter og rentersrente ikke er på pensum i FrP-skolen. 

Når Samferdselsdepartementet kan fortelle at kostnadene ved å øke bompengeperioden fra 15 til 20 år for E18 i Vestfold er 1,4 milliarder høyere totalkostnad så protesterer FrP og mener at det ikke er riktig. For de har endret renteberegningen. Merk: De har ikke endret renten, men endret BEREGNINGSRENTEN fra 5% og til 4,5%. Den faktiske renten som bompengeselskapet skal betale er uendret. 

Hva er så beregningsrenten? Det er den rentesatsen som man legger til grunn når man skal se om prosjektet har en økonomi som er robust og som man fastsetter de konkrete bomsatsene ut fra. Beregningsrenten settes høyere enn renten for å være en buffer mot rentesvingninger, økte kostnader og usikkerhet i trafikktall. 

La oss gjøre dette om til et eksempel som vi mange av oss har opplevd: Kjetil skal bygge nytt hus. Han går i to banker for å høre om han kan få lån på 2 millioner.  

I Klepp Sparebank er renten på 3,5%, men banken vurderer Kjetils økonomi ut fra om han kan tåle en rente på 7%. Det betyr at Kjetil skal tåle å måtte betale kr. 219580 i året i 15 år. Det han faktisk må betale i Klepp Sparebank om renten holder seg på 3,5% er kr. 173650 i året. 

I Hå Sparebank er renten også 3,5%. Hå Sparebank som markedsfører seg som banken med stort hjerte og mye risikovilje vurderer de Kjetils økonomi ut fra om han tåler en rente på 5%. Det vil si at Kjetils økonomi må tåle å betale kun kr. 192685 før han får lån. Det han faktisk må betale i Hå Sparebank om renten holder seg på 3,5% er kr. 173650 i året. 

Kjetils økonomi er god og han oppfyller kravet som begge bankene stiller med god margin. Spørsmålet blir da hvilken bank det lønner seg å ta opp lån i? 

a) Klepp Sparebank
b) Hå Sparebank
c) Det spiller ingen rolle siden begge bankene har lik rente. 
d) Kjetil oppretter en egen sparekonto som han overfører penger til fra kontoen sin før de går inn på lånet. Han kaller kontoen for "rentekompensasjonsordning". 

Hadde det vært noe i måten FrP snakker om bompenger og rente på så ville alternativ b) vært billigst, men det er faktisk svar c) som er riktig svar på oppgaven. 

søndag 14. september 2014

Fakta om bompenger

FrP er sure fordi TV2 har avslørt at FrPs bompengegrep gjør at bilistene på E18 i Vestfold må betale 1,4 milliarder kroner mer. 

Jeg mener at TV2s regnestykke som er gjort av samferdselsdepartementet og sendt til TV2 av toppbyråkraten Anne Marie Storli er riktig. https://docs.google.com/file/d/0B-5VZz86KT3MMmJqVXRzdjJRRmc/preview?pli=1 

FrPs Hoksrud presenterer derimot et regnestykke på FrPs hjemmeside som er følgende:

Dette viser at man ved 15 år rødgrønne innkreving og takst på 88 kr gitt 200 turer tr/rt i 15 år kommer til å koste den enkelte bilist 528 000 kroner totalt.

- Det vi imidlertid har gjort er at vi har redusert renten til 4,5% og en takst på 57 kroner pr passering, opplyser Hoksrud.

Det betyr at ved 20 års innkreving og 4,5% rente, takst 57 kr gitt 200 turer tr/rt i 20 år vil koste den enkelte bilist 456 000 kroner.

For det første så er det artig at FrP skryter av at med FrP i regjering så blir det kun 456 000kr i bompenger per pendler langs E18 i Vestfold. For det andre så er regnestykket feil. Hvorfor?

For å finansiere 11 milliarder kroner som trengs for å betale avdrag, renter og innkrevingskostnader over 20år så trengs det 24123 pendlere som kjører vegen t/r i 20år og betaler 57kr hver veg. 

Dersom 24123 pendlere kjører vegen t/r 200 ganger i året i 15 år og betaler 88kr så vil de i sum betale rundt 12,7 milliarder kroner. Og det henger jo ikke på greip når de skal finansiere en regning på 9,6 milliarder som er totalen av avdrag, renter og innkrevingskostnader ved 88kr og 15 års innkrevingstid. Det er altså 3,1 milliarder mer enn det som trengs for å betale bompenger, innkrevingskostnader og finansieringskostnader. 

Hva vil skje da? Man vil kunne ta ned bommene tidligere. Gjør vi det litt enkelt og fordeler 12,7 milliarder på 15 år blir det 847 millioner kroner i året. Med en slik innbetaling vil man ha betalt de 9,6 milliardene kr. på noe over 11 år. (legger til grunn 11år videre) 

Da blir regnestykket for pendleren 88 kr. per vei i 200 dager i 11år 387 200 kr. Altså rundt 68 800 kr. mindre enn FrPs gavepakke

Så kan det godt være at det blir noen som velger å kjøre E18 når takstene er 57kr og som ikke gjør det om takstene er 88kr. Men det er absolutt ingen holdepunkter for at det vil skje i et så stort omfang som må til for at FrPs regnestykke skal bli rett. 

Hvorfor blir utslagene så store? Fordi taksten på 88 kr. legger til grunn en langt høyere beregningsteknisk rente enn det som ligger til grunn for en takst på 57 kr. Den faktiske renten påvirkes ikke av FrPs grep. Det innebærer kun at en større del av bompengene med FrPs modell går til å betale renter og en mindre andel til å betale vegen. Stikk i strid med det som FrP lovet at de ville gjøre. 

Dersom staten kommer med en rentekompensasjonsordning der staten tar renteregningen på 3,8 milliarder så vil det selvsagt bety at det blir billigere for bilistene. Men da betaler bilistene den samme regningen, men bare gjennom skattebetaling. Faktumet er uansett at FrP innfører en dyrere måte å bygge vei på. 

Hvorfor engasjerer jeg meg i saken? 

For det første så er jeg opptatt av at bilister og næringsliv ikke skal betale mer for veiene enn strengt tatt nødvendig. For det andre er jeg mot å pynte på sannheten. 

[det kan være at tallene ikke er 100% presise på grunn av avrundinger, rentevirkninger og nedbetalingsprofil. Men det endrer ikke på hovedkonklusjonene om at TV2s (og departementets) tall er riktige og FrPs modell koster bilistene dyrt] 



tirsdag 9. september 2014

Bløff om bompenger

Roy Steffensen fra FrP er innbitt motstander av bompenger. Og når resultatene uteblir så må det bløffes for å få frem godsaker. Det gjorde Roy Steffensen da han på min facebookside skulle forklare at 5 år lengre med bompenger på E18 i Vestfold sparer bilistene for penger. Det er en bløff. 

Saken: Forrige regjering hadde lagt opp til 15 års bompengeinnkreving og med en takst på 88kr gjennom Vestfold. Det står i saken at bompengenivået skulle revurderes når prosjektet åpnet. Regjeringen gikk av før prosjektet var ferdig. (åpner i 2017 så mulig vi er på plass igjen) FrP forlenger nå bompengeperioden med 5år til 20 år. 

Steffensen mener det gir følgende regnestykke:

Alternativ 1: Rød-grønn
88 kr x 2 passeringer per dag x 250 arbeidsdager = 44 000 kr. Dette x 15 år = 660 000 kr. 

Alternativ 2: H/FrP
57 kr x 2 passeringer per dag x 250 arbeidsdager = 28 500 kr. Dette x 20 år = 570 000 kr. 

Jeg skulle ønsket at Steffensen hadde rett for da hadde han oppfunnet en sareptas krukke for veifinansiering. Vi som ikke tror noe blir billigere når totalregningen går opp må bare bite skuffelsen i oss. 

Hva er det som gjør at Steffensen regnestykke er en bløff? 

Når bompengesatser fastsettes så brukes en beregningsteknisk rente for å vurdere rentekostnaden. Denne skal fange opp risikoen for rentesvingninger, men også økte utbyggingskostnader og andre kostnadsøkninger som kan komme. Det blir på samme måte som når vi går i banken for å få et huslån så vil banken ikke beregne om du får lån eller ikke ut fra faktisk rente, men ut fra en rente med et solid påslag. Det vi betaler enten det er huslån eller bompengelån er den faktisk renten. 

Er den beregningstekniske renten i et bompengeprosjekt høyere enn faktisk rente så vil bompengeselskapet mindre renter, større avdrag og lånet vil nedbetales raskere. Det har skjedd for svært mange bompengeprosjekter at bommene tas ned mange år før det som var planlagt. Det ville også skjedd i det rødgrønne alternativet til Steffensen. La oss si at prosjektet var nedbetalt etter 10 eller 12 år så vil det endre sammenligningen dramatisk til fordel for kort nedbetalingstid. 

Så mener jeg og det mente også de rødgrønne da saken ble behandlet i Stortinget at det skulle foretas en ny vurdering av bompengesatsene før prosjektet (Bommestad-Sky) åpnes. En av tingene som da ville vært naturlig å vurdere var en nedsettelse av beregniskteknisk rente tilsvarende det regjeringen nå har gjort (sagt den vil gjøre) Da ville sannsynligvis regnestykket blitt 70 eller 75 kr (vet ikke eksakt tall - det bør Steffensen kunne hjelpe med) og da blir også regnestykket et annet. Vårt alternativ blir billigere. 

Ble dette teknisk? Sikkert, men alle med en snev av kjennskap til renteberegning vet at det er dyrere å betale ned et lån over 20år enn over 15år. Du kan ringe hvilken som helst bank eller finansieringsinstitusjon og spørre om det. 

Det er fint at Steffensen står på for samferdsel. Også flott at nesten 4% av samferdselsløftet til FrP for 2014 er innfridd. Men bløffe bør man ikke gjøre. 

[Jeg har etterhvert forstått at han mener at regnestykket er rett. Det blir derfor hardt å omtale det som bløff. Regnestykket er uansett ikke rett]

torsdag 7. august 2014

Første gang - andre gang - tredje gang - Solgt.

Flytoget er blant Norges mest populære selskaper. Flytoget er hovedårsaken til at Oslo lufthavn har en svært høy kollektivandel sammenlignet med andre store flyplasser. Flytoget har Norges mest fornøyde kunder. Flytoget går med store overskudd. Og ikke minst: Flytoget går på rutetid.

Det er bakteppet for at Næringsministeren har gått til regjeringen og sagt:  "Slik kan vi ikke ha det." Og jeg ser levende for meg Finansminister Siv Jensen gi FrPs aksept til å selge Flytoget: "Nei, slik kan vi ikke ha det.  I verdens rikeste land. I 2014." 

Så nå har altså regjeringen i eierskapsmeldingen som ble lagt frem for Stortinget like før sommeren bedt om lov til å legge Flytoget under hammeren. Eierskapsmeldingen kommer til å bli en av de viktigste sakene i næringskomiteen i høst.

Og som jeg gleder meg. For argumentene mot et salg av Flytoget er usedvanlig gode. Og mye av regjeringens argumentasjon i eierskapsmeldingen er sterk preget av at ideologiske hensyn har tilsidesatt både rasjonalitet og logikk.

Den store svakheten med regjeringens eierskapsmelding er at de overhode ikke ser betydningen av nasjonalt eierskap i viktige selskaper. Da vil regjeringens heller ikke bruke statlig eierskap som et virkemiddel for å sikre nasjonalt eierskap. Regjeringen later som om norske småsparere og norske kapitalister spekket med jernbaneindustriell kompetanse står i kø for å kjøpe Flytoget. Det er ikke riktig. 

Jeg har store vansker med å se hvordan det norske samfunnet skal bli bedre eller hvordan hverdagen for folk flest skal bli enklere om Flytoget får russiske, amerikanske eller kinesiske eiere.

Staten har ingen mangel på penger. Et salg av Flytoget vil ikke gi mer penger til skoler, eldreomsorg eller jernbane. Det vil kun føre til mer penger å overføre til oljefondet. Så realiteten i regjeringens forslag er å selge et solid norsk selskap for å kjøpe mer aksjer i selskaper rundt omkring i verden for eksempel i det russiske flyselskapet Aeroflot. Investeringer som både kaster mindre av seg og er mer usikre enn å eie Norges mest populære selskap. Regjeringen har gull og nå vil de så gjerne bytte det med gråstein.


Et annet viktig argument mot salg av Flytoget er at vi har lagt enorme mengder offentlige penger i selskapet. I 1992 da stortinget gjorde vedtak om utbygging av Gardermobanen så skulle billeinntektene fra banen finansiere både drift av togene og investeringen i Gardermobanen. Det endte som kjent ikke slik og Stortinget måtte ettergi en gjeld på mange milliarder kroner. Et salg vil aldri fange opp de verdiene som er lagt inn i selskapet.
Regjeringen bruker mye plass i meldingen for å fortelle om hvor dårlig eier staten er. Det pekes blant annet på manglene industriell kompetanse i styrene. Jeg har store vanskeligheter med å se at utenlanske investeringsfond skal greie å finne bedre folk til styrene enn de som sitter der i dag.
Vi i Senterpartiet har ingen ideologisk tvangstrøye som gjør at statlig eierskap er et mål i seg selv, men jeg greier ikke se den store faren med at staten faktisk eier et suksessfullt transportselskap. Det kommer garantert til å bli spennende runder i stortinget i høst.  

mandag 4. august 2014

50 mill mer i drivstoffavgifter med FrP

Det er heilt sant at dei raudgrøne tapte valet i haust. Det er heilt sant at dei raudgrøne sitt statsbudsjett i 2014 ikkje fekk fleirtall. Det er heilt sant at FrP og H la fram eit statsbudsjett der avgiftene på diesel og bensin i 2014 er 50 millionar kroner høgare enn i budsjettframlegget frå Ap, Sp og Sv. (må ikkje forvekslast med den historiske auken i dieselavgifta (mineraloljeavgifta) som kjem i tillegg). Det er heilt sant at dette er noko FrP og H gjorde utan press frå V og KrF i Stortinget. 

Så vil dei nok seie i FrP og H at dette berre var ei teknisk justering. Joda, men det er eit faktum at ein ikkje måtte auka avgiftene slik ein gjorde. Det er og faktisk slik at ein ville ha teke inn 50 millionar kroner mindre i drivstoffavgifter om ikkje FrP hadde vunne valet. Og når ein har nytta desse pengane på gode føremål så har ein ikkje beklaga seg for kor dei har kome frå. 

Det er heilt sant og det står på side 55 
http://www.statsbudsjettet.no/upload/Tilleggsproposisjon_2014/doks/1ls_tillegg1.pdf

torsdag 17. juli 2014

OL 2022: "Når du berre forstår.."

- Hei du din evneveike bondetamp! No.skal du høyre her og så skal du forstå det me har forstått. Då vil du reise deg opp og synge ut: "Sjå elden ljose over Oslo2022, med ei god gamaldags floke." 

Det er sjølvsagt ikkje desse orda dei nytter når dei skal ha meg med på OL-laget. Men det er slik det føles. Eg opplever frå enkelte av OL-krigarane ei ovanfrå og ned haldning av ein slik karakter at det kunne vore ein eigen øvelse i olympiaden. 

Eg skal her gjera eit heidarleg unntak frå Tom Tvedt frå Rogaland. Han snakker til meg som eit tenkande individ som har eit anna syn enn han sjølv har på denne saka. Han antyder ikkje at min motstand mot eit OL i 2022 er basert på følelser (Sjølv om eg meiner at bruk av titals milliarder kroner føreset positive følelser). Han antyder heller ikkje at eg manglar kunnskap. For Tom Tvedt veit at den sikraste måten å sikre politisk nederlag på i Noreg er å drive argumentasjon ut frå følgande tilnærming:

- Den dagen du (den uvitande) forstår det som eg (den allvitande) har forstått, så vil du verta einig med meg. 

Ein av dei ivrigaste OL-krigarane er Tom A. Schanke. Han sender med ujamne mellomrom e-post om OL til det politiske miljø. Den siste starta slik: 

"I OL-debatten er det mange som har problemer med å holde seg til fakta

I egenskap av ivrig OL-tilhenger holder jeg meg naturlig nok godt oppdatert på det som skrives og sies om OL-søknaden, og om høstens avstemming i Stortinget.  Det er helt greit å være mot OL 2022, men jeg synes ikke det er greit når man bevisst benytter seg av feilopplysninger i sin agitasjon.  Hvis man gjentar en feilopplysning ofte nok har den en tendens til å feste seg, i hvert fall hvis ikke feilopplysningen blir imøtegått.  Jeg har tatt en titt på kommentarer til OL-artikler på nettet, samt OL-uttalelser på sosiale medier, og er kommet til at de fire feilopplysningene som nei-folket benytter oftest er følgende:  

 

1.  OL vil koste det offentlige 35,1 milliarder

2.  OL er bare en «14 dagers fest i hovedstaden»

3.  Det var idretten som ønsket et OL-valg i Oslo i 2013

4.  Det er Oslo som søker om OL 2022"


Han kunne like godt ha sagt: "Når berre du...." 


Eg har av heile mitt hjarte lyst å jobbe for eit OL til Noreg. Gjerne eit OL i det noverande konseptet: "Games in the city and other parts of Austlandet and dalstroka innafor" Men eg får det berre ikkje til. 


Eg meiner eit arrangement som krev ein statsgaranti på 35 milliarder ikkje automatisk er nøkternt. Eg trur ikkje på lovnaden om reformar i IOC. Heiberg er ikkje ein del av løysinga. Han og dei andre i IOC må seie: "Me har feila. Me har fått tunnelsyn. Me har laga eit opplegg som høver dårleg saman med demokrati. Nokon andre må ta over." Olympiaden trenger revolusjon - ikke forsiktige reformer. 


Eg trur kampen er over. Eg ser det som heilt utenkeleg at ein vil kunne leva med ein OL-prosess om ikkje Erna Solberg greier å halde regjeringa samla. Skal me ha ein valkamp i 2017 der FrP i regjering kan ha 35 milliardar kroner å leike med utanom den politikken deira eiga regjering står for? - Ja me veit at bensinen nærmar seg 20 kroner literen, men dei andre partia ville heller nytte pengane på ein 14-dagars fest. osb osb osb


Ingen, utanom FrP,  kan leve med det. 


Det som kanskje gjer meg mest harm er at eg sit me ein klar kjensle av at nokon som les denne bloggposten har betaling for å gjera det. Så skal dei gje råd vidare om korleis dette kan følgast opp. Eg vonar på det sterkaste at eg tek feil. 


Men om eg ikkje gjer det: Gje ei melding attende om at dei må kome med noko som er friskare, tydeligare og meir ekte. Ikkje eit "games in the city" for å vinne Oslo for så å transformera the over til noko anna for å vinne støtte i folk i resten av Noreg. Og viktigast: Me er ikkje evneveike tomsingar som let følelser styre våre haldningar. 




lørdag 21. juni 2014

Mitt stortingsår i tall

Det startet med at 12 621 av velgerne i Rogaland valgte Senterpartiets stemmeseddel 9. september. Ble representant nummer 12 fra Rogaland. Har representantnummer 120.

1. oktober var første stortingsmøte. Siden da har jeg: 

Hatt 76 flyturer totalt og fire togturer til Oslo. 
Ryddet i leiligheten 2 ganger. 
Forslagstiller på 6 representantforslag. (dok 8) 
Stilt 8 spørsmål i spørretimen.
Levert 36 skriftlige spørsmål. 
Hatt innlegg (en eller flere ganger) i 24 saker. + et ukjent antall replikker og oppfølgingsspørsmål. 
Omtalt i media 2540 ganger. (iflg. Retriever) 
Hatt noen utspill jeg har angret litt på. 
Vært på 3 komitereiser (med overnatting)
Hatt en håndfull oppdateringer på facebook, twitter og instagram. 
Skrevet to autografer. 


torsdag 19. juni 2014

En nattestund på Stortinget.

Tirsdagen møte klokken ett på natten:

Presidenten: Til referatsak nr. 4 er det satt fram et representantforslag, Dokument 8:86 S for 2013–2014, fra Else-May Botten, Line Henriette Hjemdal, Geir Pollestad, Pål Farstad og Rasmus Hansson.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.»

Ved fremsettelsen av forslaget tidligere i dag ønsket forslagsstillerne at det skulle behandles etter bestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 39, annet ledd, punkt c, som innebærer at det
«legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling».

Den videre behandlingen av forslaget må imidlertid vurderes etter bestemmelsen i § 38 siste ledd, som sier:

«Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.»

Et forslag som er nær identisk med det som foreligger, ble forkastet i Stortingets møte sist fredag, og det blir følgelig rammet av nevnte bestemmelse.

I bestemmelsen i § 38, siste ledd, står det imidlertid videre:
«Er det påtrengende nødvendig (…) kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.»

Som begrunnelse for at de mener det er påtrengende nødvendig å behandle forslaget på nytt, anfører forslagsstillerne at grunnen til at forslaget ikke ble vedtatt i møtet 13. juni, var at det ikke var riktig «balanse» mellom partigruppene. Dette skyldtes en feil i utbyttingen.

Presidenten anser ikke at denne årsaken til at voteringsresultatet ble feil, er en påtrengende nødvendig grunn til at Stortinget skal fatte vedtak om å ta forslaget opp til ny behandling.

Presidenten foreslår derfor at behandlingsmåten av representantforslaget, Dokument 8:86 S for 2013–2014, må bli i samsvar med § 39, annet ledd bokstav e, som innebærer at forslaget ikke tas under behandling.

Geir Pollestad (Sp) [01:05:58]: Jeg vil foreslå at saken sendes til næringskomiteen for behandling. Dette er ikke tiden for vidløftig argumentasjon, så jeg skal begrense meg til å snakke om to forhold:
Det er påtrengende nødvendig å sikre at stortingsflertallets mening kommer til uttrykk i saken. Det gjaldt også i den såkalte Fedje-saken, som det er referert til i forslaget, og som var oppe til behandling i forrige periode.

Det er også et viktig element at det ikke står i motstrid til andre vedtak som er gjort i saken.
Derfor fremmer jeg et forslag om at saken sendes til næringskomiteen, og så må næringskomiteen bidra til rask behandling av saken.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har da fremmet forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til behandling i næringskomiteen.
Presidenten ser ingen grunn til å åpne for en debatt om dette temaet, og det er heller ikke blitt forlangt, men jeg legger opp til en alternativ votering, og det vil kanskje være nødvendig med stemmeforklaringer.

Gunnar Gundersen (H) [01:07:05]: Høyre og Fremskrittspartiet støtter presidentens vurdering av de formelle sidene av saken og vil stemme imot at forslaget tas opp til ny behandling.

Martin Kolberg (A) [01:07:24]: Jeg anbefaler Arbeiderpartiets gruppe å støtte forslaget fra representanten Pollestad.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [01:07:44]: Eg anbefaler SVs gruppe å støtte forslaget om å få ei ny vurdering av saka.

Ola Elvestuen (V) [01:08:05]: Jeg vil anbefale Venstres gruppe å stemme for at forslaget oversendes næringskomiteen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [01:08:18]: Jeg anbefaler Kristelig Folkepartis gruppe å stemme for at saken sendes til næringskomiteen.

Presidenten: Da regner jeg med at det skulle være klart.
Det voteres alternativ mellom presidentens forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 ikke tas under behandling, og Pollestads forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til komitébehandling.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentens forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 ikke tas under behandling og Pollestads forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til komitébehandling ble forslaget fra Pollestad bifalt med 55 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.01)

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes ikke. –Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 01.09.

torsdag 29. mai 2014

Harde fakta om landbruk

- Også landbruket må effektiviseres. 
- Endelig blir det rasjonalisering. 
- Brukene må bli større. 
- Alt kan ikke være som før. 

Dette er ting som ofte blir sagt i debatten om landbruk. Før du tar disse ordene i din munn kan du merke deg følgende fakta hentet fra Landbruk- og matdepartementets proposisjon om årets jordbruksoppgjør: 

"Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39 pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226 daa i 2013. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. 

I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter reg- nes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 24 melkekyr i 2013.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra 27 til 77 purker per bedrift i samme periode. 

Gjennomsnittstall for antall dyr eller daa preges av at mange bedrifter har flere produksjoner.

Dei som vet om næringer som har hatt større strukturendringer og effektivisering i perioden 1999 til 2013 kan skrive det i kommentarfeltet nedenfor. 

Så sa Høyres Ingunn Foss som er saksordfører for jordbruksoppgjøret til TV2 at hun håpet årets oppgjør kunne gi flere bønder i Norge. Selvsagt vil det ikke det. Heller ikke Senterpartiets krav i jordbruksoppgjøret vil ha økt antall bønder neste år. 

Det er rett som styreleder i Nortura sa til stortingsrepresentanten fra Rogaland Høyre under et debattmøte: Det er få andre politikkområder utenom landbrukspolitikken det går an å slenge ut så mange gale påstander uten at du blir tatt. 

lørdag 24. mai 2014

KrF og Venstres krav gir økte inntektsforskjeller

Det pågår nå en spennende prosess på Stortinget om jordbruksforhandlingene. 

Jeg må si at jeg reagerer på at V og KrF på det økonomiske kun stiller krav om at Listhaugs kutt på 250 millioner skal nulles ut. Vi hadde forventet at partiene ville følge opp sine løfter fra valgkampen. Det burde tilsi at man i det minste ikke godtok økte inntektsforskjeller. 


Jeg mener Stortinget minst må vedta et jordbruksoppgjør som er like bra som fjorårets. Da må KrF og V heve kravet sitt med i overkant av 500 millioner - og altså 750 millioner over Listhaugs forslag.

Skal landbruket ha kronemessig lik utvikling som andre grupper trengs 320 millioner mer enn det som ligger i statens tilbud, og altså 70 millioner mer enn det som ligger i KrF og Venstres krav. 

Da fjorårets oppgjør ble behandlet skrev KrF i innstillingen:

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper reduseres." (Venstre satt ikke i komiteen)

Listhaugs forslag vil gjøre at forskjellene i inntekt mellom bønder og andre grupper øker. Heller ikke KrF og Venstres krav vil redusere forskjellene. Det er skuffende at KrF tilsynelatende ikke har like høye ambisjoner for landbruket i år som de hadde ifjor. 

Landbruket leverte i år et moderat krav, men KrF og V velger å forhandle ut fra en forsiktig oppjustering av Listhaugs tilbud. Om dette blir fasiten til slutt er det svært skuffende. Jeg håper KrF og V ikke gir grønt lys for økte inntektsforskjeller før de har sjekket ut hva de kan oppnå sammen med Sp, Ap og Sv.

Ap og Sp sendte før helgen invitasjon til V og KrF om forhandlinger. Jeg er sikker på at vi sammen kan bli enig om et positivt løft for økt norsk matproduksjon og et landbruk i hele landet. 

Næringskomiteen vil ha høring i saken tirsdag 27. mai. Innstillingen blir sannsynligvis avgitt 12. juni og saken behandles og vedtas i stortinget 17. juni.

torsdag 8. mai 2014

Arroganse straffer seg

Slik gikk det til da Høyre jaget Listhaug tilbake til nye runder i kontrollkomiteen.

I merknaden fra Stortingets flertall står det:

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener imidlertid at brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.

Dette flertallet mener det er uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd ved behandling av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå å oppheve dette.


I debatten utfordret jeg Høyres Bakke-Jensen med følgende spørsmål:...gjør det ikke inntrykk på Høyre når et flertall av Stortingets partier gir så klart uttrykk for kritikk i merknadene i saken?

Svaret jeg fikk fra Frank Bakke-Jensen var: Nei, det gjør ikke veldig inntrykk på Høyre at vi får disse kritiske merknadene i saken....

Et av mange øyeblikk i dagens debatt. 

Klart slik arroganse fra regjeringspartiene ikke kan passere. Og nå havner saken i kontrollkomiteen. 


tirsdag 6. mai 2014

Velkommen til Norge Dalai Lama

Grunnloven. 200 år. Frihet. Selvstendighet. 2014 er et år der honnørordene leveres dusinvis. Det er det god grunn til. Vår grunnlov og vår frihet fra både svenskene, danskene og EU er  vel verdt en skikkelig feiring. 1814, 1884, 1905, 1945, 1972 og 1994 er viktige årstall for vår nasjonale identitet.

 Det er altså i dette året 2014 vår regjering vender ryggen til tidligere fredsprisvinner Dalai Lama. Av hensyn til vårt forhold til Kina. Ingen betviler våre fremste lederes, som statsministerens og utenriksministeren, begeistring for Dalai Lama. Det er ingen formildende omstendighet. Det gjør feigheten enda mer tydelig.

Norge er et land som opp gjennom årene har tjent gode penger på nærmest enhver krise i verden. Er det krig i en region så får mennesker i mange andre land oppleve lidelse, nød som følge av stigende råvarepriser, flyktningestrømmer og sykdommer. Hovedregelen er at når det er krise så nyter vi godt av økte priser på olje- og gass.

Vi har som et selvstendig land vår soleklare rett til å ta mot besøk av de vi selv ønsker å motta besøk fra. Det er ikke slik at vi kan akseptere at Kina gjennom sin økonomiske kraft skal kunne påvirke om norske myndigheter skal, eller ikke skal, ta mot Dalai Lama.

Jeg mener også at vi ved å vike unna i denne saken svikter vår rolle som fredsprisnasjon. Vi er svært opptatt av å understreke nobelkomiteens uavhengighet fra norske myndigheter. Da burde vi være like tydelige på at vi ikke godtar en kopling mellom våre eksport- og utenrikspolitiske interesser og de valg Nobelkomiteen tar. Ved å gi etter for kinesisk press nå, så svikter vi ikke bare Dalai Lama og fredsprisen han fikk i 1989. Det kan også tolkes som om vi tar avstand fra beslutningen om å tildele fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010.

Regjeringens beslutningen viser Kina og resten av verden at norske myndigheter gir etter for press. Selv press som er begrunnet i avgjørelser gjort av den norske Nobelkomite. Det er en indirekte aksept av at norske myndigheter hefter for de valg som nobelkomiteen gjør. Og vi er naive om vi tror at vi ikke i årene fremover vil få situasjoner der Kina har synspunkter på fredsprisvinnere. Kampen for menneskerettigheter i Kina vil ikke bli mindre viktig i årene fremover. De som kjemper den kampen må oppleve å ha vår fulle støtte og at ingen lakseksport i verden må forhindre det.

Dersom Norge lar være å stå opp for fredskjempende mennesker av hensyn til egen økonomi. Hvem skal da ha råd til det?

Denne saken viser hvordan den norske regjeringen ser på Norge i verden. Vi står krokbøyd med lua i hånda - og smiler over skillingen som klirrer vår egen  i lomme. Det er pinlig, men heldigvis er det ikke for sent for regjeringen å snu.

fredag 2. mai 2014

Bompengekutt er mest snikksnakk!

FrP hadde i dag en "kjempenyhet" om bompenger på landsmøtet. Det skal innføres en rentekompensasjonsordning for å betale renter på lån på statlige veiprosjekter. 

Her er mine refleksjoner ut fra den beskrivelsen Siv Jensen ga i dag: 

- Mer penger til vei er bra! (Merk deg det Solvik-Olsen) 

- Blir svært byråkratisk. Veien bygges. Staten betaler en del av veien. Resten finansieres med et lån i Kommunalbanken. Staten eier Kommunalbanken. Kommunalbanken krever renter. Rentene betales av bompengeselskapet. Staten betaler penger tilsvarende rentene til bompengeselskapet. 

- Når det blir billigere å lånefinansiere veiprosjekter så er det grunn til å tro at vi får flere prosjekter. Så ordningen kan gi mer vei, men også flere bomstasjoner. Rett og slett fordi det blir enklere å få regnestykkene til å henge sammen fordi skattebetalerne overtar en del av regningen.  

- Pengene som går til rentekompensasjon kunne ha gått direkte til å øke den statlige andelen i prosjektet. Det ville gjort at bompengeselskapene ikke måtte låne så mye og rentekostnadene hadde reelt sett gått ned. Med rentekompensasjon går ikke rentekostnaden ned, den flyttes fra bilistene til skattebetalerne. 

- Når staten gjør det gratis å låne penger så er det en konstruksjon for å flytte penger unna handlingsregelen. (Lever jeg godt med) 

Oppsummert: Det vil kunne gi mer vei. Det vil gi flere bomstasjoner. Ikke billigere veiprosjekter. Mer byråkrati. 

(Så her blir det ingen ekstra penger til å dekke kostnadene som økte FrP-dieselavgifter har påført veiprosjektene.)



torsdag 10. april 2014

Erna bærer høy til en død hest. #dld

Datalagringsdirektivet er ulovlig. Det har EU-domstolen bestemt. Og det er en konklusjon som bare er rett og rimelig dersom vi som innbyggere skal ha et snev av rett til privatliv. 

Datalagringsdirektivet la opp til en massiv innsamling og lagring av vår kommunikasjon. Ikke bare skulle det lagres hvem vi ringer eller sender melding til, men og hvor vi befinner oss når vi gjør det. I tillegg skulle informasjon om vår bruk av internett, e-post og annen digital kommunikasjon lagres. Titusenvis av elektroniske spor om hver av oss skulle oppbevares i store datasentraler. 

Overvåkningen av uskyldige borgeres bevegelser og kommunikasjon ville blitt tilnærmet total. Det er helt klart at et slik overvåkingsregime ikke hører hjemme i et demokrati. Hører knapt nok hjemme i et diktatur. 

Med liv og lyst presset Arbeiderpartiet og Høyre gjennom direktivet i Stortinget i 2011. De inngikk en avtale som regulerte ulike sider ved masselagringen. Inngrepet i personvernet blir etter mitt syn ikke nevneverdig påvirket av om informasjonen blir lagret i 6, 12 eller 24 måneder. Det er uansett prinsippet om masselagring som er uakseptabelt. 

Erna Solberg slo i stortinget på onsdag fast at datalagringsdirektivet etter dommen i Europa-domstolen ikke eksisterer. Hun ville ikke si om avtalen mellom Ap og Høyre om innføring av direktivet var falt bort. Det er spesielt. For å dra en landlig sammenligning: To personer inngår en avtale om bruk av en hest. Så dør hesten. Da er det liten grunn til å klamre seg fast til avtalen og forlange at du skal ri på hesten. 

Det vil og bli en spesiell konstitusjonell situasjon om Høyre i regjering sammen med Arbeiderpartiet på stortinget nå skal lage et nasjonalt regelverk for datalagring uten å blande inn FrP. Særlig siden FrP har statsråden i både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet som er departementene som eier saksområdet. Det kan bli mye hjemmesnekring hos Erna Solberg på statsministerens kontor. Det kan fort gå galt. 

Solberg har heller ikke helt fått dreisen på hva personvern er for noe. Hun bruker begrepet om alt som er egnet til å verne en person. Med Ernas definisjon er både airbag, solkrem og boksehansker personvern. Det verner en person. 

Senterpartiet mener at retten til privatliv er uforenelig med den masseovervåkingen av borgerne som Erna Solberg og Høyre ønsker. Vi vil derfor fortsette kampen for personvernet. Nevnte jeg at en slik overvåking er dyrt? Svært dyrt. Regningen vil Solberg sende til deg og meg både over telefonregningen og skatteseddelen. 

La oss heller bruke pengene på å oppdage og fange skurkene. 


tirsdag 8. april 2014

Innlegg om tollvern

Geir Pollestad (Sp) [13:20:10]Norge er et annerledesland. Vi har en krevende geografi, og vi har dårligere vekstforhold enn mange andre land i Europa. Samtidig har Norge, som andre land, både en rett og en plikt til å brødfø sin egen befolkning. Det har òg i den senere tiden vært økt oppmerksomhet rundt mat som en del av landets beredskap.

Da den forrige regjeringen la om fra kronetoll til prosenttoll, ble det av de nåværende regjeringspartiene brukt svært store ord om hva konsekvensene ville bli. Mangfoldet skulle forsvinne og prisene skyte i været. Fakta er at omleggingen var i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og det er vanskelig å se at norske forbrukere er rammet på noen som helst måte.

Det som derimot er ubestridt, er tollvernets betydning for å sikre lønnsomhet i landbruksnæringen og for hensynet til å opprettholde arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien. Det er verdt å understreke at det er særlig for de store gårdsbrukene at tollvernet er viktig.

Det er for meg en gåte hvor landbruksministeren var da statsråd Helgesen, uten dekning i Stortinget, reiste til Brussel for å kaste kortene i ostetollsaken. Det var flaut for Stortinget, og det må ha vært en pinlig øvelse overfor EU.

Jeg skal gi landbruksministeren rett i én ting. Jeg tror denne saken har skadet Norges forhold til EU, ikke på grunn av sakens innhold – at vi har forholdt oss til gjeldende internasjonalt regelverk – men fordi regjeringen først har reist til Brussel og sagt at vi kaster kortene, for så å reise til Brussel for å si at vi ikke fikk lov av vårt eget parlament til å kaste kortene. Det var atter å komme med signal om at en har en ambisjon om å få gjennomslag for en politikk hvor en er i mindretall i parlamentet. Det kan skade Norges forhold til EU når et lite land driver med den type vingling i en så viktig sak.

Når regjeringen og landbruksministeren svikter norsk matproduksjon, er det desto mer gledelig at Stortinget tar ansvar og slår fast at dagens tollvernregime ligger fast med mindre Stortinget foretar endringer.

Norsk matproduksjon er for viktig til å utsettes for et blå-blått eksperiment. Jeg registrerer at sakens ordfører omtaler dette i sitt innlegg i dag som en symbolsak. For Senterpartiet er tollvern ikke et symbol. Det er beinharde realiteter.

onsdag 12. mars 2014

Innlegg på kornsilomarkering 10. mars

Beredskapslagring av matkorn - er det så viktig da? Ja - å sørge for beredskapen er blant dei viktigaste oppgåvene staten har. Vi må være forberedt på det utenkelige. 

Værforhold og naturkatastrofer som vi i dag ikkje venter: det kan skje. 

Verden er full av atomvåpen: de kan bli brukt. 

Politiske forhold kan endres raskt - kven kunne spå det som nå skjer i Ukraina for eit halvt år sidan? 

Vi kan komme i situasjoner der vi i Norge ikkje kan kjøpe oss først i køen. Beredskap er ikkje ein bondesak. Det er ein samfunnssak. 

Historien i korte trekk: etter den kalde krigen ble matberedskapen bygget ned. I 2003 ble beredskapslager for matkorn avviklet. Stadig flere ser nå at det var en feil beslutning. Vår sårbarhet blir stadig mer synlig. 

Den forrige regjeringen fikk utredet spørsmålet og satte av penger til å starte arbeidet med å etablere et beredskapslager. Landbruksminister Listhaug strøk pengene, men ble tvunget til mer utredning. Utredningen ble satt i gang i forrige uke - og det først etter at Listhaug ble utfordret på staus for utredningen. 

Jeg mener stortinget i revidert budsjett i vår må vedta å etablere beredskapslager. Og før den tid er kravet klart: Kornsiloene her i Stavanger - som er bygget for skattebetalernes penger må ikke selges før stortinget har behandlet saken. 

Å selge kornsiloene nå er like dumt som å selge bilen uken før du skal ta oppkjøring til førerkort. Du vet at du ikke bruker bilen nå, men du vet også at det vil være lite nytte i førerkortet om du ikke har bil. 

Det brenner et blått lys for kornsiloene her i Stavanger. Men vi er mange som vil det annerledes. Ja til og med Frps stortingsvalgsprogram går inn for å ha beredskapslager av matkorn. Vi skal stå på til vi vinner frem. 

Kan Stavanger påta seg en finere oppgave enn å være vertsby for nær 200 000 tonn trygghet? 

Nei. og for en flott markering av 200års jubileumet å gjenopprette kornlageret. Selvstendige nasjoner har ikke bare jagerfly - selvstendige nasjoner har også mat i tankene. 

I en debatt i stortinget viste lanbruksministeren til at behovet for beredskapslager ikke var så stort - fordi 2013 og 2014 lå an til rekordhøy kornproduksjon. 

Kortsiktighet har fått et navn: Navnet er Sylvi Listhaug. 

Vi gir oss ikke. Kornsiloene i Stavanger skal bestå. 

fredag 7. mars 2014

Noe som skurrer

Historien om norsk beredskap har fulgt de store trender i tiden. Svært viktig under den kalde krigen. Stadig mindre viktig etter den kalde krigen. I 2003 ble det bestemt at vi ikke lenger skulle ha beredskapslagring av matkorn i Norge. Gradvis har vi erkjent at vi er sårbare. De senere årene har det vært mer oppmerksomhet rundt matberedskap. Beredskap ble viktigere. Beredskapslagring av såkorn og frøhvelvet på Svalbard kom på plass. Og beredskapslagring for matkorn ble utredet og i landbruksminister Slagsvold Vedums budsjettforslag var det satt av penger til å starte arbeidet. 

Dette ble brutalt stanset av landbruksminister Listhaug. Stikk i strid med hennes eget partiprogram. På stortinget fikk KrF en "seier" med at dette skulle utredes på ny. Mindre enn et år etter at en utredning om akkurat det samme var levert. 

Stortinget bestemte dette den 26. november 2013. Jeg hadde ikke registrert noe mer om saken, så 4. mars sendte jeg følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Listhaug: 

"I forbindelse med budsjettprosessen ble den forrige regjeringens forslag om å etablere et beredskapslager for matkorn stoppet. Tiltaket var utredet av Statens landbruksforvaltning. I budsjettavtalen pekes det på ytterligere utredning av spørsmålet. Siden har vi ikke hørt mer om utredningen. Hva er status på utredningen, og hvem har fått oppdraget med å utrede saken?"

Dagen etter sendte Landbruksdepartementet brev til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning der de fikk oppdraget med å utrede saken. Departementet skriver blant annet i brevet: "LMD har nå gått grundig gjennom det foreliggende materialet og ser behov for å få belyst flere forhold. LMD ber NILF utrede behovet for en ordning med kornlager...."

Den enkelte får vurdere om de tror departementet har jobbet hardt siden november med å lage oppdragsbrevet og tilfeldigvis var ferdige dagen etter jeg stilte spørsmålet. Eller har noen i departementet brukt to timer onsdag den 05.03.14 på å skrive ned et brev på litt over en side. Dersom det å bruke over tre måneder på å skrive et enkelt brev er uttrykk for regjeringens enorme gjennomføringskraft så er det oppsiktsvekkende. Og en regjering som skulle forenkle skal altså utrede på ny noe som nylig er utredet. 

Oppdraget skal være ferdig 01. juni 2014. Kostnadsrammen er 120 000 kroner. Et utredningsprosjekt som skal koste 120 000 og det tar over et halvt år fra stortinget gir oppdraget til resultatet er levert. Og det fra et departement som ikke har levert en eneste sak til Stortinget siden regjeringsskiftet. Rett og slett imponerende. 

Spørsmålet om beredskapslagring av korn er ikke en bondesak. Bønder vil nok være blant de som har mat lengst om en krise skulle oppstå. Likevel forsøker Listhaug å mene at Felleskjøpet har ansvaret for å på dugnad etablere et beredskapslager for matkorn. Listhaug tar feil. Det er staten ikke private sitt ansvar å sikre innbyggerne mat. Listhaug utsagn er så dumt at det ikke er tvil om hvem som har sagt det. 

KrF gråter sine tapre krokodilletårer i denne saken. Det er verdt å minne om at det var KrF som var fødselshjelpere til en landbruksminister fra FrP. Og i bytte fikk de en ny utredning. Som koster 120 000 kroner. Som tar et halvt år. Og som kun har et formål: Å legitimere et standpunkt om å ikke etablere et beredskapslager for matkorn. 



 


mandag 24. februar 2014

Nærleik er avgjerande

Alt skal bli mer robust. Politiet, brannvesen, kommuner, sjukehus og andre samfunnsfunksjoner skal bli mer robuste. For alle praktiske formål så betyr det sentralisering og større enheter. Alle offentlige utvalg som settes ned kommer med en slik anbefaling. Det er for smått. Det må bli større. Da blir alt bedre.


Jeg tror ikke på det. For det første mener jeg ikke at alt er så skjørt i samfunnet vårt. For det andre så tror jeg ikke nødvendigvis at robusthet oppnås gjennom sentralisering og større enheter. 


Smådriftsfordeler er undervurdert. Der mennesker kan tenke og ta ansvar så trengs ikke regler for ethvert tenkelig utfall. I et system med få sjefer så trengs ikke en sjef, med tilhørende stab, for å passe på sjefene. Og en ny sjef med enda større stab for å passe på at sjefen til sjefene gjør jobben sin. Byråkrati kalles dette og det tror jeg at samfunnet kan trenge mindre av og ikke mer.


Tilhørighet og nærhet er ord som bør settes høyere enn robusthet. Nærhet gir kunnskap om det samfunnet man skal løse oppgavene for.


Tror du ikke på nærhet? Hvorfor gjør da Danmark det så dårlig i Vinter OL? Er det fordi idretten i Danmark er dårlig organisert? Sett ned et offentlig utvalg for å vurdere danskenes elendige medaljefangst i vinter-OL og de vil foreslå færre og sterkere skikretser i Danmark. En mer robust organisering er løsningen. Jeg tror nok heller at det skyldes danskenes manglende nærhet til snø.


Som tidligere aktiv medlem i Jæren Alpinklubb så har jeg kjent på kroppen hva mangel på nærhet betyr. Det ble aldri noen OL-medalje på meg, selv om det er en veldig robust og god alpinklubb. Og vi gjorde det skarpt i klubbmesterskapet.

søndag 23. februar 2014

Årsmøtetale 2014

Tale til fylkesårsmøtet Rogaland Senterparti - ikke språkvasket - sjekk mot fremføring

Innledning. 

Jeg vil benytte muligheten til å takke dere alle for innsatsen i valgkampen. Det var kjekt - men strevsomt - å drive valkamp. Men sammen nådde vi målet. 

[Takke noen enkeltpersoner - Bjarne, Sofie Margrethe, Kalle og Tone, Hanne Marte og Leifen - og ikke minst Senterungdommen]

Vi var vel forberedt på at det store bilete kunne bli slik det ble. Vi var - til stor kjeft - ute i valgkampen og sa at en stemme til KrF og V var en stemme til Fremskrittspartiet og Høyre. Det slo til. 

Og ut fra det jeg har sett på Stortinget til nå så minner denne firarbanden meg om en familie på biltur. I førersetet sitter Erna og styrer. I passasjersetet sitter Siv. Hun prøver å påvirke kursen, men er mest opptatt av å rope "morna jens" ut av vinduet. Hun fører og regnskap for bompengar og dieselprisar. Godt fastspente bakovervendt i baksetet sit Knut Arild og Trine. Dei greier selvsagt å mase til seg en is eller en kjeks med jevne mellomrom. Men for det meste er dei bare med på ferda. Stemningen er ujamn. 

Senterpartiets mål: 

Hva er det vi kjemper for: 

For det første skal senterpartiet stå på for de globale utfordringene: En bedre klode for alle, også for kommende generasjoner. Klima, fattigdom og krig er våre tre største utfordringer. Selv om det på mange områder går rett veg har vi store oppgåver framfor oss. 

For det andre skal Senterpartiet gi folk i heile Noreg moglegheit til å leve gode og meningsfulle liv i sitt lokalsamfunn. 

Det er disse to målene som etter min mening bør være utgangspunktet for politikken. 

Det raudgrøne ettermælet: 

En prioritert oppgave framover er å sikre det  rødgrønne ettermælet. Det var ikkje åtte år der Noreg stod stille. Vi oppnådde mye: Noen eksempel: 

Samferdsel gikk fra å være en av de minst viktige sakene til å konkurrere med helse og skole om å være viktigst. Me la frem to offensive Transportplaner som ble fulgt opp. Dobbelspor på Jærbanen - bygging fra Stavanger til Sandnes, Ryfast, Ferjefri E39 er lokale eksempel. Da jeg kjørte gjennom T-forbindelsen kom jeg på Åslaug Hagas ord om at Norge burde ha "Europas råeste infrastruktur". Da jeg svingte av mot Haugesund på bunnen av tunnelen fikk jeg litt av den følelsen. 
  
Fornybar energi: Senterpartiet fikk på plass de grønne sertifikatene som vil  gi 26 twh ny fornybar energi i Norge/Sverige frem til 2020. Det var ingen selvfølge at vi skulle få til det. Tro meg for eg var med på det første forhandlingsmøtet om saken - det var krevende tak både med svenskene og i regjeringen. 

Kommune og distrikt: Kraftig styrking av velferden er fasiten. Barnehageinnsatsen endret Norge. Det ga folk valgfrihet mer enn samtlige proffkamper i boksing og Segwayer tilsammen. 

Landbruk: Tollvernet er nok vår viktigste landbruksseier, men og målet om økt matproduksjon og halvert omdisponeringen av matjord var og viktige.  

Og viktigst: Vi jobbet hver dag for et Norge med fokus på fellesskap og fordeling. 

Hva gikk galt?

Men vi var nok i ferd med å kjøre oss fast. Etter åtte år ble vi systemtro og det ble for lite rom for politikkutforming. Embetsverk og system kom før utålmodighet og vilje. Det kom gradvis gjennom åtte år.

Men det kan gå fortere enn som så. Et eksempel: En stor andel av fornybarutbyggingen kommer i Sverige. Dette skyldes delvis at svenske skatteregler/avskrivningssatsene er gunstigere enn vi regnet med. Jeg tok opp dette spørsmålet med Finansministeren. Hadde jo god tro på positivt svar siden FrP fremmet følgende forslag da klimameldingen ble behandlet i 2012:

"Stortinget ber regjeringen tilpasse avskrivingssatser for vind- og vannkraft tilsvarende som i Sverige." 

FrPs statssekretær i Finansdepartementet svarte følgende i Nationen: 

«Det vil føre galt av sted dersom vi løpende skulle tilpasse skattereglene til de landene som har lavest skattesatser eller høyest avskrivningssatser»

Ja når det gjelder å gå i et med systemet har de jammen fått til mer på fire måneder enn vi greidde på åtte år.. 

Strategier i opposisjon:

Hvordan skal vi vinne frem med Senterpartiets politikk: Jeg mener vi må ha 5 strategier: 

- synliggjøre vår politikk på alle områder
- vektlegge saker der vi er ytterpunkter som kommunestruktur, distrikt, EU og mat.  
- Vi har "lite" å vinne av velgere utover kjernevelgerne på å angripe regjeringen der den er svakest, som landbruk og faglige rettigheter. 
- Vi skal angripe regjeringens sterkeste punkt. Avgifter og byråkrati kommer til å være sentralt. Samferdsel kan også bli det. Husk at FrP lovet 45 milliarder mer årlig til samferdsel. Og husk dieselavgiften. Og tro meg: det kommer til å renne inn med nye regler.
- Og så skal vi omfavne punkter der de gjør kloke grep. Eget utbygginsselskap for veg er et eksempel. 

Kommunestruktur: 

Kommunestruktur blir sentralt fremover. Vi gjorde vedtak om dette på fylkesårsmøtet i 1988. [Sitere vedtaket som omhandler mindre folkestyre som konsekvens og Sp sitt krav om lokal tilslutning] Det står seg fortsatt.

Vi skal spille på lag med de som ikke ønsker en storstilt kommunereform. 

De kaller det en demokratireform. Men er livende redde for at velgerne skal få saken til debatt i valgkampen i 2015 og 2017. 

Hva vil man oppnå med kommunereformen?

Tjenesteleverandør: Det snakkes om robusthet: større enheter er tydeligvis mer robuste. Men hva med nærhet? Og om store enheter var så uendelig mykje bedre til å levere tenester enn små - Hvorfor skinner det ikke av eldreomsorgen i Oslo. hvorfor har ikkje Bergen landets beste skolebygg? 

Senterpartiet skal løfte fram kommunene som en folkestyrearena. Det er det som er det viktigste.  

Dette er et spørsmål om hva slags kommuner vi skal ha? nærhetskommunen eller regionkommunen? 

Lokalt sjølvstyre kan styrkast på 3 måter:

1 Flere oppgaver

2 Større frihet i de oppgaver man har

3 Bedre økonomi 

Hva er viktigst for Senterpartiet? Eg meiner det mulighet til å kunne påvirke det som betyr noe for oss som er viktigst. Det er skole, eldreomsorg, kultur og frivilligheten. Derfor er det ikke automatisk et mål å skyfle flest mulig oppgaver på kommune. Vi må heller gi frihet kommunene frihet i det viktigste.

Skjebnetrua er vår hovedutfordring i denne saken. Kommuner må slå seg sammen fordi man eventuelt mener det er lurt. Ikke for å komme staten i forkjøpet. 

Vi må tåle å bli kalt bakstreverske. Av politikere i de store partiene. Av ordførere i de store byene. Kampen for folkestyret blir aldri gammeldags. 

Opposisjonsrollen:

Vi må opptre skikkelig i opposisjon: 

KrF hadde i åtte år penger til alt og fikk frontet saker som de stod for. Men opplevde åtte år uten vekst. Jeg tror de skyldes at KrF ikke hadde mange saker der de utgjorde ytterpunktet. 

Vi må gjerne gjøre upopulære/ansvarlige beslutninger i opposisjon: Men forklare folk hvorfor vi gjør som vi gjør. Og stå opp for våre standpunkter og prioritere også i opposisjon. Vi har et godt partiprogram. Min oppfordring er: les det og bruk det. 

Jeg føler vi nå jobber bra i opposisjon.  Når samferdselsministeren er så irritert på Senterpartiets innspill om jernbane at han tar det opp i budsjettdebatten i stortinget på eget initiativ, han tar det opp på møter med ordførerne, det er tema på solamøtet og jeg er nevnt to ganger i årsmøtetalen hans. Jonas Gahr støre ble nevnt en gang. Samferdselsministeren skriver leserbrev om "eventyrfortelling med monopolpenger" Men så finnes det noe som heter spørsmål til skriftlig besvarelse. Og da kom sannheten frem: Pollestads regnestykke var riktig. Det er da du forstår hva #denfølelsen er for noe. 

Bjarne Undheim brukte en del sangstrofer i sin tale. Og da tenkte jeg jeg i all beskjedenhet og med et smil om munnen og med Kaizers ord:  "knekke deg til sist" Men som jeg har sagt før: Jeg vil gjerne "jobbe" sammen med Solvik-Olsen for å styrke samferdselen. 

Jeg har også vært med på tre representantforslag i Stortinget om tollvern, rovdyr og lokalsykehus. 

18 skriftlige spørsmål er levert. Det var blant annet slik vi fikk avgiftsministet Siv Jensen til å innrømme at økning i mineraloljeavgiften betyr dyrere farget diesel og at noen faktisk skal betale de 650 millionene årlig. 

Det er også blitt fire spørsmål i muntlig spørretime. Blant annet om beredskapslager om matkorn.

Senterpartiet må bruke tiden fremover til å bygge allianser med KrF og V. Vi må videreføre den gode tonen vi har med ap og sv. Så må jeg understreke at det er langt fra sikkert at det er et rødgrønt alternativ som går til valg i 2017. Den politiske avstanden til SV er utfordrende på mange punkter. Og vi vet heller ikke nå hvem som er i regjering i valgkampen i 2017. Men la meg slå fast at et samarbeid mellom Høyre og Sp er utenkelig i lang tid fremover. 

Vi må også bygge partiet. Vi skal være et parti der det er rom for bredde - både av politiske standpunkt og av persontyper. Vi må være romslige - og akseptere at politikk er kamp. Både mellom partier og internt i partier. Den dagen vi har en ledelse som aldri gjør oss provosert - da har vi ikke bare ro i partiet - vi er da også et dødt parti. La det være min kommentar til det kommende landsmøtet. 

Facebook, Twitter, instagram, snapchat er viktige kanaler for oss ut til velgerne. Og for kontakten mellom folk. Når vi vet at samfunnet og det offentlige digitaliseres og er på nett - så er skikkelig nett og mobildekning i hele landet avgjørende viktig. Vi er et stykke unna det målet- selv om vi tok viktige steg fremover i vår regjeringstid. Senterpartiet skal få hele Rogaland på nett. Det løser ikke markedet alene. Retten til nett må lovfestes! På samme måte som retten til post i dag er en lovfestet rettighet. Dette kan tas inn i Ekomloven. Jeg vil ta dette videre først i partiet og så forhåpentligvis i Stortinget. 

Avslutning: 

Vi er med i en fantastisk bevegelse. Vi står på for verdier som er viktige for mange i Norge i dag -  men ikke minst er verdiene våre viktige for fremtidige generasjoner. Lykke til med generaldebatten. Og la meg avslutte med nok en kaizers strofe fra sangen 170: Slapp av me komme snart igjen.