Regjeringen har bestemt at 11 kommuner skal få lov å prøve ut elektronisk valg ved lokalvalget i 2011. I går møtte jeg professor Frank Aarebrot som mente dette var galskap. Selv mener jeg internettvalg er utfordrende, men spennende og nødvendig.
Ved kommunevalget i 2007 stemte ikke 2 av 3 førstegangsvelgere. Det må vi ta på alvor. Derfor mener jeg det er flott at regjeringen tar dette på alvor og setter i gang flere prosjekter for å øke valgdeltakelse.
Motstanderne mener dette er i strid med prinsippet om hemmelig valg.
Klart det er vanskeligere å sikre hemmelig valg når valghandlingen flyttes ut fra valglokalet. Men når det legges opp til at man skal kunne stemme om igjen og siste stemme er den som skal telle, så fjerner dette de aller fleste av farene som motstanderne av forslaget har trukket frem.
Det er viktig at vi også i dag godtar å fravike regelen om at det kun er inne i et avlukke det skal være mulig å avgi stemme. Befinner du deg for eksempel i utlandet kan du sende stemmen din i posten.
Jeg vil ta et annet eksempel: I familien Hansen er det far som er sjefen. Han vil stemme FrP. Han vet at kona vil stemme SV. Han passer derfor på at hun ikke stemmer. Hva er forskjellen på dette og dersom far tvinger mor til å stemme FrP via nett.
Vi er også et lite land med en oppegående presse. Så det er naivt å tro at noen vil våge å sette i gang med kjøp av stemmer.
Jeg tror den reelle begrunnelsen til motstanderne er en frykt for at nye grupper skal stemme, og at dette vil forrykke den maktbalansen de lever så godt med. Tenk om ungdommen mobiliserte på nettet og vi endte opp med et kommunestyre med fullt av ungdommer.
Jeg kunne utdypet dette mye mer – men begrenser meg til å vise til Bernt Aardals innlegg i Aftenposten om saken.
Kjør debatt i kommentarfeltet! Mitt utgangspunkt er at dere som er mot forsøket kjemper mot fremtiden - men kan la meg overtale til å skifte standpunkt.
Dette er et interessant og viktig tema, så takk for at du tar det opp.
SvarSlettDet absolutt sentrale for at et valgsystem skal fungere er at brukeren har tillit til det, så alle tiltak bør vuderes primært ut fra om det styrker eller svekker den tilliten.
Et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres er for eksempel innføringen av elektroniske stemmemaskiner i USA. Tekniske problemer og beskyldninger om fikset utstyr har gjort at mange folk velger å bruke provisoriske papirstemmer i stedet, og etter hvert valg er det hissig diskusjon om resultatet er til å stole på. Formålet var å spare penger, kostnaden ble tilliten blant velgerne.
Internettavstemning er et annet dyr, og som ung sivilingeniør og datamann er det noe jeg egentlig gjerne skulle ønske å kunne støtte. Papirlapp i konvolutt er jo litt gammeldags. Rent teknisk er det dessverre en del tekniske aspekter som er tilnærmet umulig å sikre tilstrekkelig.
Blant annet:
* At datamaskinen til vedkommende støtter valggrensesnittet slik at det fungerer som tenkt (skal ikke mye skriptfeil til før uforutsettte og usynlige feil oppstår)
* At datamaskinen/tilkoblingen til vedkommende ikke er kompromittert, f.eks av spyware. Hittil brukt for å stjele kontonummer og passord, nå også politisk tilhørighet.
* De sentrale serverne må nødvendigvis ha et interface mot internett. Alle IT-folk vil fortelle deg at et slikt system er en sikkerhetsrisiko, uansett.
I tillegg kommer det med sikker identifikasjon, anonymitet og uavhengighet. Jeg har problemer med å se hvordan en skal løse disse tekniske og tillitsmessige utfordringene på en måte jeg føler jeg kan stole på. Stemmebuene i gymsalen på Kampen skole stoler jeg på.
En annen side er at man risikerer å trivialisere demokratiet, man reduserer på en måte valget til "dagens spørsmål på VG-nett" -status. Jeg vil gjerne ha større valgdeltagelse, spesielt fra den yngre garde (som jeg tilhører), men jeg ser helst at folk ikke tar lett på hvilken liste de plukker ut også. Til gjengjeld er jo sammenstilling av fri infornasjon den store styrken med internett, så dette hadde det kanskje gått an å bøte litt på hvis man utformer systemet rett. Hmm...
Til slutt, bare sånn at du ikke bruker denne i intervju eller noe:
"Jeg vil ta et annet eksempel: I familien Hansen er det far som er sjefen. Han vil stemme FrP. Han vet at kona vil stemme SV. Han passer derfor på at hun ikke stemmer. Hva er forskjellen på dette og dersom far tvinger mor til å stemme FrP via nett."
Forskjellen er 1 stemme til FrP vs 2 stemmer til FrP. 2/n > 1/(n-1) for alle n > 2 :-)
Takk til deg Ole Martin for en veldig god kommentar.
SvarSlettHar notert at det er forskjell på 1 og 2, men prinsippielt så er det ingen forskjell.