Har jeg brutt politikkens regler?

I dagens Stavanger Aftenblad får jeg hard kritikk av KrFs Knut Arild Hareide. Han mener jeg bryter politikkens regler. Bakgrunnen er et blogginnlegg jeg skrev 1. februar da striden om Inger Lise Hansens utspill pågikk.

Han sier blant annet: "ufint, og brudd på all politisk kutyme", "klare personangrep som Pollestad skal holde seg for god til", "eklatant brudd på på norsk politisk kutyme" og "vi som er politikere slenger ikke negative karakteristikker til hverandre på den måten"

Jeg mener Hareide har feil regelforståelse og feil oppfatning av faktum. Blogginnlegget er ikke slemt eller ondsinnet.

Men jeg ser at jeg noen steder burde ha brukt litt mer presise formuleringer. Jeg skriver for eksempel "Dagfinn Høybråten har gjort KrF til et nokså humørløst og utydelig parti." Jeg burde ha skrevet: "I tiden Dagfinn Høybråten har ledet KrF har partiet blitt mer humørløst" I tillegg burde jeg understreket at jeg ikke mente at Høybråten burde trekke seg nå. Det tar jeg kritikk på.

Men når Hareide sier: "...vi blander oss ikke inn i hverandres eventuelle lederdebatter." Det er jeg i utgangspunktet enig i. Men det blir vanskelig å forstå når Hareide videre sier: "Det er ingen lederdebatt i KrF". Jeg kritiseres for å blande meg inn i noe som ikke finnes.

Det er heller ingen tvil om at politikkstriden i KrF i kjølvannet av Hansens utspill er så tett knyttet til personer, at det vil være unaturlig å ikke kommentere personene. Og politisk strid i et parti er det vel ikke forbeholdt politiske kommentatorer å mene noe om. Eller er det kun politisk strid i regjeringspartier det er lov for andre politikere å kommentere.

Jeg forstår det også slik at Hareide mener jeg kommer med et personangrep på Hansen når jeg skriver: "Hansen er også sjanseløs rett og slett fordi hun er den hun er". Å slå fast at det er krevende for en person fra Vestfold som er for EU å bli partileder i KrF kan vel ikke være et personangrep.

Hareide topper det hele med å si: "om Dagfinn Høybråten hadde vært samferdselsminister hadde ikke togene stått, det skal jeg love deg."

Men det jeg stusser mest over er at KrF bruker en tidligere statsråd med så voldsomt store ord for å ta ned et blogginnlegg fra det som må sies å være en uerfaren og relativt lite profilert stortingsrepresentant fra Senterpartiet. Hvor var det samme engasjementet da ordførere og andre hamret løs på Inger Lise Hansen?

Vindkraft

Vindmøller = miljøvennlig energi. Jeg er veldig for vindkraft og mener dette bør være et satsingsområde for Norge. Vi må få realisert flere vindmølleparker.

Jeg er derfor glad for at NVE har gitt flere nye konsesjoner til Rogaland. Og tror det blir flott når de kommer i drift. Et synlig tegn på at her bor et folk som ikke lar verdiene blåse forbi.

Noe av det som provoserer meg mest er miljøorganisasjoner (ikke Zero og Natur og Ungdom) som er: For vindkraft, men mot vindmøller. For vannkraft, men mot rørgater og demninger. For bioenergi, men mot skogsveier. Og selvsagt også mot kraftlinjer.

Europa trenger mer fornybar energi. Vi har ressursene og skal selvsagt ta disse i bruk. God miljøpolitikk. God næringspolitikk. God distriktspolitikk.

Si opp skulkerne!

Det snakkes stadig om at folk tar seg en tredagers ved å misbruke ordningen med egenmelding ved sykefravær. Jeg er usikker på hvor stort problem dette er, men at det skjer er det ingen tvil om.

Jeg mener arbeidsgivere må ta tak i dette. Det er de som betaler for skulkingen. Og de har et effektivt virkemiddel - gi folk, som tar tredagers uten grunn, sparken. Arbeidsmiljøloven er ikke til hinder for dette.

Dersom bedriftene blir flinkere til å gi skulkerne sparken (eller kanksje først en skriftlig advarsel) - så vil det fort bli mindre attraktivt å ta seg noen dager ulovlig fri.

Og uansett så finnes det en bestemmelse i folketrygdloven som sier:

§ 8-27. Tap av retten til å nytte egenmelding

En arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding

a)	dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring,

b)	dersom arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Før arbeidsgiveren treffer sin beslutning, skal arbeidstakeren gis høve til å uttale seg. En beslutning om å ta fra en arbeidstaker retten til å nytte egenmelding skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding nyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.

Det burde kanskje vært vurdert om man skulle hatt en bestemmelse som sier: "dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første fraværsdag."

I Fafo rapport 119 står et annet forslag: "En annen type kontroll kunne være et system for stikkprøver: I det gamle DDR fantes et system med "sykebesøk", hvor grupper av pensjonerte arbeidere hadde som oppgave å besøke arbeidskamerater som meldte seg syke." Det skulle tatt seg ut.

Kristelig Forvirring Party.

Debatten går høyt i KrF etter Inger Lise Hansens utspill. Partiet har vært, er og skal være en alliert for Senterpartiet i viktige saker. Jeg ønsker i utgangspunktet KrF alt godt.

Jeg tror ikke KrFs utfordringer handler om verken syn på Israel, homofile eller EU. Jeg tror det handler om plassering i det politiske landskapet. Og i det spørsmålet kan jeg ikke se at det er noe skille mellom Dagfinn Høybråten og Inger Lise Hansen. Begge virker å ønske at KrFs vei til makten skal gå gjennom FrP og Høyre.

Men er et linjeskifte mulig for KrF i de "store sakene"? Selv om det er en viss aksept for en "modernisering" av KrFs politikk blant partiets ledere, må vi huske på hvem KrFs grunnfjell er. Det er eldre folk som er kristne. Menn som aldri har laget en middag i hele sitt liv og kvinner som kan lage både vaffelkaker, lefse og sju slag til jul uten en eneste oppskrift. Grunnfjellet er lite engasjert i den daglige politikkutformingen, men vil våkne om noen forsøker å rokke ved fundamentet i partiet.

Dagfinn Høybråten har gjort KrF til et nokså humørløst og utydelig parti. Inger Lise Hansens ideer er ikke forenelige med partiets fundament. Hansen er også sjanseløs rett og slett fordi hun er den hun er.

Her er mitt tips til KrF: Velg Hareide til partileder. Orienter dere mot de rødgrønne. Moderniser retorikken. Gå mot felles ekteskapslov og abort, men fokuser på andre saker i det offentlige ordskiftet. Et verdiperspektiv på politikken - der man setter forvaltertanken og internasjonal solidartitet fremfor kortsiktig velstandsøkning i Norge. Og da sier det seg selv at samarbeid med Erna Solberg og Siv Jensen er håpløst for KrF.

Jeg ser frem til den dagen Knut Arild Hareide sier høyt fra sin plass i stortingssalen: Kor er eg? Og vi kan svare: Du er heime no.

Jeg ønsker mine venner i KrF lykke til med debatten fremover. Og velkommen hjem.