Opposisjonen maler svart.

Stortinget hadde i går debatt om tiltaksplasser for å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb. Regjeringspartiene har for 2011 lagt opp til at det skal være 52 900 plasser. KrF har foreslått 1000 ekstra plasser. Men i debatten kunne man nærmest få inntrykk av at KrF og resten av opposisjonen ville gi alle som ønsket det tilbud om en tiltaksplass. Kjell Ingolf Ropstad sa følgende:

"Jeg fortalte også om en dame på 54 år, som bor i Lillesand, og som ikke var like heldig. Hun hadde stått på. Hun var pliktoppfyllende, og hun prøvde å komme seg tilbake i arbeid på tross av den sviktende helsen. Hun drømte om å kunne jobbe til pensjonsalder, altså kanskje jobbe 13 år til, men da trengte hun en tilrettelagt jobb. Dessverre var tiltakskassen tom, og bedriften fikk ikke det lønnstilskuddet den trengte for å ansette henne. Hun har i dag endt opp som passiv trygdemottaker. Dette er to av 220 000 mennesker."

Jeg utfordret Ropstad på dette:

"Jeg vil utfordre representanten Ropstad på følgende spørsmål – han snakket om en dame på 54 år fra Lillesand: Vil representanten Ropstad fra Stortingets talerstol gi denne damen en garanti for at hun med Kristelig Folkepartis alternative budsjett ville hatt en tiltaksplass? Det mener jeg er et betimelig spørsmål å stille, og jeg forventer å få svar."

Jeg fikk svar, men ingen garanti til kvinnen fra Lillesand:

"Når Pollestad også utfordrer Kristelig Folkepartis alternative budsjett, vil jeg understreke at det som er min hovedbekymring, er hva som skjer i revidert. For ja, Kristelig Folkepartis budsjett viser en retning, og jeg er glad for at vi valgte å prioritere det høyere. Jeg skulle gjerne prioritert det enda høyere, som jeg også antydet i starten av mitt innlegg nå, men hovedpoenget er at vi nå er i en situasjon der snittet er på over 60 000, det er 62 000 som var på tiltak i mars – hva vil skje til høsten? Beklager at det blir mye tall, men nivået er viktig, for det er også noe med hvor lenge man må vente, hvor tidlig en klarer å få innsatsen, og hvor mange mennesker som får den hjelpen de trenger."


Statsråden oppsummerte det hele i sitt sluttinnlegg:

"Jeg har lyst til å kommentere det som ble sagt fra Senterpartiet. Representanten Ropstad kan ikke garantere denne damen, selvfølgelig, det ville vært veldig dumt å gjøre."

Dette er typisk for opposisjonen. De bruker de store ordene. De lover gull og grønne skoger. Realiteten er at når opposisjonen må forholde seg til at noe koster penger og det må prioriteres mellom gode formål, så viser de flotte formuleringene seg å bare være det de er. Ord.