Møter.

Jeg er politiker. Jeg liker ikke så godt møter. Det er litt dumt når det å være politiker stort sett består av å gå i møter. Men det finnes gode møter og det finnes dårlige møter. Gode møter er korte møter med klare konklusjoner. Mange klager over at det er for mange møter - jeg tror det er for mange dårlige møter.

Min erfaring er at studentpolitikere har de dårligste møtene, med flest regelryttere og møteplagere. (mange jusstudenter..) Advokatmøter pleier være effektive. Høy timesats er en sterk motivasjon til å fatte seg i korthet.

Her er noen regler for gode møter:

1. Det må gjøres klart for alle på forhånd hva som er tema for møtet. Dersom det finnes sakspapirer må møtedeltakerne få disse i best mulig tid - og det må legges til grunn at de er lest.

2. Alle møter må ha en møteleder. Denne styrer ordet - og trekker konklusjonene. Dersom det er uenighet må møtelederen bestemme når tiden for diskusjon er over - og man eventuelt må stemme over forslagene.

3. Alle møter må ha en referent. Denne skal ikke skrive skolestil om hva folk sier, men kun skrive ned hvem som er tilstede, hvilke saker som ble behandlet og den konklusjonen som møtelederen trekker på hver enkelt sak.

4. Det bør være taletid - de aller fleste bør få frem poenget sitt i løpet av to til tre minutter.

5. Dersom man er enig eller uenig med det noen sier så kan man nikke eller riste på hodet.

6. Posten "Eventuelt" må ikke misbrukes. Saker man skal ta opp her må meldes til møtelederen før møtet startet. Og møtelederen må vurdere om det er nødvendig å ta opp eller om det kan utsettes til neste møte.

Det er min påstand at man kan redusere tidsbruken for de aller fleste møtene med 80%. Men noen ganger er det hyggelig å sitte sammen å småpludre - men da kan man gå på kaf'è.