mandag 5. juli 2010

Kraftlinjer i Hardanger.

Jeg kommer ikke til å være i lenkegjengen som skal markere motstand mot kraftlinjer i Hardanger. Det er det flere grunner til:

- Byggingen av kraftlinjen mellom Sima - Samnanger vil ikke endre det faktum at Hardanger er et av Norges vakreste steder. Det er ikke slik at Hardanger vil bli ødelagt. Det er heller ikke slik at det ikke er kraftlinjer i Hardanger fra før av.

- Sikker forsyning av elektrisk kraft er svært viktig også i Bergen. Det er jo underlig at i Midt-Norge er manglende krafttilgang den viktigste politiske saken. I Bergen er en potensiell uholdbar kraftsituasjon (forsyningssikkerhet) helt greitt.

- Det faktum at det ikke har vært store utfall i strømtilførselen så langt til Bergen er et dårlig argument. Det er som å si at det ikke er vits i å skifte de slitte bremsene på bilen, fordi du så langt har greidd å stoppe tidsnok hver eneste gang. Og du har i fremtiden tenkt å kjøre slik at du ikke trenger å bråbremse.

- Sjøkabel hadde vært flott. Men erfaringene med hvor lang tid det tar å reparere en sjøkabel (blant annet NorNed) gjør at dette alternativet ikke er ønskelig uavhenig av pris.

- Det er ikke noe argument mot linjen at deler av strømmen skal brukes til å elektrifisere installasjoner i Nordsjøen. (blant annet Gjøa-plattformen) Elektrifisering av sokkelen er et viktig klimatiltak. Og det er bred politisk enighet om at vi også i fremtiden skal være en olje- og gassprodusent.

Det kan virke som at det er en samlet motstandsbevegelse mot kraftlinjen. Jeg tror ikke det er riktig og mener å observere to typer motstandere: De som ønsker vekst og utvikling i Hardanger, men som mener kraftlinjen bør bygges på en annen måte. (de jeg har sympati for) Og de som er mot ethvert inngrep, som veier, broer, industrianlegg, steinbrudd og kraftlinjer, i Hardangernaturen (nikkers-eliten).

Vi må videre lytte mest til den første gruppen. Nå som vi har godtatt denne linjen er det viktig at den også kommer Hardanger til gode. Vi må derfor få fortgang på utbyggingen av småkraft i Hardanger. For det vil ikke bli fortstått om det gis konsesjon til å bygge kraftlinje, og så nekter man i neste omgang en lokal grunneier å utnytte energien i bekken som renner bak huset. (og han hyggelige cider-produsenten i Ulvik må få lov å sette opp skiltet sitt.)

Til slutt må jeg kommentere nikkers-eliten som har drevet kampen mot kraftlinjen etter prinsippet om at alle argument er gode argument. Et godt eksempel på dette er Bjarte Hjelmeland som sier følgende til bt.no:  "Men bare det at denne saken ikke kan ankes, viser at regjeringen selv mener de ikke har rent mel i posen, sier Hjelmeland."  Hvem er det Hjelmeland mener burde avgjøre saken om ikke regjeringen skulle gjøre det?

Og motstanderne av kraftlinjen kommer også uheldig ut når de antyder at Statnett bygger linjer for moro skyld. Mitt klare inntrykk er at investeringsviljen i Statnett har vært for liten, ikke for stor.

Jeg håper nå at man får i stand et godt samarbeid med berørte kommuner i byggeprosessen. Statnett bør ikke være arrogante, men lydhøre og forståelsesfulle for at de faktisk gjør et naturinngrep som det er stor motstand mot.

Det er mange lokale motstandere av kraftlinjen som fortjener ros for den innsatsen de har gjort og som jeg ikke er i tvil om har påvirket det endelige vedtaket slik at resultatet blir bedre enn uten deres innsats. 

Blogglisten

5 kommentarer:

  1. Jeg kan gjerne ta rollen som enda en representant for "Nikkerseliten", siden du mener at noe slikt fins og våre argumenter er mindre verdt/gyldige debattinnlegg.
    (Å få lov til å representere en undertrykt gruppe som angivelig ikke har likeverdig rett til meninger og politisk deltagelse tar jeg på meg med stolthet!) Ser frem til en redelig begrunnelse av akkurat det.
    For å utdype: Når du har behov for å båssette ulike typer motstandere og undergrave argumenter ved å benytte merkelapper som "nikkerseliten" fremfor å ta argumenter på alvor så legger du deg farlig nær argumenter av typen "£%<la bonde" som fra tid til annen brukes som ganske usaklige argumenter mot ulike representanter for ditt parti.

    Samtidig sier du at det er viktig å ta motstandere på alvor, og lytte. Det har man jo i realiteten ikke gjort, det er jo sågar intern uenighet om det er gjort tilstrekkelig uavhengige og gode nok utredninger. Så du demonstrerer her et skoleeksempel på maktarroganse og fordekning av de reelle politiske prioriteringer.

    At sokkelargumentet skal være ugyldig har jeg også liten forståelse for. Det må være legitimt å påpeke at vi i bestefall har en situasjon der vinningen går opp i spinningen når vi ødelegger miljøet et sted (master i Hardanger) for å kunne flytte forurensningen som følger av forbrenning av olje og gass på sokkelen til kjøpere av den sparte olje og gassen et annet sted. Hvor stor den faktiske miljøgevinsten er når vi skal regne inn alle elementer vil selvsagt være individuelle vurderinger, men særlig stor kan den ikke sies å være.

    Ellers gjør du ikke annet enn å uten argumenter avvise Hjelmelands bemerkning om at det tyder på en svakhet når saken ikke kan ankes. Det er ingen som er uenige i at regjeringen som skal ta den endelige avgjørelsen. Men vi er mange som er uenige i avgjørelsen og vi har en rekke innvendinger til hvordan det er gjort. Disse er det i liten grad gitt gode svar på.

    (deler av dette er hentet fra min kommentar hos Geir på Facebook, men jeg flytter med dette min del av denne debatten hit.)

    SvarSlett
  2. Nikkerspoenget var mest for å synliggjøre at det finnes motstandere som har to totalt ulike tilnærminger til hvordan et område som Hardanger skal være i fremtiden. Jeg husker for eksempel godt da Hardangerbroen ble diskutert i Bergen bystyre: Da ble det trukket frem hvor koselig ferjeturen over fjorden var. Og hvordan turistene satte pris på å komme seg ut av bilen og ut på fjorden. Det er slik argumentasjon som kvalifiserer til det jeg omtaler som nikkers. (nikkerspopulisme?) Et annet eksempel er de som er veldig for fornybar energi, men mot vindmøller, vannkraftutbygginger, skogsbilveier og kraftlinjer.

    Når det gjelder saksbehandlingen så har først NVE behandlet saken. Saken har vært påklaget - og nå behandlet i regjeringen. Dersom det foreligger feil med saksbehandlingen så er det mulighet til å klage til sivilombudsmannen eller bringe saken inn for domstolene.

    Saken kan ankes. For det var nettopp det som skjedde med NVEs vedtak. Vi kan ikke ha en evig klageadgang. Nå er så vidt jeg ikke denne saken avgjort i Statsråd. Men det er ingen grunn til å tro at en avgjørelse i Statsråd ville endret utfallet i saken. Det er den samme regjeringen som sitter der.

    Men for all del - jeg skulle også ønsket at linjen ikke ble bygget. Eller at den kunne vært gravd ned. Men jeg har forstått at det er rimelig heftige kabelgater som trengs for å legge 420Kv i bakken.

    SvarSlett
  3. Hei Hadde lest annet enn Statnetts argument hadde du sett at dt var mye feil i ditt innlegg. Linja krysser Hardangerfjorden 3 steder. Og går i enkelte av kommunene i områder der det i dag ikke er kraftlinjer.
    Strømmen går til oljeindustrien og ikke til Bergen, men Statnett velger likevel å koble ut Bergen. I under 5 % av vintrene vil det oppstå en situasjon som gjør at en av de to linjene som går til området ikke greier å bære hele forbruket om den andre ramler ut. Og det er ikke bar snakk om kabel eller linje
    En kan bygge SVC anlegg og oppgradere linje som eneste bakdel har at de ikke kan eksportere mer strøm ut. De kan tappe ned mindre om sommeren og igjen er eneste bakdel de kan ikke eksportere mer ut. Hvor mange nødstrømsagregat får en ikke for 100millioner.

    Statnetts forarbeid er dårlig. NVE har sagt det, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Ministeren har ikke peiling hør radiodebatten mellom han og Odfjell. Regjeringen vet faktisk selv at dette er så dårlig begrunnet at de velger å ta beslutningen siste dag før ferien. Feigt.

    SvarSlett
  4. Brian Skjefraas9. juli 2010 kl. 02:23

    Hmm, jeg har ikke fulgt alle detaljer, og heller ikke lest alle utredninger i denne saken, men: i den fiberoptiske bransje jeg bla er i så vil man på sentrale strekk legge 2 rør, 2 fibre, 2 forbindelser,(redundans) men ikke i samme rør...Hva med å legge to sjøkabler i fjorden? Muligheten for at begge skal falle ut samtidig kan ikke være særlig stor om de legges med litt avstand.

    SvarSlett
  5. Brian, nå må ikke du ødelegge arbeiderpartiets kompliserte argumentasjon med enkle løsninger..

    SvarSlett