mandag 30. desember 2013

Den store bløffen om FrP og 50%


Den største politiske bløffen denne høsten er historien om Fremskrittspartiets 16,3 %. 

Vi får ikke til mer i regjering fordi vi ikke fikk mer enn 16,3 % oppslutning i valget. De kuttet for eksempel 25 milliarder i bompenger i sitt alternative nysalderingsbudsjett i fjor. De foreslo 45 milliarder mer årlig til samferdsel i juni. Når Solvik-Olsen nå teller opp ser han at han har innført bompenger for 1,5 milliarder og så har han slettet bompenger for 800 millioner. Men pyttsann: Vi fikk ikke mer enn 16,3 %. Slik er det på mange områder. 

Hadde altså FrP fått 50 % av stemmene så ville de i følge seg selv levert alt av politikk som de lovet før valget både på samferdselfeltet og alle andre områder. Det er etter mitt syn høstens største politiske bløff. 

Siv Jensen sa dette i finansdebatten om oljepengebruken: "Jeg mener at det budsjettet som blir vedtatt av Stortinget i dag, er et budsjett som er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi." Når det gjelder pengebruken samlet sett ser FrP altså ingen grunn til å øke denne utover det som ble vedtatt.

I tillegg har alle de fantasifulle inndekningsforslagene FrP har brukt tidligere år blitt destruert. Hadde det vært hold i inndekningsforslagene ville selvsagt både H og alle andre parti i posisjon omfavnet de. For:

Hvem sier nei til mer effektiv drift av byråkratiet? 
Hvem sier nei til færre uføretrygdede og generelt friskere befolkning uten å kutte i ordninger? 
Hvem sier nei til mer skattepenger inn som følge av mer effektiv innkreving? 

Ingen, med unntak av fagligheten. Tiltakene fungerer kun som inndekning i populistiske partiers alternative statsbudsjetter. 

Så da skulle altså Solvik-Olsen ordnet 70 milliarder mer til samferdsel innenfor den vedtatte budsjettramme og med krav om realistisk budsjettering. Det hadde FrP ikke fått til. Og på tilnærmet alle politikkområder, med unntak av landbruk og verdens fattigste, har FrP lovet mer penger. Det går ikke sammen. 

Mitt beste tips er at både landet og FrP burde være glade for at FrP ikke fikk mer en 16,3 %. Nå kan partiet vise til noen hundre millioner ekstra til det ene og det andre. Når inndekningen skal begrunnes er det alltid noen andre å skylde på. Så blir det spennende og se hvor lenge statsministeren synes det er fint å ha med seg et parti som bare er 16,3 % ansvarlige for regjeringens politikk. 

søndag 22. desember 2013

Uklart om snøskuter

Regjeringen har bestemt at alle kommuner som vil det skal få være med i prøveordning med lokal forvaltning av snøskuter. 

Det er en utvidelse av forsøksordningen som forrige regjering satte i verk. Ordningen er lik, men antall kommuner er økt fra 40 til over 100. I tillegg er det varslet at det skal komme en endring av lov om motorferdsel i utmark raskt. Forsøket skal altså ikke gjennomføres og evalueres før loven endres. 

Dette reiser to vesentlige spørsmål: Har regjeringen tenkt på hvordan de to prosessene skal gjennomføres og hva har de i så fall tenkt? 

Det er også reist spørsmål om en så omfattende endring som det er tale om kan hjemles som forsøksordning. (forsøkslova)

Regjeringen ved miljøvernminister Sundtoft svarer klart på alle spørsmål i saken. Det er bare en ulempe ved de klare svarene: De er ikke mulige å forstå. 

Her er et eksempel: http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=58697 

Jeg spurte om mulige prosesser. Det fikk jeg ikke svar på. Det sies at erfaringer fra forsøket skal brukes i lovarbeidet, men ikke hvordan. 

Det er verdt å merke seg at som opposisjonsparti så fremla representanter fra H og FrP representantforslag om saken. Der var tvilen mindre. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-236/ 

Senterpartiet ønsker lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Vi ønsker ikke frislipp. Det er heller ikke det lokal forvaltning er. 

Men vi skulle ønske at regjeringen var i stand til å kommunisere tydelig og forståelig. I tillegg fjerne tvilen om forsøksorningens lovlighet. Senterpartiet mener et bredest mulig flertall på Stortinget bør være et mål i en sak som vekker så mye følelser hos så mange. Da kan vi ikke ha en regjering som ikke gir Stortinget forståelige svar på de spørsmål stortinget har. 


fredag 20. desember 2013

God jul

Eg vil takke alle trivelege folk eg har møtt i 2013 med ønske om ein god jul og eit godt nytt år. 

Det har vore eit innhaldsrikt år i politikken. I samferdselsdepartementet fekk eg lov å vera med på å lage ein særs god nasjonal transportplan. Valkampen var hektisk, men triveleg. Resultatet vart så me håpa på i Rogaland- Senterpartiet sikra eit fast mandat frå fylke.  

Hausten har vore utfordrane med regjeringsskifte og ny rolle for meg og Sp: opposisjon. No har stort sett den nye regjeringa skulda det meste på den forrige regjeringa og sine samarbeidsparti V og KrF i stortinget. Over nyttår startar kvardagen for dei - og då må sjølv FrP ta ansvar. Ein kan over tid ikkje sitta litt i regjering. Anten så gjer ein det eller så gjer ein det ikkje. 

Det har vore ei frisk tid og i Senterpartiet. Sjølv om andre parti gjorde langt dårlegare val enn oss, så har me nok ved å starte ein stor evalueringsprosess pådrege oss meir negativ merksemd enn det som var naudsynt. Eg meinar likevel at det var rett å gjera det - me må granske oss sjølv for å læra. Sjølv om det er ubehageleg når det står på. 

Eg har ikkje sendt julakort til lokallagsleiare, ordførare, organisasjonar og andre folk dette året. Eg har i staden sendt julakort til alle medlemmar i Rogaland Senterparti over 80 år. Eg vonar dei set pris på det.

Eg ser fram til 2014 og nye oppgåver for Rogaland, landet og Senterpartiet. 

Med ønske om ei god jul og eit godt nytt år.  

søndag 1. desember 2013

Statsråden som ikke vil svare.

Ketil Solvik-Olsen lovet, etter han hadde blitt samferdselsminister, at bilistene i Ryfast skulle spare milliarder på nye og bedre lånebetingelser i prosjektet. Jeg etterlyste hvilke rentekostnad prosjektet hadde med dagens rentevilkår og hvordan han skulle redusere regningen med milliarder. 

Det kan bli en tøff jobb for han. For om dagens rentevilkår holder seg gjennom prosjektets bygge og nedbetalingstid blir renteregningen på 800 millioner. Men statlig garanti ble pekt på som et tiltak han ville innføre. I dag har prosjektet kommunal og fylkeskommunal garanti. Det er en svært god sikkerhet som gir tilgang til lave renter. 

Jeg etterlyste hvor mye det å innføre en statlig garanti ville redusere renten. Det hadde han ikke noe svar på. Til tross for dette blir løftet om statlig garanti til veiprosjekter omtalt på ny av H og FrP i transportkomiteens innstilling til statsbudsjettet. 

Jeg forstår ikke hvordan de kan skryte så mye av et tiltak når han ikke kan si noe som helst om hvilken gevinst det vil gi. Han skryter stadig av alle utredningene som finnes i skuffene i departementet. Det burde jo da finnes en vurdering av dette tiltaket også - og i så fall må han dele den informasjonen med Stortinget om vi etterspør den. 

Ut fra det jeg forstår vil det å gi en statlig garanti bety svært lite for rentevilkårene. En garanti fra staten er selvsagt noe av den beste garanti som finnes, men jeg tror lånegiverne også har stor tillit til kombinasjonen av fylkeskommunal og kommunal garanti. 

Det kan foreløpig virke som Solvik-Olsen har vært vel høy og mørk i sine løfter til Ryfastprosjektet. Eller er det dette som betyr å ha byttet retorikk, men ikke politikk.