Innlegg om datalagringsdirektivet

Her er de innlegg jeg holdt i Stortinget da EUs datalagringsdirektiv ble behandlet i Stortinget: (Det kan se ut som om svarene på replikkene ikke stemmer helt med replikken. Det er ikke en feil, men bare det at de ikke svarte på det de ble utfordret på:

Replikk til Ingjerd Schou (H)
Geir Pollestad (Sp) [12:21:33]: Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet varsler kostbare krav om krypteringsløsninger og lukket lagring i Norge. Men teleselskapene står fritt til å velge billigere og langt mindre trygge lagringsløsninger i andre EØS-land.

Mitt spørsmål er: Ser representanten at dette kan undergrave målet om trygg lagring – og da tenker jeg utover det som står i avtalen om et varsel om lagringssted til forbrukerne?

Ingjerd Schou (H) [12:22:10]: Det er alltid grunn til å følge med på hvor data lagres. Det ligger også i avtalen og i den innramming av datasikkerhet som ligger til grunn for avtalen, nemlig at du og jeg som abonnenter også skal vite hvor dataene våre lagres. De skal undergis strenge krav, og de skal også følges opp av Datatilsynet – hvordan de lagres, hvem skal ha tilgang, og en rekke ting som ligger inne i avtalen.

Det som er mer overraskende, er at Senterpartiet, som lenge har flagget at de ville komme med en nasjonal lovgivning på dette området – som vi ikke har sett mye til – er mest opptatt av kostnadene, og mindre opptatt av det som virkelig handler om virkemidler for politi- og justismyndighetene, og i tillegg en betydelig styrking av personvernet. Personvern vil koste, men personvern skal også være trygt i form av at dataene lagres på en sikker og forsvarlig måte, og etterfølges på en slik måte både nasjonalt og internasjonalt.

Replikk til Svein Roald Hansen (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [14:23:27]: Jeg vil følge opp forrige replikant ved å utfordre på spørsmålet: På hvilke måter bidrar EUs datalagringsdirektiv til å harmonisere sikkerhetskravet til lagring? Det kunne virke som om representanten antydet at det lå slike krav i direktivet, og det vil jeg gjerne høre mer om.

Svein Roald Hansen (A) [14:23:57]: Det er riktig at landene har stor frihet til å bestemme lagringstiden innenfor de rammene som er lagt – 6–24 måneder – og også til bestemme tilgangen til dataene ut fra intensjonen i direktivet, nemlig at de skal brukes til å etterforske alvorlige forbrytelser, og ikke hverdagskriminalitet, som f.eks. tyveri av mobiltelefoner.

Jeg er helt sikker på at personvernhensynet har stått sterkt i debatten i alle land. Det er ulike syn på og uro rundt dette direktivet i alle land, noe som har gitt grunnlag for debatt. Det blir også fulgt opp, gjennom skjerpede krav til og sikkerhet rundt lagring.

Replikk til Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap):
Geir Pollestad (Sp)[15:22:54]: Det skjer fra tid til annen at Stortinget har det travelt når man behandler saker. Det kan f.eks. være at man i desember skal behandler pensjonssaker som skal tre i kraft 1. januar. Man kan ha samferdselssaker der det er en kontrakt som skal signeres innen en gitt dato. I forrige periode hadde vi heimfallssaken, der det var en provisorisk anordning som sto i fare for å løpe ut, og Stortinget var samlet i september for å behandle dette for at opposisjonen skulle få den tiden som man trengte.

Når det gjelder datalagringsdirektivet, står det jo i avtalen at det skal tre i kraft senest 1. april 2012. For å få på plass politiregisterloven samtidig, snakker vi tidligst om sen høst. Da står man igjen med hensynet til Høyres landsmøte som den eneste grunnen til at vi behandler saken i dag. Utenriksministeren er opptatt av en opplyst debatt. Mener utenriksministeren at debatten ville ha blitt mer opplyst hvis vi hadde visst utfallet av EUs evaluering før vi debatterte saken i Stortinget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:23:59]: Jeg ønsker ikke å kommentere hvilken timeplan Stortinget her har brukt for å komme til enighet. Hvis det er en sak som har vært grundig debattert i lang tid, så er det denne. Vi er allerede langt, langt på overtid i forhold til når vi skulle ha gjennomført dette direktivet.

Jeg mener igjen at diskusjonen om EUs evaluering foregår på basis av at den evalueringen vil endre hele forutsetningen for direktivet. Vi har ikke informasjon som skulle tilsi det. Det kommer til å være en evaluering som går på hvordan direktivet har virket, og komme med en del forslag. Gjennomføringen av evalueringens anbefalinger kan ligge ennå både ett og to år fram i tid, så det er alltid både i EU og i norsk kontekst mulighet for å peke på noe som kunne ha gitt mer informasjon neste måned, neste år, i en sak. Derfor mener jeg at vi i dag har et godt grunnlag for å vedta en god innstilling, og så er vi i større inngrep til å ta del i den debatten, faglig og politisk, som kommer til å følge dette området i mange, mange år framover.

Replikk til Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [17:38:16]: Det har i debatten vært mye fokus på politiets bruk av trafikkdata, men trafikkdata og abonnementsdata er jo en aktuell sak i sivile rettssaker. En aktuell sak som har vært oppe, var Lyse, som ble pålagt å utlevere eieren av en IP-adresse – eller i hvert fall navnet på eieren – til Advokatfirmaet Simonsen i den såkalte Max Manus-saken.

Mitt spørsmål er hvorvidt avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre nå gjør at teleselskaper ikke lenger trenger å levere ut informasjon om sine kunder når f.eks. et advokatfirma driver etterforskning på bakgrunn av en klient, slik situasjonen var i Max Manus-saken. Skal en tolke signaler som er gitt i debatten så langt, skal denne informasjonen kun utleveres til politiet, og jeg ber om en bekreftelse på at så er tilfellet.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:39:16]: Det er et spørsmål som jeg ikke kan svare direkte på. Det tror jeg er et spørsmål som justisministeren har større oversikt over konsekvensene av.

Men slik jeg forstår det, vil det ikke være noen direkte endringer i den situasjonen vi har per i dag. Det som skjedde i den konkrete saken, vil fortsatt være rettstilstanden etter at vi har implementert datalagringsdirektivet i norsk rett. Så vidt jeg forstår, skulle det ikke være noen endringer i det konkrete forholdet som knytter seg til implementeringen av datalagringsdirektivet.

Innlegg 1:
Geir Pollestad (Sp) [18:07:27]: Jeg vil som andre sitere Benjamin Franklin:

«Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.»

Det er dessverre denne fristelsen flertallet har falt for. Arbeiderpartiet og Høyre har tatt en bit av folks frihet fordi de tror det vil skape trygghet.

En stat bør ha tillit som utgangspunkt for politikken. I denne saken viser flertallet mistillit til det norske folk. Sannsynligvis har vi ikke sett slutten på mistilliten. Representanten Arve Kambe, som lenge var Høyres talsperson i datalagringssaken, er sitert som følger i Nationen 5. mai 2010:

«Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes.»

Jeg blir oppgitt over at Høyre til de grader lar seg opprøre over tanken på at enkeltmennesker skal ha mulighet til å kommunisere uten at staten loggfører det. Nye Høyre har glemt sin ideologi.

Retten til privatliv og personvern er en grunnleggende menneskerettighet. Det blir med andre ord meningsløst å snakke om at flertallet av folket er for direktivet, slik noen av tilhengerne har gjort i debatten. Senterpartiet har en prinsipiell tilnærming til direktivet, og vårt standpunkt påvirkes ikke av meningsmålinger.

Det er sagt om oss i Senterpartiet at vi er gode forhandlere. Men etter å ha sett avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, må jeg si at Arbeiderpartiet også har lært et og annet. Høyre skryter av at de har fått gjennomslag på en rekke områder, men i sum er det småtteri, for sannheten er at Stortinget i dag kommer til å vedta norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Jeg var i 2009 i en radiodebatt med Høyre-leder Erna Solberg. Saken gjaldt automatisk trafikkovervåkning og lagring av biler som passerte, i to til tre minutter, et tiltak som skulle redde liv i trafikken. Solberg avviste dette kontant av hensyn til personvernet. Jeg husker jeg ble imponert over at det var mulig å være så prinsippfast, sette personvern foran et tiltak for å bekjempe skadde og drepte i trafikken. Ja, jeg var nærmest imponert – men det var den gangen. I dag ser vi at prinsipper står for fall.

Men Senterpartiet vil fortsette å kjempe for enkeltindividet og mot overvåkningssamfunnet, og vi vil fortsette å kjempe for folks rett til grunnleggende frihet.

Innlegg 2:
Geir Pollestad (Sp) [20:11:50]: Først til spørsmålet om datalagring er overvåking. For meg er det ingen tvil om at datalagringsdirektivet fortjener merkelappen overvåking. Jeg registrerer at flertallet i sin nytale fortolker kravet slik at dataene må brukes før det kvalifiserer til begrepet overvåking. Når f.eks. en butikk setter opp et kamera, setter de opp et skilt om at butikken er kameraovervåket. Det er alle enige om. Det er altså ikke noe krav om at denne videotapen som blir tatt opp, skal brukes av butikkinnehaveren eller politiet før en kaller det overvåking. Så dette er kun nytale.

Flere har etterlyst vårt nasjonale alternativ. Til det må jeg si at Senterpartiet sammen med personvernalliansen har spilt inn vårt forslag til nasjonalt regelverk til Høyre. Jeg opplevde at vi aldri ble tatt særlig på alvor.

Vårt alternativ bygger på dagens lagring, som ikke vil forsvinne, selv om PST-sjefen med høy stemme under høringen påsto at dette ville skje. Teleselskapene sier noe annet. Samferdselsministeren bekrefter noe annet.

Vi varslet at vi var villige til å se på regelverket rundt IP-adresser, enten med utsatt sletteplikt eller lagringsplikt.

Vi har vært positive til krav om domstolskontroll, og vi har vært positive til strengere rammer rundt lagringen.

For Senterpartiets del ville det også vært aktuelt å pålegge lagring i Norge, for å sørge for at Datatilsynet hadde tilsynskompetanse. Det ville vi hatt mulighet til om vi sa nei til direktivet. I dag har Datatilsynet ingen kompetanse til dette dersom et teleselskap velger å lagre i et annet EØS-land.

For oss i Senterpartiet er dette en dypt alvorlig sak. Den handler om forholdet mellom individ og borger. Senterpartiet står opp for individet.

Debatten i dag har handlet om personvern og kriminalitetsbekjempelse. Men når utfallet blir som det blir, så skyldes det en grenseløs lojalitet for alt som kommer fra EU. Jeg er helt sikker på at hvis innholdet i datalagringsdirektivet hadde kommet fra den rød-grønne regjeringen, kan jeg nærmest garantere at Høyre ville stått samlet mot forslaget og brukt sterkere ord enn det vi har hørt her i dag.