fredag 29. april 2011

Rosabloggernes metode

 
Tenkte å prøve ut en videoblogg. Og er ganske fornøyd med å faktisk ha fått det til. Tok kun tre timer av en fredag kveld.

torsdag 28. april 2011

Opposisjonen maler svart.

Stortinget hadde i går debatt om tiltaksplasser for å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb. Regjeringspartiene har for 2011 lagt opp til at det skal være 52 900 plasser. KrF har foreslått 1000 ekstra plasser. Men i debatten kunne man nærmest få inntrykk av at KrF og resten av opposisjonen ville gi alle som ønsket det tilbud om en tiltaksplass. Kjell Ingolf Ropstad sa følgende:

"Jeg fortalte også om en dame på 54 år, som bor i Lillesand, og som ikke var like heldig. Hun hadde stått på. Hun var pliktoppfyllende, og hun prøvde å komme seg tilbake i arbeid på tross av den sviktende helsen. Hun drømte om å kunne jobbe til pensjonsalder, altså kanskje jobbe 13 år til, men da trengte hun en tilrettelagt jobb. Dessverre var tiltakskassen tom, og bedriften fikk ikke det lønnstilskuddet den trengte for å ansette henne. Hun har i dag endt opp som passiv trygdemottaker. Dette er to av 220 000 mennesker."

Jeg utfordret Ropstad på dette:

"Jeg vil utfordre representanten Ropstad på følgende spørsmål – han snakket om en dame på 54 år fra Lillesand: Vil representanten Ropstad fra Stortingets talerstol gi denne damen en garanti for at hun med Kristelig Folkepartis alternative budsjett ville hatt en tiltaksplass? Det mener jeg er et betimelig spørsmål å stille, og jeg forventer å få svar."

Jeg fikk svar, men ingen garanti til kvinnen fra Lillesand:

"Når Pollestad også utfordrer Kristelig Folkepartis alternative budsjett, vil jeg understreke at det som er min hovedbekymring, er hva som skjer i revidert. For ja, Kristelig Folkepartis budsjett viser en retning, og jeg er glad for at vi valgte å prioritere det høyere. Jeg skulle gjerne prioritert det enda høyere, som jeg også antydet i starten av mitt innlegg nå, men hovedpoenget er at vi nå er i en situasjon der snittet er på over 60 000, det er 62 000 som var på tiltak i mars – hva vil skje til høsten? Beklager at det blir mye tall, men nivået er viktig, for det er også noe med hvor lenge man må vente, hvor tidlig en klarer å få innsatsen, og hvor mange mennesker som får den hjelpen de trenger."


Statsråden oppsummerte det hele i sitt sluttinnlegg:

"Jeg har lyst til å kommentere det som ble sagt fra Senterpartiet. Representanten Ropstad kan ikke garantere denne damen, selvfølgelig, det ville vært veldig dumt å gjøre."

Dette er typisk for opposisjonen. De bruker de store ordene. De lover gull og grønne skoger. Realiteten er at når opposisjonen må forholde seg til at noe koster penger og det må prioriteres mellom gode formål, så viser de flotte formuleringene seg å bare være det de er. Ord.

Innlegg i Stortinget om arbeidstilsynet

Innlegg holdt i Stortinget 27. april 2011:

Det er et svært viktig tema som representanten Røe Isaksen her tar opp. Et anstendig arbeidsliv med ordnede forhold for de ansatte er et av de viktigste prosjekter for den rød-grønne regjeringen, og det er samtidig et av de politikkområdene som klarest skiller regjeringspartiene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Et arbeidsmarked i endring, med bl.a. økt bruk av vikarbyråer og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft, stiller strenge krav til den jobben som Arbeidstilsynet skal utføre. Det stiller også krav til at Stortinget bevilger nok penger til Arbeidstilsynet. Det har regjeringspartiene også gjort gjennom stadig økte bevilgninger. Men et godt tilsyn er ikke nok for å skape et godt arbeidsliv. Et velfungerende arbeidsliv som samtidig gir trygghet for den enkelte arbeidstaker, trenger en sterk regulering. Derfor stemmer vi imot når Høyre foreslår å liberalisere arbeidsmarkedet. Derfor kommer vi med tiltak for å bedre arbeidsmarkedet, f.eks. gjennom arbeidet mot sosial dumping.

Jeg vil berømme statsråden for svaret på interpellasjonen. Det var et svært godt og ikke minst et seriøst svar. For meg er det faktisk ikke et problem at statsråden «faktabaserte» innlegget. Faktabasert er for meg ikke noe skjellsord. Jeg forstår at det i opposisjonens tabloide verden tar seg best ut med kontrollører fra Arbeidstilsynet som lurer bak buskene eller sniker seg rundt i byens restauranter etter stengetid på jakt etter lovbrudd. Men jeg tror i det lange løp er vi best tjent med et arbeidstilsyn som jobber systematisk, og som i all hovedsak baserer seg på varslede tilsyn og revisjoner. Ikke varslede tilsyn skal være et supplement til dette.

Det er sjelden bare én råtten frukt i en fruktskål. Derfor er det viktig at offentlige organer som driver kontrollvirksomhet, samarbeider godt. På en restaurant der vaskehjelpen jobber ulovlig lenge for svært lav lønn, er det sannsynlig at regelverket for behandling av mat eller brannforskrifter heller ikke blir fulgt. Samordnede tilsyn er et gode og kan føre til at verstingene i ulike bransjer blir tatt skikkelig. Senterpartiet ønsker å styrke bruken av denne samordningen av forskjellige tilsyn.

Representanten Røe Isaksen var i sitt innlegg inne på spennvidden i Arbeidstilsynets oppgaver, og han problematiserte dette. Det finner jeg noe underlig, all den tid Høyre under budsjettdebatten valgte ikke å støtte en merknad der flertallet gikk mot Fremskrittspartiets forslag om å slå sammen Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Det er ganske stor forskjell – og stor spennvidde – på å bekjempe store ulykker offshore og å hindre at folk faller ned fra et hustak. En slik vingling i argumentasjonen er forvirrende.

Vi må fokusere på hva som kan gjøres av forbedringer. Jeg mener derfor det er positivt at statsråden varsler at hun vil komme tilbake med ulike måter å styrke Arbeidstilsynets sanksjoner på i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Jeg er også glad for at statsråden signaliserer at hun følger med på om tilsynet er godt nok satt opp ressursmessig.

Regelverket på arbeidsmiljøområdet er ingen teoretisk øvelse. Det skal treffe et svært mangfoldig arbeidsliv, med ulike arbeidsoppgaver og ikke minst ulik størrelse på virksomhetene. Det er derfor avgjørende viktig at vi hele tiden fokuserer på et regelverk som er enklest mulig og ikke minst treffsikkert med tanke på hva som er viktig for å sikre et godt arbeidsmiljø.

Det har vært stor enighet blant de representantene som til nå har hatt ordet i debatten, om viktigheten av et robust arbeidstilsyn, men enda viktigere for å sikre et anstendig arbeidsliv er det å holde Fremskrittspartiet og Høyre og deres liberaliseringsiver unna regjeringskontorene. Det vet norske arbeidstakere.

Blogglisten

tirsdag 26. april 2011

Langspurt mot sommeren.

I dag er første stortingsmøte etter påskeferien. Frem mot sommeren vil det bli hektisk aktivitet på stortinget med mange saker som skal behandles. Det betyr mye tid i Oslo, og mange sene kveldsmøter.

I morgen har arbeids- og sosialkomiteen to interpelasjonsdebatter i salen. En om arbeidsmarkedstiltak og en om arbeidstilsynet. En interpellasjon er en debatt tatt opp av en representant uten at det fattes noe vedtak. Det brukes til å sette fokus på saker man mener er viktig. Det er vanlig at både representanter for opposisjonen og regjeringspartiene fremmer interpellasjoner.

For min del vil uken også gå med til å planlegge aktiviteter frem til sommeren og til å planlegge hva som skal gjøres i valgkampen. Har du en sak som du mener jeg burde bruke tid på å lære meg mer om så er det bare å ta kontakt.

Blogglisten

søndag 17. april 2011

Sist uke var jeg i Europarådet i Strasbourg. Påskeferien blir først på hytta på Refsnes, så selve påskehelgen hjemme.

Herlig med noen dager uten flyreiser, mobil og e-post.

torsdag 14. april 2011

Hva nå lille pels?

"Arbeiderpartiet går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen."

Dette er hentet fra vedtaket gjort på Arbeiderpartiets landsmøte. Senterpartiet har i likhet med KrF, Høyre og FrP et annet syn på pelsdyroppdrett enn Arbeiderpartiet. Jeg tror likevel ikke at vi kommer til å forby pelsdyroppdrett med det første. Det er bra for da slipper vi å flytte produksjonen til land med dårligere dyrevelferd og vi slipper å avvikle en lønnsom distriktsnæring.

Norges Pelsdyralslag har fått infact til å gjennomføre en spørreundersøkelse som jeg har kikket litt nærmere på:

Undersøkelsen viser at kun høyrevelgerne (24,6%) har flere pelsplagg hjemme enn venstrevelgerne (24,1%). Senterpartivelgerne er de som har minst pels hjemme (11,6%), men senterpartistene er også de som er mest usikre på om de har pelsplagg hjemme (14%). Det kan nok henge sammen med at vi har god plass og at vi er glade i å ta vare på ting.

Undersøkelsen viser også at kun velgerne til SV (56,8%) er mer mot pelsdyroppdrett enn venstrevelgerne (40,7%) Senterpartiets velgere er mest positive til pelsdyroppdrett. (72,7%).

På spørsmål om pelsdyr får like godt stell som andre husdyr i norsk landbruk har 70% av folk i Oslo en mening om den saken. Det er gledelig at så mange Oslo har kjennskap til hvordan stellet av pelsdyr er og er i stand til å vurdere det opp mot stell av andre husdyr.

Hva blir så konklusjonen?

La meg først understreke at jeg generelt er skeptisk til denne typen kjøpte meningsmålinger. Det gjelder selv om spørsmålene er rimelig balanserte som i denne undersøkelsen og ikke av typen "Er det rett at uskyldige søte små mink må leve i trange bur for at rike velstående fruer skal kunne pynte seg med pels?"  

Videre tror jeg det er mye synsing og føleri i debatten om pelsdyr. Motstanderne av næringen bruker sterke virkemidler i sin illegale kamp mot pelsdyr (og moderne landbruk) og det er klart det påvirker folk.

Nå håper jeg at næringen fortsetter arbeidet med dyrevelferd fremover og at dette kan gi grunnlag for en annen konklusjon neste gang Arbeiderpartiet har landsmøte.        
Blogglisten

lørdag 9. april 2011

Neste uke.

Fra 10. - 15. april skal jeg til Strasbourg i Europarådet. Arne Bergsvåg møter som vararepresentant for meg på Stortinget den uken.

Blogglisten

torsdag 7. april 2011

Forbrukerrådet nå også med politikk.

I en sak på VG Nett krever Forbrukerrådet fortgang i jernbaneutbyggingen i Norge.

Både jeg og Senterpartiet er opptatt av mer og raskere utbygging av både jernbane og vei i Norge. Det er blant annet derfor vi i nasjonal transportplan bestemte at det skal brukes 100 milliarder kroner mer til samferdsel de neste ti årene- Det er derfor vi skal satse ytterligere i neste nasjonal transportplan.

Men jeg synes det er veldig spesielt at Forbrukerrådet driver politikk. Med mindre det er sånn at Forbrukerrådet driver fremskrittspartipolitikk så må de erkjenne at en høyere prioritering av samferdsel vil koste. Og det vil bety mindre penger til andre viktige formål som skole, helse eller drift av statlig informasjonsvirksomhet. En slik prioritering mellom ulike goder er ikke Forbrukerrådets jobb. Det er politikernes jobb.

Forbrukerrådet er ikke talsperson for 5 millioner forbrukerne. Vi er alle forbrukere og vi har ulike meninger om ulike saker. For eksempel så tror jeg ikke at Forbrukerrådet ville funnet på å kritisere at norske varer og tjenester er for dyre på grunn av et for høyt lønnsnivå i Norge. Forbrukerrådet bør heller ikke gå ut å kreve lavere tollsatser for å gi norske forbrukere billigere melk.

Jeg vil ikke at noen skal gripe inn å forby Forbrukerrådet å komme med politiske ytringer som denne, men jeg tror rådet selv er tjent med å la være.

Men grensene er hårfine. Tenk deg for eksempel at det var kaos i flytrafikken i Norge. Årsaken til dette var dårlig ledelse i Avinor. Ville det da vært naturlig at Forbrukerrådet gikk ut å krevde opprydding i ledelsen i Avinor av hensyn til flypassasjerene? Jeg bare lufter spørsmålet.  
Blogglisten

tirsdag 5. april 2011

Innlegg om datalagringsdirektivet

Her er de innlegg jeg holdt i Stortinget da EUs datalagringsdirektiv ble behandlet i Stortinget: (Det kan se ut som om svarene på replikkene ikke stemmer helt med replikken. Det er ikke en feil, men bare det at de ikke svarte på det de ble utfordret på:

Replikk til Ingjerd Schou (H)
Geir Pollestad (Sp) [12:21:33]: Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet varsler kostbare krav om krypteringsløsninger og lukket lagring i Norge. Men teleselskapene står fritt til å velge billigere og langt mindre trygge lagringsløsninger i andre EØS-land.

Mitt spørsmål er: Ser representanten at dette kan undergrave målet om trygg lagring – og da tenker jeg utover det som står i avtalen om et varsel om lagringssted til forbrukerne?

Ingjerd Schou (H) [12:22:10]: Det er alltid grunn til å følge med på hvor data lagres. Det ligger også i avtalen og i den innramming av datasikkerhet som ligger til grunn for avtalen, nemlig at du og jeg som abonnenter også skal vite hvor dataene våre lagres. De skal undergis strenge krav, og de skal også følges opp av Datatilsynet – hvordan de lagres, hvem skal ha tilgang, og en rekke ting som ligger inne i avtalen.

Det som er mer overraskende, er at Senterpartiet, som lenge har flagget at de ville komme med en nasjonal lovgivning på dette området – som vi ikke har sett mye til – er mest opptatt av kostnadene, og mindre opptatt av det som virkelig handler om virkemidler for politi- og justismyndighetene, og i tillegg en betydelig styrking av personvernet. Personvern vil koste, men personvern skal også være trygt i form av at dataene lagres på en sikker og forsvarlig måte, og etterfølges på en slik måte både nasjonalt og internasjonalt.

Replikk til Svein Roald Hansen (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [14:23:27]: Jeg vil følge opp forrige replikant ved å utfordre på spørsmålet: På hvilke måter bidrar EUs datalagringsdirektiv til å harmonisere sikkerhetskravet til lagring? Det kunne virke som om representanten antydet at det lå slike krav i direktivet, og det vil jeg gjerne høre mer om.

Svein Roald Hansen (A) [14:23:57]: Det er riktig at landene har stor frihet til å bestemme lagringstiden innenfor de rammene som er lagt – 6–24 måneder – og også til bestemme tilgangen til dataene ut fra intensjonen i direktivet, nemlig at de skal brukes til å etterforske alvorlige forbrytelser, og ikke hverdagskriminalitet, som f.eks. tyveri av mobiltelefoner.

Jeg er helt sikker på at personvernhensynet har stått sterkt i debatten i alle land. Det er ulike syn på og uro rundt dette direktivet i alle land, noe som har gitt grunnlag for debatt. Det blir også fulgt opp, gjennom skjerpede krav til og sikkerhet rundt lagring.

Replikk til Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap):
Geir Pollestad (Sp)[15:22:54]: Det skjer fra tid til annen at Stortinget har det travelt når man behandler saker. Det kan f.eks. være at man i desember skal behandler pensjonssaker som skal tre i kraft 1. januar. Man kan ha samferdselssaker der det er en kontrakt som skal signeres innen en gitt dato. I forrige periode hadde vi heimfallssaken, der det var en provisorisk anordning som sto i fare for å løpe ut, og Stortinget var samlet i september for å behandle dette for at opposisjonen skulle få den tiden som man trengte.

Når det gjelder datalagringsdirektivet, står det jo i avtalen at det skal tre i kraft senest 1. april 2012. For å få på plass politiregisterloven samtidig, snakker vi tidligst om sen høst. Da står man igjen med hensynet til Høyres landsmøte som den eneste grunnen til at vi behandler saken i dag. Utenriksministeren er opptatt av en opplyst debatt. Mener utenriksministeren at debatten ville ha blitt mer opplyst hvis vi hadde visst utfallet av EUs evaluering før vi debatterte saken i Stortinget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:23:59]: Jeg ønsker ikke å kommentere hvilken timeplan Stortinget her har brukt for å komme til enighet. Hvis det er en sak som har vært grundig debattert i lang tid, så er det denne. Vi er allerede langt, langt på overtid i forhold til når vi skulle ha gjennomført dette direktivet.

Jeg mener igjen at diskusjonen om EUs evaluering foregår på basis av at den evalueringen vil endre hele forutsetningen for direktivet. Vi har ikke informasjon som skulle tilsi det. Det kommer til å være en evaluering som går på hvordan direktivet har virket, og komme med en del forslag. Gjennomføringen av evalueringens anbefalinger kan ligge ennå både ett og to år fram i tid, så det er alltid både i EU og i norsk kontekst mulighet for å peke på noe som kunne ha gitt mer informasjon neste måned, neste år, i en sak. Derfor mener jeg at vi i dag har et godt grunnlag for å vedta en god innstilling, og så er vi i større inngrep til å ta del i den debatten, faglig og politisk, som kommer til å følge dette området i mange, mange år framover.

Replikk til Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [17:38:16]: Det har i debatten vært mye fokus på politiets bruk av trafikkdata, men trafikkdata og abonnementsdata er jo en aktuell sak i sivile rettssaker. En aktuell sak som har vært oppe, var Lyse, som ble pålagt å utlevere eieren av en IP-adresse – eller i hvert fall navnet på eieren – til Advokatfirmaet Simonsen i den såkalte Max Manus-saken.

Mitt spørsmål er hvorvidt avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre nå gjør at teleselskaper ikke lenger trenger å levere ut informasjon om sine kunder når f.eks. et advokatfirma driver etterforskning på bakgrunn av en klient, slik situasjonen var i Max Manus-saken. Skal en tolke signaler som er gitt i debatten så langt, skal denne informasjonen kun utleveres til politiet, og jeg ber om en bekreftelse på at så er tilfellet.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:39:16]: Det er et spørsmål som jeg ikke kan svare direkte på. Det tror jeg er et spørsmål som justisministeren har større oversikt over konsekvensene av.

Men slik jeg forstår det, vil det ikke være noen direkte endringer i den situasjonen vi har per i dag. Det som skjedde i den konkrete saken, vil fortsatt være rettstilstanden etter at vi har implementert datalagringsdirektivet i norsk rett. Så vidt jeg forstår, skulle det ikke være noen endringer i det konkrete forholdet som knytter seg til implementeringen av datalagringsdirektivet.

Innlegg 1:
Geir Pollestad (Sp) [18:07:27]: Jeg vil som andre sitere Benjamin Franklin:

«Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.»

Det er dessverre denne fristelsen flertallet har falt for. Arbeiderpartiet og Høyre har tatt en bit av folks frihet fordi de tror det vil skape trygghet.

En stat bør ha tillit som utgangspunkt for politikken. I denne saken viser flertallet mistillit til det norske folk. Sannsynligvis har vi ikke sett slutten på mistilliten. Representanten Arve Kambe, som lenge var Høyres talsperson i datalagringssaken, er sitert som følger i Nationen 5. mai 2010:

«Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes.»

Jeg blir oppgitt over at Høyre til de grader lar seg opprøre over tanken på at enkeltmennesker skal ha mulighet til å kommunisere uten at staten loggfører det. Nye Høyre har glemt sin ideologi.

Retten til privatliv og personvern er en grunnleggende menneskerettighet. Det blir med andre ord meningsløst å snakke om at flertallet av folket er for direktivet, slik noen av tilhengerne har gjort i debatten. Senterpartiet har en prinsipiell tilnærming til direktivet, og vårt standpunkt påvirkes ikke av meningsmålinger.

Det er sagt om oss i Senterpartiet at vi er gode forhandlere. Men etter å ha sett avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, må jeg si at Arbeiderpartiet også har lært et og annet. Høyre skryter av at de har fått gjennomslag på en rekke områder, men i sum er det småtteri, for sannheten er at Stortinget i dag kommer til å vedta norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Jeg var i 2009 i en radiodebatt med Høyre-leder Erna Solberg. Saken gjaldt automatisk trafikkovervåkning og lagring av biler som passerte, i to til tre minutter, et tiltak som skulle redde liv i trafikken. Solberg avviste dette kontant av hensyn til personvernet. Jeg husker jeg ble imponert over at det var mulig å være så prinsippfast, sette personvern foran et tiltak for å bekjempe skadde og drepte i trafikken. Ja, jeg var nærmest imponert – men det var den gangen. I dag ser vi at prinsipper står for fall.

Men Senterpartiet vil fortsette å kjempe for enkeltindividet og mot overvåkningssamfunnet, og vi vil fortsette å kjempe for folks rett til grunnleggende frihet.

Innlegg 2:
Geir Pollestad (Sp) [20:11:50]: Først til spørsmålet om datalagring er overvåking. For meg er det ingen tvil om at datalagringsdirektivet fortjener merkelappen overvåking. Jeg registrerer at flertallet i sin nytale fortolker kravet slik at dataene må brukes før det kvalifiserer til begrepet overvåking. Når f.eks. en butikk setter opp et kamera, setter de opp et skilt om at butikken er kameraovervåket. Det er alle enige om. Det er altså ikke noe krav om at denne videotapen som blir tatt opp, skal brukes av butikkinnehaveren eller politiet før en kaller det overvåking. Så dette er kun nytale.

Flere har etterlyst vårt nasjonale alternativ. Til det må jeg si at Senterpartiet sammen med personvernalliansen har spilt inn vårt forslag til nasjonalt regelverk til Høyre. Jeg opplevde at vi aldri ble tatt særlig på alvor.

Vårt alternativ bygger på dagens lagring, som ikke vil forsvinne, selv om PST-sjefen med høy stemme under høringen påsto at dette ville skje. Teleselskapene sier noe annet. Samferdselsministeren bekrefter noe annet.

Vi varslet at vi var villige til å se på regelverket rundt IP-adresser, enten med utsatt sletteplikt eller lagringsplikt.

Vi har vært positive til krav om domstolskontroll, og vi har vært positive til strengere rammer rundt lagringen.

For Senterpartiets del ville det også vært aktuelt å pålegge lagring i Norge, for å sørge for at Datatilsynet hadde tilsynskompetanse. Det ville vi hatt mulighet til om vi sa nei til direktivet. I dag har Datatilsynet ingen kompetanse til dette dersom et teleselskap velger å lagre i et annet EØS-land.

For oss i Senterpartiet er dette en dypt alvorlig sak. Den handler om forholdet mellom individ og borger. Senterpartiet står opp for individet.

Debatten i dag har handlet om personvern og kriminalitetsbekjempelse. Men når utfallet blir som det blir, så skyldes det en grenseløs lojalitet for alt som kommer fra EU. Jeg er helt sikker på at hvis innholdet i datalagringsdirektivet hadde kommet fra den rød-grønne regjeringen, kan jeg nærmest garantere at Høyre ville stått samlet mot forslaget og brukt sterkere ord enn det vi har hørt her i dag.

Blogglisten

Preikestolen bør ikke bli nasjonalpark

I dag skal Stortinget behandle et forslag fra Venstre om å opprette Preikestolen nasjonalpark. Her er innlegget jeg skal holde i den saken.

Jeg vil beskrive preikestolområdet med ordene til Kristin Kroh Devold, leder i den norske turistforeningen, sine ord slik disse er gjengitt i representantforslaget:

”Preikestolen og Lysefjorden er uten sidestykke i norsk natur”

Det er ingen tvil om at man må forvalte denne naturen på en god måte. Dette er ikke ensbetydende med at området bør bli nasjonalpark.

Preikestolområdet er et viktig område både for energiproduksjon, reiseliv og naturopplevelser både for Rogalands egne innbyggere og for besøkende. Det er mitt inntrykk at forvaltningen i dag skjer på en forsvarlig måte – og at kommunene er opptatt av å bevare området.

For senterpartiet er det viktig at vern må ha lokal forankring. Og eventuell oppretting av nasjonalparker må ha lokal forankring. Jeg opplever ikke noe stort engasjement fra lokalmiljøet om å sette i gang en slik prosess som Venstre ønsker. Det er i alle fall ikke grunnlag for å si at Venstres forslag har lokal forankring.

Jeg er derfor tilfreds både med flertallets innstilling og svarbrevet fra statsråden. Det bør ikke settes i gang en prosess med å opprette Preikestolen nasjonalpark.

Blogglisten

lørdag 2. april 2011

Hva Høyre oppnådde?

Alle sier at Senterpartiet er flinke forhandlere. Etter å ha gått litt inn på datalagringssaken og hva Høyre oppnådde, så tror jeg at det er Arbeiderpartiet som fortjener prisen som beste forhandlingsparti.

For svært mye av det som Høyre har oppnådd har alt Regjeringen meldt til Stortinget at den vil endre eller det vil komme endringer på. Les brevet fra Fornyingsministeren til Stortinget i denne saken:  (fra side 6) Du kan sammenligne med punktene under nr. 12 i avtalen.

Jeg advarte Arbeiderpartiet mens forhandlingene pågikk om å forhandle med Høyre om saker utenfor datalagringsdirektivet. Og i all hovedsak har Arbeiderpartiet holdt seg innenfor det akseptable. Det som Erna og co har vunnet i forhandlingene er jo stort sett avklart politikk i Regjeringen. (det viser brevet)

Ikke vet jeg hvor lenge Høyre måtte forhandle med Arbeiderpartiet om å få en egen stortingsmelding om personvern. Men det var iallefall bestemt før Høyre "tvang" Arbeiderpartiet til å lage en slik melding. Og slik er det på punkt etter punkt av det Høyre viser til som sine seire.

 NAV skal ikke ha tilgang til trafikkdata krever Høyre. NAV har ikke adgang til trafikkdata slo Fornyingsministeren fast for en god stund siden.... Og slik går leksa. Seier for seier.

Jeg har ikke fått tid å sette dette opp systematisk, men det har kanskje noen andre.

Blogglisten