- Hvordan skal dere da få gjort noe med sykefraværet?
Dette var den enkle og greie reaksjonen fra statssekretær Bettina Kashefi (M) da vi fortalte henne at alle partier i Norge ville beholde 100% sykelønn fra første dag.
På torsdag og fredag var jeg og Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet i Sverige for å lære mer om den svenske sykelønnsordningen. Det ble en spennende og lærerik tur der vi møtte sentrale politikere fra både regjeringspartiene og opposisjonen.
Finnes det en "svensk modell" som kan overføres til Norge? Svaret er klart nei. Svenskenes viktigste virkemiddel er økonomiske sanksjoner mot folk som er syke. Dette er uaktuelt å innføre i Norge. Men vi må ikke glemme at det er akkurat samme prinsipp som vi har for arbeidsledige i Norge. Mister du jobben i Norge må du tåle både dager uten dagpenger og dagpenger som en mindre enn lønnen. Det er det ingen som bryr seg med. Men forslag om å gjøre det samme når man blir syk er inhumant og rått. Jeg bare registrerer det.
I Sverige har man utarbeidet retningslinjer for lengde på sykemelding for en del diagnoser. Legene kan fravike disse og sykemelde både lengre og kortere. Dette er et forslag som jeg opplevde hadde full politisk støtte i Sverige. Ja det var ikke engang en del av debatten. I Norge har vi gjort dette til et slags ondskapens forslag. Det er det ingen grunn til, med mindre man mener at lange sykemeldinger og økt fare for evig trygdetilværelse er et viktig velferdsgoder. Jeg mener at vi bare må sette i gang arbeidet med slike retningslinjer (normerte sykemeldingslengder) også her hjemme.
I tillegg så tror jeg at vi må se på om den som er langtidssykemeldt blir fulgt godt nok opp, og om det stilles nok krav til aktivitet. Jeg tror vi er for slappe på det. Vi må ha klare oppfølgingspunkter der både den sykemeldte, arbeidsgiveren, legen og NAV må samarbeide om å gjøre veien tilbake til arbeid så kort som mulig. Og tiltakene må følges opp - og gjøres ikke det må det få konsekvenser.
I Norge skal vi vurdere om arbeidsgivere skal få et større økonomisk ansvar for ansatte som blir sykemeldt lenge. Jeg tror det kan være positivt. Men svenskene har nylig gått bort fra en slik ordning. Det begrunnet de med at det skapte et for tøft arbeidsmarked. Men de hadde ikke skjermingsordninger - det må vi få til.
Og så er det viktig å huske på: Vi må ha et system som gir folk økonomisk trygghet. Og det må være lov å være syk - og systemet må være fleksibelt. Det er ingen grunn til å plage den som ligger på sykehus med møter og skjema som åpenbart ikke vil gi resultater.
I denne debatten kan vi ikke bare ha fokus på dagens arbeidstakere. Vi har et ansvar for å ha et trygdesystem som er bærekraftig - og der ikke utbetalingene til trygder ligger på et nivå som gjør at vi må betale oss ut av problemene gjennom økt oljepengebruk. Oljepengene tilhører ikke bare oss - de tilhører også mine barnebarn som blir født i 2030. Derfor er det viktig at staten ikke lar partene i arbeidslivet få diktere innholdet i fremtidens sykelønnsregime, men faktisk sørger for at generasjonsregnskapet ikke går i minus.
For det kan være rått og kynisk at mennesker i dag har dårlig råd, men det er langt mer kynisk om min datter og hennes kommende barn må jobbe til de er 87 år for å finansiere vår trygdefest.
Men verken min datter eller hennes barn er medlem i LO eller NHO - derfor er det viktig at ingen av disse får vetorett i den politiske debatten.
Dette var den enkle og greie reaksjonen fra statssekretær Bettina Kashefi (M) da vi fortalte henne at alle partier i Norge ville beholde 100% sykelønn fra første dag.
På torsdag og fredag var jeg og Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet i Sverige for å lære mer om den svenske sykelønnsordningen. Det ble en spennende og lærerik tur der vi møtte sentrale politikere fra både regjeringspartiene og opposisjonen.
Finnes det en "svensk modell" som kan overføres til Norge? Svaret er klart nei. Svenskenes viktigste virkemiddel er økonomiske sanksjoner mot folk som er syke. Dette er uaktuelt å innføre i Norge. Men vi må ikke glemme at det er akkurat samme prinsipp som vi har for arbeidsledige i Norge. Mister du jobben i Norge må du tåle både dager uten dagpenger og dagpenger som en mindre enn lønnen. Det er det ingen som bryr seg med. Men forslag om å gjøre det samme når man blir syk er inhumant og rått. Jeg bare registrerer det.
I Sverige har man utarbeidet retningslinjer for lengde på sykemelding for en del diagnoser. Legene kan fravike disse og sykemelde både lengre og kortere. Dette er et forslag som jeg opplevde hadde full politisk støtte i Sverige. Ja det var ikke engang en del av debatten. I Norge har vi gjort dette til et slags ondskapens forslag. Det er det ingen grunn til, med mindre man mener at lange sykemeldinger og økt fare for evig trygdetilværelse er et viktig velferdsgoder. Jeg mener at vi bare må sette i gang arbeidet med slike retningslinjer (normerte sykemeldingslengder) også her hjemme.
I tillegg så tror jeg at vi må se på om den som er langtidssykemeldt blir fulgt godt nok opp, og om det stilles nok krav til aktivitet. Jeg tror vi er for slappe på det. Vi må ha klare oppfølgingspunkter der både den sykemeldte, arbeidsgiveren, legen og NAV må samarbeide om å gjøre veien tilbake til arbeid så kort som mulig. Og tiltakene må følges opp - og gjøres ikke det må det få konsekvenser.
I Norge skal vi vurdere om arbeidsgivere skal få et større økonomisk ansvar for ansatte som blir sykemeldt lenge. Jeg tror det kan være positivt. Men svenskene har nylig gått bort fra en slik ordning. Det begrunnet de med at det skapte et for tøft arbeidsmarked. Men de hadde ikke skjermingsordninger - det må vi få til.
Og så er det viktig å huske på: Vi må ha et system som gir folk økonomisk trygghet. Og det må være lov å være syk - og systemet må være fleksibelt. Det er ingen grunn til å plage den som ligger på sykehus med møter og skjema som åpenbart ikke vil gi resultater.
I denne debatten kan vi ikke bare ha fokus på dagens arbeidstakere. Vi har et ansvar for å ha et trygdesystem som er bærekraftig - og der ikke utbetalingene til trygder ligger på et nivå som gjør at vi må betale oss ut av problemene gjennom økt oljepengebruk. Oljepengene tilhører ikke bare oss - de tilhører også mine barnebarn som blir født i 2030. Derfor er det viktig at staten ikke lar partene i arbeidslivet få diktere innholdet i fremtidens sykelønnsregime, men faktisk sørger for at generasjonsregnskapet ikke går i minus.
For det kan være rått og kynisk at mennesker i dag har dårlig råd, men det er langt mer kynisk om min datter og hennes kommende barn må jobbe til de er 87 år for å finansiere vår trygdefest.
Men verken min datter eller hennes barn er medlem i LO eller NHO - derfor er det viktig at ingen av disse får vetorett i den politiske debatten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar