Jeg vil fokusere på EUs datalagringsdirektiv. For meg og Senterpartiet er dette en av de viktigste sakene i denne stortingsperioden.
Først en rask oppsummering av hva direktivet innebærer: En massiv, statlig pålagt, innsamling av informasjon om hvem som kommuniserer med hvem på telefon og e-post, og hvor den teknologiske utviklingen har gjort at det vil bli lagret hvor vi til enhver tid har befinner oss. Denne informasjonen skal lagres i minst 6 måneder.
Denne overvåkingen er betydelig mer systematisk og omfattende enn den lagring som skjer i dag – og viktigere: man snur opp-ned på et grunnleggende personvernprinsipp om kontroll med egne kommunikasjonsopplysninger og sletterett. Man lar staten ekspropriere denne kontrollen og innføre sletteforbud. Det er en farlig tankegang, som er rettsstaten fremmed.
Det har i den senere tiden vært forskjellige saker med påstand om ulovlig overvåking. Overvåking er likevel ikke akseptabel bare fordi den er hjemlet i et direktiv eller en lov. Menneskerettighetene slår fast retten til privatliv og fri kommunikasjon.
Det er ikke et spørsmål om informasjon vil bli misbrukt – men et spørsmål om hvem som vil misbruke den og i hvilket omfang. Vi kan ikke bestemme at lagringen skal skje i Norge. Vi må ikke lure folk til å tro at informasjonen skal ligge trygt i en bunkers hos Telenor på Fornebu – den kan like gjerne bli lagret på en data i skapet til en tremannsbedrift i Warszawa.
Jeg har forståelse for at politiet vil synes en slik informasjon om oss vil være nyttig. Politiets behov og ønsker vil være uttømmelig, og de vil alltid ha mer. I en slik situasjon må vi som politikere stå opp for grunnleggende rettigheter – Vi må ikke fortolke de bort.
Jeg er dypt bekymret for en tenkning om at menneskers rett til å kommunisere fritt, er et problem som må bekjempes. Det er en grunnleggende rettighet som vi må slåss for. Veien til ”DDR-staten” er brolagt med gode hensikter.
Senterpartiet skal kjempe hardt for å få stoppet direktivet. Det er en kamp for demokratiet og for rettsstaten og folks rett til å kommunisere fritt. Retten til fri kommunikasjon er avgjørende enten det er tale om dagligdags kommunikasjon, pressens kildevern, varsling i arbeidslivet eller kommunikasjon om politisk virksomhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar