Som utenriksministeren gjorde rede for, og som flere har fulgt opp i dagens debatt, så står Europa nå midt i en meget krevende situasjon både økonomisk og politisk.
Det er det ingen grunn til å glede seg over. Det bør likevel gi grunnlag for noen refleksjoner. Blant annet over det valget vi gjorde da vi i 1994 valgte å stå utenfor unionen. Det er min klare oppfatning at det objektivt sett var en riktig beslutning å si nei til EU i 1994.
Krisen i EU-landene ville ikke vært noe mindre om Norge hadde vært medlem. Situasjonen i Norge ville ikke vært bedre om vi sa ja. Meningsmålinger viser at folk i Norge i større grad har forstått dette enn folkets representanter.
Jeg meldte meg inn i Senterpartiet i 1994 på grunn av nettopp EU-saken. I Senterungdommen sammenlignet vi EU med det å sykle. Så lenge det er fart går det bra. Mister man farten så velter man. Det er det som skjer i EU nå. Det er ikke noe å glede seg over og det er all grunn til å føle sympati med folk i Europa som nå får føle på kroppen konsekvensene av et politisk eliteeksperiment i EU kombinert med nasjonal mangel på nøysomhet i flere land.
I Senterungdommen beskrev vi også om EU-prosjektet med klesbransjen sine ord om ”One size fits all”. Det fungerer verken i styring av Europa eller når man kjøper klær. Felles valuta og felles pengepolitikk fungerer kun hvis næringsstrukturen i valutaområdet er den samme. Viss næringsstrukturen er forskjellig så trengs det felles finanspolitikk eller en betydelig større mobilitet i arbeidsmarkedet enn det vi ser i EU.
Vi ser tegn til en felles finanspolitikk ved at medlemslandenes budsjettarbeid skjer i nært samråd med Kommisjonen og Rådet før de nasjonale parlamentene gjør sine budsjettvedtak.
Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved hva dette gjør med demokratiaspektet i det nasjonale budsjettarbeidet. Krisen bidrar til mer sentralisering og mindre demokrati – det kan være en farlig utvikling på lang sikt.
Den andre løsningen med økt mobilitet kan høres forlokkende ut. Men bakom dette tilsynelatende ufarlige ordet ligger det press på både velferdsordninger, lønninger og andre sosiale goder som vi i Norge er svært opptatt av å bevare.
Senterpartiets svenske søsterparti sier følgende om EU ”Centerpartiet anser att det behövs ett smalare men vassare EU.” Jeg mener at det også fra norsk side bør jobbes for en slik utvikling i Europa. Manglende suksess i sentrale spørsmål kan ikke kompenseres gjennom mer detaljstyring og mer byråkrati og kontroll.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar