fredag 27. november 2009

Å stemme for et budsjett.

I går vedtok vi neste års statsbudsjett. Nesten 1 billion kroner i potten. kr. 1 000 000 000 000.

Saken som fikk mest oppmerksomhet var forslaget om å innføre avgift på biodiesel. Det er gjort til et stort poeng at et flertall i salen stemte mot noe de var for. Jeg er noe usikker på hvor spesielt dette er - med unntak av at denne saken har hatt et særlig høyt fokus. Noe demokratisk problem er det neppe.

Jeg stemte mot en rekke andre gode forslag: mot å øke BSU, mot økte avskrivningssatser for landbruksbygg, mot forslag om å bevilge noe mer penger til samferdsel enn regjeringen hadde foreslått. Listen kunne vært på minst 100 punkt som jeg egentlig er for, men som jeg stemte mot. Men politikk handler om å prioritere - og jeg stemte i likhet med stortingets flertall for et godt helhetlig forslag.

Men også andre partier må ha stemt for ting de egentlig ikke mente. For eksempel står det i FrPs program:

FrP vil sette ned avgiften på alkohol og tobakk slik at den kommer på linje med våre naboland, for å unngå handelslekkasje og smugling.

I går stemte Siv Jensen og co for å beholde dagens alkoholavgifter. Ingen har pekt på at det er et demokratisk problem. Og blir det å stemme for noe man er mot et større problem fordi det "tilfeldigvis" vipper et flertall? Nei - selvsagt ikke.

Jeg kommer den tiden jeg skal være her på Stortinget til å stemme for mye jeg er mot, og mot saker jeg er for. Men det kommer hele tiden til å være fokus på å dra samfunnet i den retning som jeg og Senterpartiet ønsker.

5 kommentarer:

  1. Er samd i at det demokratiske problemet i denne saka er overdrive. Det er ikkje noko nytt at parti set samarbeid høgare enn enkeltsaker. Til dømes fekk V/H/Krf fleirtal saman med SV i ei rekkje gode miljøsaker i 2001-2005 sjølv om stortingsfleirtalet av H, Frp og Ap nok ville gått mot.

    Skilnaden på denne og andre slike saker er at SV og Sp er så uttalt i opposisjon til sitt eige forslag. Det gjev mindre folkeleg tillit til det politiske pølsemakeriet. Det er dessutan eit slag mot argumentet om at fleirtalsregjereri skulle vere så mykje meir demokratisk. (Og det set forventningane høgt om komande miljøsaker - men det er nok mest SV sitt problem.)

    For øvrig er eksempla dine elendige. Du må jo vere samd i at det er ein skilnad på å a) avstå frå å stemme for endringar til det betre (BSU), og b) stemme for endringar til det verre (biodiesel).

    SvarSlett
  2. Eksempla er ikkje elendige. Dersom eg hadde stemt for auka BSU måtte eg til dømes ha gått inn for mindre pengar til veg.

    SvarSlett
  3. Poenget er Kjartan, at Biodiselavgiften skaffer inntekter (ikke allverden første året men likevel), forsvinner inntektene så vil det kunne brukes mindre på utgifter.

    Dog lurer jeg på Geir. Var det ingen som foreslo å øke de fossileavgiftene tilsvarende, slik at den relative prisforskjellen ble den samme? På den måten ville jo staten fått mer inntekter,(gitt at man mener biodrivstoff i sin alminnelighet er miljøvennnlig) miljøgevinst, samt næringsargument for å satse på miljø. Kan vel umulig ha vært noe større tapersak, enn hva denne farsen har utviklet seg til?

    SvarSlett
  4. Tror ikke noe parti la opp til å øke avgiftene på ordinært drivstoff. Et par kroner literen på bensinen ville nok skapt jubel :)

    SvarSlett
  5. Sånn imotsetning til den store jubelen denne saken skapte - mener du :)

    SvarSlett