Nav ser deg - lovlig.

Media meldte i går at NAV hadde sikret seg hjemmel til å få utlevert trafikkdata (informasjon om vår elektroniske kommunikasjon). Og at NAVs adgang til dette er videre enn politiets adgang. Jeg ble klar over denne saken sendt i går kveld.

Jeg er svært opptatt av folks rett til privatliv og behovet for et sterkt personvern. Jeg må finne ut av dette tenkte jeg. Og ble liggende på sengen med mobilen for finne ut mer om saken på nett. Til min overrakselse fant jeg ut at endringen var gjort som følge av prp. 54 L. Den kjente jeg jo godt - for jeg var saksordfører for den saken i komiteen. Men kunne ikke huske at denne konkrete problemstillingen fra saken. Prp. 54 L var jo gladsaken  om at 69åringene skulle kunne tjene hva de ville uten å få kutt i pensjonen. Og en sak om at kvalifiseringsprogrammet også skulle tilbys i kommuner som ikke hadde etablert NAV-kontor. Og så var det noen "feil" i folketrygdloven som ble rettet opp. Det var her styggen lå gjemt.

Ugh - for en dårlig følelse. Så halv fire i natt var jeg oppe å leste prp. 54 L, og nå har jeg lest den på ny. Jeg er nå litt roligere - for det må ha vært en grunn til at ingen reagerte da saken ble behandlet. Her er teksten i prp. 54 L: (og dette er alt som står)

6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger - forholdet til vitneplikten mv i tvisteloven

Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll. Etter forslag i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) er det i den nye § 21-4 c i folketrygdloven gitt regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger. Blant annet er det i § 21-4 c femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om «begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv.» gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til på visse vilkår å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.

Næringslivets Hovedorganisasjon mente i brev 15. oktober 2007 at familiemedlemmer mv. ikke burde ha plikt til å gi opplysninger utover den generelle vitneplikten. I proposisjonen sluttet departementet seg til dette. Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Departementet foreslår derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene skal gjelde tviste loven § 22-8 om bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger, dvs. bevis som vil utsette parten eller vitnet eller nærmere angitte nærstående for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Jeg mener dette på en god måte illustrerer et av mine hovedpoeng i innlegg som jeg holdt i stortinget på torsdag om datalagringsdirektivet: "Veien til DDR-staten er brolagt med gode hensikter". 

Jeg tror ikke at verken regjering eller politisk ledelse i departementet har vært klar over betydningen av endringen. Men det illustrerer bare at i jakten på å nå sine samfunnsmål - så ser ikke byråkratiet andre hensyn enn sitt eget. (her: å fange trygdemisbrukere) Og derfor lager man en tekst der en av denne stortingsperiodens viktigste prinsippspørsmål blir omtalt som en presisering.   

Den dårlige følelsen er der enda - og den kommer nok til å være der til vi har fått ryddet opp i dette.