lørdag 20. mars 2010

Byråkratiske feilskjær.

Norge er et gjennomregulert samfunn. Det er mye positivt med det, men noen ganger går det alt for langt. Det er etter min mening minst fem årsaker til at vi får regler som vi sannsynligvis hadde greidd oss like godt uten:

1. Den norske byråkrat må sørge for å ikke bli overflødig. Nytt regelverk skal implementeres, håndheves og utvikles. Det gjør byråkraten uunværlig og sikrer arbeid.

2. Tunge økonomiske interesser ser mulighet til å tjene penger på nytt regelverk. Det skal arrangeres kurs i nytt regelverk og det skal kjøpes inn nytt utstyr for å følge opp regelverket.

3. Jakten på nullrisikosamfunnet. Alt er farlig - og skjer det noe galt er det alltid regelverket som må strammes inn. Media løfter frem bagateller som verdensproblem og politikerne lover å se på regelverket. Argumentet om at folk selv har et ansvar holder aldri.

4. Regelverk kan holde konkurrenter unna. Strengt regelverk vil alltid være en fordel for de store aktørene. De har ressurser til å etterleve regelverket, mens potensielle nye aktører lar være å satse for de vil bli for krevende å oppfylle regelverket. Derfor ønsker man velkommen regler som man er mot.

5. EU/EØS. Norske borgere må ikke bare bære konsekvensene av virkningene av punkt en til fire i Norge, men faktisk i hele Europa. Når byråkrater i Brussel sikrer sin egen eksistens så rammer det også Norge.

Hva er det så jeg mener? Jeg kan nevne tre eksempel:

1. mai kommer det krav om båtførerbevis for å kjøre fritidsbåt. Dersom man mener sikkerhet til sjøs er så viktig - hvorfor gjelder kravet kun for personer født etter 1980? Her tror jeg det er noen som skal tjene penger på å arrangere kurs og prøver og som igjen har fått med seg byråkratene som igjen har fått med seg politikerne. Ja til og med relativt fornuftige politikere.

1. januar 2010 ble sprengningsertifikatene til norske bønder inndratt. Noen har tydeligvis bestemt seg for at vårt samfunn ikke kan leve uten en regulering av den farlige kombinasjonen bønder og dynamitt. Jeg tror heller det er noen som vil tjene penger på å overta sprengningen for bøndene, som har fått gjennomslag for sine krav.

Et annet eksempel er Vegdirektoratet som har fått for seg at landbruksmaskiner mellom 3 og 3,5 meter utgjør en stor fare for trafikksikkerheten. Jeg har aldri sett noen dokumentasjon på dette - likevel jobbes det med å innføre regler på dette som vil gi norske bønder en betydelig tilleggsregning. Nå håper jeg og tror at samferdselsministeren vil sørge for at de mest kostbare og meningsløse forslagene aldri blir en realitet.

Regjeringen jobber med å kutte kostnader. Byråkratiet er et godt sted å begynne. Har du eksempler på tullete regelverk? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

2 kommentarer:

  1. Et eksempel som jeg er borti hver dag. Jernbanetilsynet har fra 13.12.09 kommet med nye, strenge regler om togframføring og strengere regler om plattformer og plattformlengder. Det er mye man kan si om de reglene, men at det er papirflytter som har laget reglene er helt sikkert. For mye fungerer ikke i det daglige liv. Blant annet har man en stasjon hvor plattformen i spor 2 var litt smal og ganske råtten. Det skal bygges en ny stajson i området, om X-antall år. Men i mellomtiden var ønskene våre var at man hevet og økte bredden litt og la nytt dekke på den plattformen som allerede var i spor 2. Dette var den tryggeste måten for de reisende å komme på toget i spor 2, fordi da måtte man vente til toget i spor 1 hadde reist før man kunne gå over skinnegangen.
    Men så var det noen flinke byråkrater som fant ut at man skal bruke flerforldige millioner på å bygge en ny, midlertidig plattform. Kilometervis med impregnert plank ble kjøpt inn og ny plattform til spor 2 ble bygget. Dette har ført til at de reisende krysser skinnegangen på en smal overgang før, under og etter at toget til spor 1 er på veg inn til stasjonen og plattform til spor 1, fordi de er redde for å bli frakjørt av toget i spor 2. Både togpersonalet og de reisende er lite begeistret for denne løsningen og man sitter med hjertet i halsen hver gang man kjører inn på Harestua Stasjon. Men slik er det. Byråkratene skal bestemme og ikke lytte til brukerne. De millionene som ble brukt til å bygge plattform til spor 2 på Harestua, kunne da heller ha blitt brukt til å bygge ny plattform på Nittedal, der behovet er større og hvor allerede eksisterende over- og underganger gjør at kryssing av skinnegangen kan foregå uten fare for liv og helse. Men hva vet vel menigmann...?

    SvarSlett
  2. 200kronersregelen for momsfritak av pakker kjøpt fra utlandet. I 1976 var 200kr ganske mykje, kan ikkje sei det lenger

    SvarSlett