Halleluja for Lofoten og Vesterålen?

I dag har jeg vært på møte om den kommende oljemeldingen. Møtet var ordnet og lagt til rette av fylkeskommunen for Rogalandsbenken. Det ble en underlig opplevelse. Verken KrF eller SV var tilstede så min oppgave var å være festbrems.

Da jeg ble introdusert for å holde min kommentar ble jeg omtalt som "den eneste som ikke er med i menigheten". Bakgrunnen for dette er Senterpartiets standpunkt i saken om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jeg synes det er svært synd at en så kompetent forsamling er så ensporet i sitt fokus. Jeg er med i menigheten som er begeistret for norsk olje- og gassvirksomhet, men jeg lar mer ikke diktere av yppersteprestene. Jeg forbeholder meg retten til å ta miljøhensyn og legge føre var prinsippet til grunn selv om industrien nå roper krise.

Det som er svært bekymringsverdig er at bransjen i alt for liten grad stiller seg spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre nye funn i de områdene som er åpnet, hvordan kan vi utvikle teknologi som gjør disse prosjektene lønnsomme og hva skal vi gjøre med at rundt halvparten av oljen i eksisterende funn blir liggende igjen den  dagen feltet stenger.

Jeg vil berømme Petoro for å ha en aktiv holdning til disse spørsmålene. Jeg tror Petoro kan ta over det samfunnsansvaret som det kan virke som Statoil har glemt. Derfor er det nødvendig å se på måten vi driver Petoro på og de rammevilkårene som selskapet har.

Det ensidige fokuset på drømmen om kjapp gevinst i Lofoten og Vesterålen kan være et tegn på en næring som begynner å bli mett. Jeg har det i alle fall sånn på slutten av en stor pizza. Da spiser jeg osten og kjøttet og lar resten ligge igjen.

På konferansen i dag ble oljemeldingen omtalt som en "våkn-opp melding". Mitt budskap er klart: Bransjen må våkne opp og ta skikkelig tak for å få utvinningsgraden på feltene opp. Og så må Storting og Regjering stille opp med sitt bidrag for å overstige de teknologiske, regulatoriske og økonomiske hindringene.