Høyre og Ap forhandler nå om innføring av EUs datalagringsdirektiv. Høyre har brukt store ord om hva de skal oppnå. Er det grunn til det?
For det første så står det svart på hvitt i regjeringserklæringen at AP, SV og SP er fristilt i saken om EUs datalagringsdirektiv. Det er altså ikke slik at regjeringspartiene inkludert AP er fristilt i alle saker som handler om personvern. Derfor kan ikke Høyres "personvernpakke" bli en del av forhandlingene.
For det andre oppfatter jeg Høyre slik at de i all hovedsak er enig med Arbeiderpartiet om hva som skal lagres. Det er videre kun marginal forskjell i spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til trafikkdata, i hvilke saker trafikkdata kan brukes og fremgangsmåte for å få trafikkdata utlevert. Altså ingenting å vinne.
Høyre har vært opptatt av å innføre viktige, men kostbare, regler om hvordan lagringen skal skje. Høyres ulempe er at de ikke kan pålegge selskapene å lagre i Norge. Og velger selskapene å lagre for eksempel i Polen så er det polske lagringsregler som gjelder. Blir det dyrere å lagre i Norge vil flere selskaper sannsynligvis flytte lagringen til utlandet. Altså lite for Høyre å vinne.
Høyre kan få redusert lagringstiden fra 12 måneder til 6 måneder. Men ingen vet hva EUs revidering av direktivet vil bety for lagringstiden. Det er grunn til å tro at statenes handlingsrom reduseres. Hva om EU innfører 12 måneder som lagringstid? Eller hva om de innfører 6 måneder? Hva har Høyre da oppnådd i forhandlingene.
Men som vi vet så har ikke Erna tid å vente til EU er ferdig med sin revidering i løpet av april. Hun våger ikke å ha saken uavklart når Høyre skal ha sitt landsmøte. Hun frykter at partiorganisasjonen vil være like opptatt av personvern nå som de var da de laget Høyres partiprogram. Og da blir det nei til norgeshistoriens største overvåkingsinngrep. Det tåler ikke Høyres forhold til EU eller AP.
torsdag 24. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar