OL 2022: "Når du berre forstår.."

- Hei du din evneveike bondetamp! No.skal du høyre her og så skal du forstå det me har forstått. Då vil du reise deg opp og synge ut: "Sjå elden ljose over Oslo2022, med ei god gamaldags floke." 

Det er sjølvsagt ikkje desse orda dei nytter når dei skal ha meg med på OL-laget. Men det er slik det føles. Eg opplever frå enkelte av OL-krigarane ei ovanfrå og ned haldning av ein slik karakter at det kunne vore ein eigen øvelse i olympiaden. 

Eg skal her gjera eit heidarleg unntak frå Tom Tvedt frå Rogaland. Han snakker til meg som eit tenkande individ som har eit anna syn enn han sjølv har på denne saka. Han antyder ikkje at min motstand mot eit OL i 2022 er basert på følelser (Sjølv om eg meiner at bruk av titals milliarder kroner føreset positive følelser). Han antyder heller ikkje at eg manglar kunnskap. For Tom Tvedt veit at den sikraste måten å sikre politisk nederlag på i Noreg er å drive argumentasjon ut frå følgande tilnærming:

- Den dagen du (den uvitande) forstår det som eg (den allvitande) har forstått, så vil du verta einig med meg. 

Ein av dei ivrigaste OL-krigarane er Tom A. Schanke. Han sender med ujamne mellomrom e-post om OL til det politiske miljø. Den siste starta slik: 

"I OL-debatten er det mange som har problemer med å holde seg til fakta

I egenskap av ivrig OL-tilhenger holder jeg meg naturlig nok godt oppdatert på det som skrives og sies om OL-søknaden, og om høstens avstemming i Stortinget.  Det er helt greit å være mot OL 2022, men jeg synes ikke det er greit når man bevisst benytter seg av feilopplysninger i sin agitasjon.  Hvis man gjentar en feilopplysning ofte nok har den en tendens til å feste seg, i hvert fall hvis ikke feilopplysningen blir imøtegått.  Jeg har tatt en titt på kommentarer til OL-artikler på nettet, samt OL-uttalelser på sosiale medier, og er kommet til at de fire feilopplysningene som nei-folket benytter oftest er følgende:  

 

1.  OL vil koste det offentlige 35,1 milliarder

2.  OL er bare en «14 dagers fest i hovedstaden»

3.  Det var idretten som ønsket et OL-valg i Oslo i 2013

4.  Det er Oslo som søker om OL 2022"

Han kunne like godt ha sagt: "Når berre du...." 

Eg har av heile mitt hjarte lyst å jobbe for eit OL til Noreg. Gjerne eit OL i det noverande konseptet: "Games in the city and other parts of Austlandet and dalstroka innafor" Men eg får det berre ikkje til. 

Eg meiner eit arrangement som krev ein statsgaranti på 35 milliarder ikkje automatisk er nøkternt. Eg trur ikkje på lovnaden om reformar i IOC. Heiberg er ikkje ein del av løysinga. Han og dei andre i IOC må seie: "Me har feila. Me har fått tunnelsyn. Me har laga eit opplegg som høver dårleg saman med demokrati. Nokon andre må ta over." Olympiaden trenger revolusjon - ikke forsiktige reformer. 

Eg trur kampen er over. Eg ser det som heilt utenkeleg at ein vil kunne leva med ein OL-prosess om ikkje Erna Solberg greier å halde regjeringa samla. Skal me ha ein valkamp i 2017 der FrP i regjering kan ha 35 milliardar kroner å leike med utanom den politikken deira eiga regjering står for? - Ja me veit at bensinen nærmar seg 20 kroner literen, men dei andre partia ville heller nytte pengane på ein 14-dagars fest. osb osb osb

Ingen, utanom FrP,  kan leve med det. 

Det som kanskje gjer meg mest harm er at eg sit me ein klar kjensle av at nokon som les denne bloggposten har betaling for å gjera det. Så skal dei gje råd vidare om korleis dette kan følgast opp. Eg vonar på det sterkaste at eg tek feil. 

Men om eg ikkje gjer det: Gje ei melding attende om at dei må kome med noko som er friskare, tydeligare og meir ekte. Ikkje eit "games in the city" for å vinne Oslo for så å transformera the over til noko anna for å vinne støtte i folk i resten av Noreg. Og viktigast: Me er ikkje evneveike tomsingar som let følelser styre våre haldningar. 

Mitt stortingsår i tall

Det startet med at 12 621 av velgerne i Rogaland valgte Senterpartiets stemmeseddel 9. september. Ble representant nummer 12 fra Rogaland. Har representantnummer 120.

1. oktober var første stortingsmøte. Siden da har jeg: 

Hatt 76 flyturer totalt og fire togturer til Oslo. 

Ryddet i leiligheten 2 ganger. 

Forslagstiller på 6 representantforslag. (dok 8) 

Stilt 8 spørsmål i spørretimen.

Levert 36 skriftlige spørsmål. 

Hatt innlegg (en eller flere ganger) i 24 saker. + et ukjent antall replikker og oppfølgingsspørsmål. 

Omtalt i media 2540 ganger. (iflg. Retriever) 

Hatt noen utspill jeg har angret litt på. 

Vært på 3 komitereiser (med overnatting)

Hatt en håndfull oppdateringer på facebook, twitter og instagram. 

Skrevet to autografer. 

En nattestund på Stortinget.

Tirsdagen møte klokken ett på natten:

Presidenten: Til referatsak nr. 4 er det satt fram et representantforslag, Dokument 8:86 S for 2013–2014, fra Else-May Botten, Line Henriette Hjemdal, Geir Pollestad, Pål Farstad og Rasmus Hansson.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.»

Ved fremsettelsen av forslaget tidligere i dag ønsket forslagsstillerne at det skulle behandles etter bestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 39, annet ledd, punkt c, som innebærer at det
«legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling».

Den videre behandlingen av forslaget må imidlertid vurderes etter bestemmelsen i § 38 siste ledd, som sier:

«Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.»

Et forslag som er nær identisk med det som foreligger, ble forkastet i Stortingets møte sist fredag, og det blir følgelig rammet av nevnte bestemmelse.

I bestemmelsen i § 38, siste ledd, står det imidlertid videre:
«Er det påtrengende nødvendig (…) kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.»

Som begrunnelse for at de mener det er påtrengende nødvendig å behandle forslaget på nytt, anfører forslagsstillerne at grunnen til at forslaget ikke ble vedtatt i møtet 13. juni, var at det ikke var riktig «balanse» mellom partigruppene. Dette skyldtes en feil i utbyttingen.

Presidenten anser ikke at denne årsaken til at voteringsresultatet ble feil, er en påtrengende nødvendig grunn til at Stortinget skal fatte vedtak om å ta forslaget opp til ny behandling.

Presidenten foreslår derfor at behandlingsmåten av representantforslaget, Dokument 8:86 S for 2013–2014, må bli i samsvar med § 39, annet ledd bokstav e, som innebærer at forslaget ikke tas under behandling.

Geir Pollestad (Sp) [01:05:58]: Jeg vil foreslå at saken sendes til næringskomiteen for behandling. Dette er ikke tiden for vidløftig argumentasjon, så jeg skal begrense meg til å snakke om to forhold:
Det er påtrengende nødvendig å sikre at stortingsflertallets mening kommer til uttrykk i saken. Det gjaldt også i den såkalte Fedje-saken, som det er referert til i forslaget, og som var oppe til behandling i forrige periode.

Det er også et viktig element at det ikke står i motstrid til andre vedtak som er gjort i saken.
Derfor fremmer jeg et forslag om at saken sendes til næringskomiteen, og så må næringskomiteen bidra til rask behandling av saken.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har da fremmet forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til behandling i næringskomiteen.
Presidenten ser ingen grunn til å åpne for en debatt om dette temaet, og det er heller ikke blitt forlangt, men jeg legger opp til en alternativ votering, og det vil kanskje være nødvendig med stemmeforklaringer.

Gunnar Gundersen (H) [01:07:05]: Høyre og Fremskrittspartiet støtter presidentens vurdering av de formelle sidene av saken og vil stemme imot at forslaget tas opp til ny behandling.

Martin Kolberg (A) [01:07:24]: Jeg anbefaler Arbeiderpartiets gruppe å støtte forslaget fra representanten Pollestad.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [01:07:44]: Eg anbefaler SVs gruppe å støtte forslaget om å få ei ny vurdering av saka.

Ola Elvestuen (V) [01:08:05]: Jeg vil anbefale Venstres gruppe å stemme for at forslaget oversendes næringskomiteen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [01:08:18]: Jeg anbefaler Kristelig Folkepartis gruppe å stemme for at saken sendes til næringskomiteen.

Presidenten: Da regner jeg med at det skulle være klart.
Det voteres alternativ mellom presidentens forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 ikke tas under behandling, og Pollestads forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til komitébehandling.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentens forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 ikke tas under behandling og Pollestads forslag om at Dokument 8:86 S for 2013–2014 sendes til komitébehandling ble forslaget fra Pollestad bifalt med 55 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.01)

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes ikke. –Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 01.09.

Harde fakta om landbruk

- Også landbruket må effektiviseres. 

- Endelig blir det rasjonalisering. 

- Brukene må bli større. 

- Alt kan ikke være som før. 

Dette er ting som ofte blir sagt i debatten om landbruk. Før du tar disse ordene i din munn kan du merke deg følgende fakta hentet fra Landbruk- og matdepartementets proposisjon om årets jordbruksoppgjør: 

"Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39 pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226 daa i 2013. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. 

I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter reg- nes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 24 melkekyr i 2013.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra 27 til 77 purker per bedrift i samme periode. 

Gjennomsnittstall for antall dyr eller daa preges av at mange bedrifter har flere produksjoner." 

Dei som vet om næringer som har hatt større strukturendringer og effektivisering i perioden 1999 til 2013 kan skrive det i kommentarfeltet nedenfor. 

Så sa Høyres Ingunn Foss som er saksordfører for jordbruksoppgjøret til TV2 at hun håpet årets oppgjør kunne gi flere bønder i Norge. Selvsagt vil det ikke det. Heller ikke Senterpartiets krav i jordbruksoppgjøret vil ha økt antall bønder neste år. 

Det er rett som styreleder i Nortura sa til stortingsrepresentanten fra Rogaland Høyre under et debattmøte: Det er få andre politikkområder utenom landbrukspolitikken det går an å slenge ut så mange gale påstander uten at du blir tatt.