"Jeg skal ikke kaste bort dagene på konferanser i hovedstaden med hundrevis av deltakere og lunsjpauser med høye smørbrød" Det var dette jeg bestemte meg for høsten 2009, men innser nå at NHO-konferansen burde ha blitt prioritet.
Heldigvis er det overføring til web-tv får jeg med meg det faglige - og pauser med mingling er erstattet med bleieskift. Og både kaffi og toalettforhold er helt på høyde med Operaen. (mer info om heimen her)
Til debatten som nå går om arbeidsliv og trygd føler jeg blir svekket fordi aktørene både på høyresiden og venstresiden har et ekstremt behov for å vinne kampen om retorikken. (av aktørene ofte omtalt som fakta)
Jeg hørte Magnus Marsdal i kjent stil på politisk kvarter i dag. Han avfeier som vanlig enhver utfordring - og han har tall som han argumenterer godt med. Jeg er ikke noen blodfan av verken Magnus Marsdal eller Manifest analyse. For meg så blir det litt som i sangen soldatens kortstokk. Det høres riktig ut. Det er riktig. Men noe skurrer. (de som ikke er kjent med finkulturen kan lese teksten her eller høre sangen her) Både i soldatens kortstokk og i Marsdals analyser. Det går ikke an å avfeie en debatt om uføretrygden med at vi har svært høy yrkesdeltakelse. Det blir for enkelt.
Høyresiden er ikke bedre. De snakker om "trygdefeller", "uførebølger", "utenforskap" for de som ikke er en del av arbeidslivet. Da blir venstresiden sinte og sier ting som: “Det Høyre gjør er å pisse på arbeidsfolk, og svinge pisken over dem som er for syke til å jobbe. Det er totalt uakseptabelt.”
Og midt oppe i denne heftige krangelen så er alle partier enige om å beholde 100% sykelønn og det er inngått et bredt forlik om alderspensjon. Og det skulle ikke overraske meg om vi fikk et bredt forlik om uføretrygden også. Eller i det minste en stilltiende fredning fra opposisjonen av den nye uføreordningen.
Hva mener så jeg er de gode spørsmålene?
Har vi nok arbeidskraft og verdiskaping? Eller ønsker vi flere i arbeid og økt verdiskapning? Dersom ja, så får vi diskutere hvordan vi får flere inn i arbeidslivet. Det samme gjelder dersom vi mener det er ønskelig at flest mulig skal delta i arbeidslivet.
Har vi for mange på uføretrygd? Eller har vi for få på trygd? Eller har vi akkurat passe antall på uføretrygd? Dersom vi mener vi har for mange så må vi se på hva vi skal gjøre for å få folk fra trygd til arbeid. Jeg har stor tro på bruk av lønnstilskudd.
Er sykefraværet for høyt eller for lavt eller er det akkurat passe?
Nå går Hanne Bjurstrøm på scenen. Og i ovnen er ostesmørbrødene klare. Kanskje fleksibilitet, høy lønn og hjemmekontor er stikkordet for at folk skal trives og ytes på jobb.
hvorfor er det ingen politikerer som tar opp saken om bedre kontantstøtte sånn at barna våres kan få ein bedre oppvekst hjemme i lag med mor eller far.
SvarSlettalle i dette lande kan ikke jobbe. det er vell bedre at foreldre tar seg av oppdragelsen av barna enn staten?
Hei anonym
SvarSlettFor at vi skal ha gratis sykehus, skoler osv så må mamma og pappa være på jobb så fremt de ikke er syke. Barna har det kjekt ved å leke og lære sammen med andre barn i barnehagen. De får brynet seg på ting og får sosial kompetanse som kommer godt med senere i livet, de blir ofte mer selvstendige og det sier seg selv at de får masse ekstra med seg når de ikke bare er hjemme sammen med mor og far.
Geir Pollestad stiller her noen gode spørsmål. Enig i at lønnstilskudd og tilrettelegging av oppgaver, og andre tiltak som kan gjøre at folk kan bidra etter evne, er en bra ting.
Senterpartiet er for kontantstøtten. Men vi vil primært styrke ordningen og målrette den mot ettåringene.
SvarSlett