I det året jeg var i departementet var det ingen saker som kun var gladsaker. Ble det bestemt å bygge vindmøller - da jublet Zero og Natur og Ungdom. Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet var rasende på de samme vindmøllene. Ja visst var Naturvernforbundet for vindkraft, men disse møllene skulle ikke bygges her og de skulle slettes ikke bygges der. De burde bygges i et grustak og være 15 centimeter høye.
Men Terje har levert på mange viktige saker: Enighet med svenskene om grønne sertifikat, satte ned foten for fusjon mellom svenska kraftnettet og statnett, bygde ut saksbehandlingskapasiteten i NVE, sikret hjemfallsretten, økt bevilgningene til Enova, fått vedtatt ny kraftlinje til Bergen, sørget for balanserte og gode tildelinger av letekonsesjoner. Jeg kunne gjort listen lang. Men sannheten er at få statsråder kan parkere regjeringsbilen med bedre samvittighet enn Terje. Han har tatt beslutninger som har betydning langt utover denne valgperioden.
Så får han heller leve med at media har ønsket å tegne et annet bilde av han. Han får leve med at noen har bestemt seg for at saksbehandlingen for kraftmastene i Hardanger var dårlig. En saksbehandling som selvfølgelig var helt normal. Hvor var for eksempel media da kraftmastene i Setesdal ble vedtatt? Hvor var demonstrantene? At rikspressen og kommentatorer i sommervarmen gikk litt bananas tror jeg han lever godt med. De er tross alt den samme pressen som nå er mest opptatt av hva svenskene synes om at Northug gikk på skrå over målstreken.
Jeg har fått med meg noen reaksjoner på Terjes innsats. Blant annet har Ketil Solvik-Olsen, Per Kristian Foss og Fredrik Hauge brukt de virkelig store stygge ordene om Terje. Det er ikke verdt å bry seg om at tre av norsk samfunnslivs hurragutter har behov for å løfte frem seg selv med å snakke nedlatene om andre.
Så takk for innsatsen Terje - og lykke til Ola. Hverdagen som sjef for Olje- og energidepartementet er ikke som å bære sprikende staur. Det er mer som å bære smeltet smør med greip.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar