Tenk bare på det absurde som ligger i begrepet ”effektiv eldreomsorg”. Pleie av eldre og sjuke handler i stor grad om å ha tid til den som trenger pleie og omsorg. Det handler om ansatte som har tid til å prate og til å lytte. Det handler om at brukeren blir sett og føler seg verdsatt. Det handler ikke om å stelle flest mulig på kortest mulig tid.
Jeg mener derfor Adeccosaken må reise en debatt om effektiviseringens pris. Akkord og raske operasjoner kan være riktig om det handler om å skru sammen en bil eller å plukke jordbær, men det har ingenting på et sykehjem å gjøre. Det er ingen tvil om at det er de ansatte og de pleietrengende som har betalt hver krone av den effektiviseringsgevinsten som konkurranseutsettingen muligens har gitt.
Jeg og Senterpartiet mener derfor det er på tide å bygge opp under prinsippet om den enkelte kommune som en enhet, som skal yte best mulig tjenester til sine innbyggere. De som jobber for å gi oss som innbyggere gode tjenester skal spille på et lag, ikke konkurrere om det neste anbudet.
Innenfor drift av pleie- og omsorgtjenester utgjør lønn størstedelen av kostnadene. Hvor er da logikken i at det skal lønne seg å leie inn et kommersielt selskap for å gjøre denne jobben? Selskapet skal ha sin avkastning. Kommunen skal bruke ressurser på oppfølging og kontroll av anbudet. Da er vel svaret at gevinsten tas enten fra lønnen til de ansatte eller ved at de ansatte har mindre tid til omsorg til hver enkelt.
Begrepet ”bestemor på anbud” har vist seg å være mer realitet enn retorikk. Adeccosaken må bety en ny politisk kurs der muligheten for profitt på omsorg legges bort. Ansatte som har anstendige arbeidsvilkår og tid til hver enkelt pleietrengende er ikke gammeldags.
Geir Pollestad
Stortingsrepresentant Senterpartiet
Arbeids- og sosialkomiteen.
[Leserbrev sendt 15.03.11]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar