Geir Pollestad

appell i forbindelse med demonstrasjon mot vikarbyrådirektivet

2012-01-18T16:45:00.000+01:00

gode venner

Jeg er glad for det engasjementet som dere viser i denne saken. EØS-avtalen utfordrer viktige sider ved det norske samfunnet OG det norske arbeidslivet. Senterpartiet ønsker derfor en debatt om alternativer til EØS.

Vikarbyrådirektivet kan true det norske arbeidslivet og de faglige rettigheter som er kjempet frem. Fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet. Det er ikke tvil om at vikarbyrådirektivet kan sette dette i fare. Derfor er Senterpartiet mot EUs vikarbyrådirektiv.

Senterpartiet har behandlet saken grundig – og det har vært tema i vår stortingsgruppe flere ganger. Vi er mot direktivet. Når det gjelder spørsmålet om bruk av vetoretten eller ikke – så har vi sagt at LOs syn på saken vil være viktig. Vi er derfor svært spent på hva som blir LOs konklusjon om direktivet.

Et velfungerende arbeidsliv med trygghet for egen jobb er ikke bare et gode for arbeidstakerne – det er etter Senterpartiets mening også en betydelig styrke for norske arbeidsgivere.

Takk for engasjementet dere viser her i dag – dere kan være trygge på at vi har merket oss det. Og vi skal merke oss høringssvarene når de kommer.

Ukeplan

2012-01-15T22:35:00.000+01:00

Mandag 16. januar: kontorist hjemme. Må få skrevet noen leserbrev. Gruppemøte i Time Sp på kvelden.

Tirsdag 17. januar: Oslo. Møtedag.

Onsdag 18. januar: Møtedag. Til Bryne etter gruppemøtet.

Torsdag 19. januar: Oslo.

Fredag 20. januar: Møter i Rogaland.

Vekstens hurrakor hyller veksten.

2012-01-15T07:12:00.001+01:00

I Stavanger Aftenblad 13. august Reiser jeg debatten om mest mulig Vekst kun er et gode for Rogaland. I gårsdagens avis får jeg svar fra vekstens ivrigste heiagjeng som selvsagt mener jeg tar feil. Kan ikke si at jeg er sjokkert. Jeg skal selvsagt utforme et skikkelig svar.

Også sjefsredaktøren i Rogaland Avis er ute med slakteøksen. Kommentaren drukner i sine egne hersketeknikker og han evner ikke å si et eneste ord om de utfordringene vi har på Jæren og Rogaland. Svaret er bare mer vekst. Her er sjefsredaktørens innledning:

"Av og til må det gjøre forferdelig vondt å være politiker. Å snuble slik stortingsrepresentanten Geir Pollestad (Sp) har gjort denne uken, kan umulig være sunt." Jeg må si at jeg smiler av det hele. Sjefsredaktør Bjørn G Sæbø må også trekke inn Stalin i saken for å fylle spalten uten å gå inn i realitetene. Jeg har ikke snublet. Jeg har tatt opp det forhold at for rask vekst har sin pris.

Og mens vi diskuterer dette så kan jo ungdom i regionen glede seg over at det er en enebolig med enkel standard fra 1946 til salgs i Dusavikveien i Stavanger for kun kr. 5 890 000,- Løp og kjøp.

Reduser veksten

2012-01-13T09:56:00.000+01:00

Jeg tar i dagens Stavanger Aftenblad opp vekstens utfordringer. Presset i deler av Rogaland er stort. Det er ikke sikkert vi blir lykkeligere om presset i fylket skal bli større.

Vi er oljefylket. Det skal vi fortsette å være. Vi må likevel være rause og akseptere at arbeidsplasser og verdiskapning skal komme andre deler av landet til gode. Særlig Nord-norge fortjener å få oppleve vekstens velsignelse. Vi skal ikke gjøre dette for å være greie, men fordi det vil være et gode for både Rogaland og Norge. Nord-norge har store uutnyttede ressurser. De har nok areal, de har tilgjengelig arbeidskraft og de har potensiale til å øke utdanningsgraden.

Jeg håper vi greier å bygge et tett og godt næringssamarbeid mellom Rogaland via Vestlandet til Nord- norge. Alt trenger ikke gå veien om Oslo. Heller ikke flyene. Jeg har tatt opp med lufthavnsjefen mulighet for å få til en flyrute mellom Stavanger og Nord-norge. Den foreløpige tilbakemeldingen var negativ, men jeg kommer til å jobbe videre med dette. En halvering av reisetiden fra oljehovedstaden i sør til oljeprovinsen i nord vil bety mye.

Jeg håper vi får til en skikkelig debatt om vekstens utfordringer. Jeg reiser denne debatten fordi jeg er levende opptatt av å skape et best mulig Rogaland.

Valgkampen 2013 uten Facebook og Twitter

2012-01-10T19:55:00.003+01:00

Det snakkes mye om bruk av såkalte sosiale medier. Alle politikere som vil være moderne snakker direkte med velgerne gjennom Twitter og Facebook. Og det mest oppsiktsvekkende er at enkelte politikere ikke har innsett at dette er så 2011. Det er rett og slett gammeldags.

Velgerne vil ikke ha politikere som slenger ut lettvinte og uforpliktende kommentarer om politiske saker og standpunkter. Det er en for enkel kommunikasjonsform som viser manglende respekt for velgernes tid.

Hva er det da som gjelder i 2012 og som vil være den viktigste kommunikasjonskanalen mellom velgere og politikere frem mot valget i 2012?

Svaret er enkelt: Wordfeud. Det tar litt tid å finne de rette ordene, men i god dialog med velgeren kan det bli riktig vakkert. (studer bildet og bli sp-velger)

Solamøte

2012-01-10T19:36:00.000+01:00

To dager med Solamøte er over. Det har vært et spennende møte preget av optimisme og fremtidstro.

Jo flere vi slår sammen

2012-01-08T07:59:00.000+01:00

NHO har startet en ikke helt vellykket sjarmoffensiv for å få slått sammen kommuner. Jeg hørte John G. Bernander på radio da han sa at næringslcivet er entydig i kravet på at tallet på kommuner må reduseres.

Jeg tror NHO går seg vill i sin egne idelogiske seminarer. Jeg trodde NHO var opptatt av konkurranse. Hva er best for en bedrift i Rogaland av følgende alternativ: a) et stort Og tjukt Stavanger som har spist Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal og Klepp kommuner b) Selvstendige veldrevne kommuner som kan konkurrere om å tilby best mulig tilbud til næringslivet.

Avisen VG er en annen del av den såkalte Oslomakta som ivrer for kommunesammenslåinger. De har i dag en oversikt over reisetiden mellom ulike rådhus. For min del er det andre hensyn enn kjøretid mellom rådhusene som er avgjørende for at jeg er mot kommunesammenslåinger. For eksempel tror jeg rett og slett ikke at Jæren blir et bedre sted å bo for folk om dagens tre kommuner erstattes av en storkommune med rundt 50 000 innbyggere.

Nå har det vært noen kommunesammenslåinger i Norge de senere årene. Det er Senterpartiordførere som tar ansvar for det. Det skjer da etter lokale prosesser og etter ønske fra innbyggerne i de berørte kommunene. Sånn skal det fortsatt være.

Men i denne saken skal vi ikke stole på Høyre. De sier at kommunesammenslåinger skal være frivillig, men de sier også at fylkeskommunen skal avvikles. Det vil være svært vanskelig med dagens kommunestruktur.

Vekstens pris?

2012-01-07T11:15:00.001+01:00

Det går så det grine i Rogaland, men kan me risikere at det kan gå så godt at det blir til å grine av?

På mandag og tirsdag er politikere, næringslivsfolk og andre samlet til det årlige Solamøtet. Tema dette året er vekstens utfordringer og muligheter. For i et kriserammet Europa ligger Norge og ikke minst Rogaland som en oljesmurt honningkrukke. Og utsiktene fremover er lyse. Nye store oljefunn og en sterk leverandørindustri med kunder i hele verden er et godt utgangspunkt. I tillegg er fylket befolket av et folk som ser på arbeid som glede, der andre ser på arbeid som betalt slit.

Jeg gleder meg over dette. Men vi må ta tak i at veksten har en pris.

Kampen om arbeidskraften kan bidra til en farlig lønnsvekst der særlig offentlig sektor kan tape. Hvem vil være ingeniør i kommunen når man kan tjene det dobbelte oljå?

Det er samme folkene som bygger kontorbygg for Statoil som bygger fjøs til bonden og skoler for kommunen. Kostnadsveksten er en utfordring.

Presset på arealene øker. Stadig mer av de ikke fornybare jordressursene bygges ned.

Vanskelig å være fattig når alle andre er så grævla rike. Fattigdom over eksistensminimum er et relativt begrep. (ai ai grusom setning)

Vanskeligere å henge med når alle andre løper stadig fortere. Kravene til effektivitet øker. Faller flere av lasset på grunn av dette.

En ungdomsgenerasjon med puter under armene? (jeg bekymrer meg av prinsipp ikke over ungdommens latskap. Siden tidenes morgen har man vært bekymret for ungdommen. Derfor spørsmålstegnet)

Et for ensidig næringsliv? behov for flere ben å stå på den dagen oljeprisen faller under 50
dollar?

Jeg håper vi på Solamøtet får en skikkelig debatt om vekstens bakside. Dersom man avfeier dette som pessimistisk snikksnakk, så kan vi risikere at Solamøtet om noen år blir som en Nord-koreansk presidentbegravelse. Det hadde vært til å grine av.

Ukeplan 7. - 14. januar

2012-01-06T16:56:00.000+01:00

lørdag 7. januar: Foredrag for Rogaland Senterungdom på Åmøy.

Mandag 9. januar: Solamøte. Årlig møteplass for politikere og næringsliv i Rogaland.

Tirsdag 10. januar: Solamøtet dag 2. I tillegg vil Rogalandsbenken ha møte med en rekke ulike aktører i Rogaland. Telefonmøte i Rogaland Senterparti på kvelden.

Onsdag 11. januar: Stortingsmøte, Gruppemøte og Storfraksjonsmøte.

Torsdag 12. januar: Stortingsmøte

Fredag 13. januar: Til disposisjon i Rogaland.

Lørdag 14. januar: Holde innlegg på Rogaland Senterpartis organisasjonssamling på Bokn.

Boknafjorden blir smalere!

2012-01-02T20:33:00.000+01:00

Rogaland er delt av Boknafjorden. Etter at Rennfast ble åpnet i 1992 har ferjeturen over fjorden tatt rundt 25 minutter. Strekningen Mortavika-Arsvågen er så vidt jeg vet landets nest mest trafikkerte ferjestrekning, kun slått av Horten-Moss. (Eller Moss-Horten som de sier i Østfold.)

Da jeg var statssekretær for Liv Signe Navarsete var det mye fokus på de voksene køene på dette sambandet. Det ble klart at det var behov for en ny ferje og dette var en svært viktig sak for Rogaland og for Rogaland Senterparti.

Det var derfor svært gledelig da jeg 28. august 2009 kunne være med sjefen min ombord på ferjen og varsle at regjeringen hadde bestemt seg for å få bygget en ny ferje. Det var midt i valgkampen, og mange undret på om dette var et valgkamputspill. Navarsete svarte slik på det i Haugesunds avis: -Dette er ikke noe Senterpartiet går til valg på. Dette er noe vi gjennomfører fordi vi har makt.

Det var nok mange av våre politiske motstandere som irriterte seg over fremsiden i Haugesunds avis dagen etter:

Men det viser klart betydningen av å ha et parti som har vilje til å satse på samferdsel og til å ta hele landet i bruk. Selv var jeg 2. kandidat for Rogaland Senterparti til valget, og kunne nok tenkt meg en litt bedre vinkel på bildet som Haugesunds Avis brukte til saken.

Fremskrittspartiet var selvsagt ikke fornøyd. Det var gått to måneder og ferjen var ikke engang påbegynt. Arne Sortevik (FrP) stilte spørsmål til den nye samferdselsministeren, Magnhild Meltveit Kleppa, om saken. Kleppa svarte at nå var det full guffe.

Vi lovet ny ferje i 2012. I morgen er året blitt tre dager gammelt og jeg skal til Mortavika sammen med samferdselsministeren for å være med på den første turen over fjorden. Senterpartiet leverer.

Så får vi håpe at vinden ikke stenger Boknafjorden i morgen. For det er viktig at en ny ferje er et midlertidig tiltak. Rogfast må realiseres så raskt som mulig. Jeg er derfor glad for at vi fikk inn omtale av Rogfast i forrige nasjonal transportplan. Det betyr at prosjektet er klart når neste nasjonal transportplan skal presenteres i 2013. Jeg håper at motstanderne(en) av Rogfast også ser at det er uholdbart for både folk og næringsliv å ha et fylke som er delt i to når det blåser. (Nå kommer jeg kun på en Rogfastmotstander og det er Hallgeir Langeland fra SV)

Politikk er kjekkest når det gir resultater!

En ny bok

2012-01-01T22:58:00.000+01:00

Et nytt år gir mulighet til å oppsummere og legge planer for det neste året.

Jeg er godt fornøyd med egen politisk innsats i 2011. Det er likevel litt lett at man kun jobber internt. Jobben med å synliggjøre resultater og svare på opposisjonenens utspill blir litt for ofte nedprioritert. Jeg må bli mer PR-kåt.

Utspillene må også bli tydeligere. Saker som "ny firefelts vei til Kristiansand", "tusen nye vindmøller i Rogaland" og "ikke uføretrygd til folk under 40år" er rock'n'roll. Slikt må det bli mer av.

I tillegg er det behov for å jobbe mer med bredere saker: Personvern, avbyråkratisering, EU/EØS og miljø er eksempler på saker som jeg vil prioritere.

I fjor var jeg en god del rundt å besøkte bedrifter, kommuner og organisasjoner. Det er veldig nyttig. Stortinget behandler nå landbruksmeldingen. I forbindelse med det besøkte jeg bondelagene i Dalane. Veldig kjekt og veldig lærerikt. Mer av det.

Innsatsen på sosiale medier er litt svingende. Jeg får holde fast på trua at det spiller en rolle å være tilstede og delta her også i 2012.

Men ikke minst skal jeg bygge en mur og sette opp et gjerde i hagen. Det blir nok årets mest krevende arbeidsoppgave:) Godt nytt år.

Farlige sitater

2011-12-23T09:29:00.000+01:00

Sitater kan være farlige. De blir samlet på og kan dukke opp og bli brukt mot deg når du minst venter det. Løsrevet fra sin sammenheng og situasjon. Det er også vanskelig å gjøre om på de eller forklare de i ettertid. -ja, men hør nå her. Det var jo dette jeg sa, men det jeg mente var....

Sist fredag var jeg i Dalane på gardsbesøk. Etter dette skrev Dalane Tidende en sak med en del sitat. Jeg er sitert på følgende: - Det er ikkje bønder i sentrale strok som skal setja premissane i landbruksdebatten.

Eit livsfarlig sitat for en Senterpartipolitiker fra Jæren. Og jeg skal ikke skylde på journalisten eller avisen. Meningsinnholdet i sitatet er nok rett og det er hellet ikke angitt som et presist sitat med "...." men et -....

Jeg mener likevel å huske at jeg sa -Det er ikkje en håndfull bønder i sentrale strok....

Uansett: Besøket hos bonde Bjørn Ege var flott. En ung mann med hjerte for gården og dyra. Og debatten om norsk landbrukspolitikk er spennende og inneholder noen konfliktlinjer som næringen selv og de politiske partiene ikke er villige til å gå inn i. Jeg har tenkt å utfordre næringen på dette i debatten om den nylig fremlagte landbruksmeldingen.

Hemmelig om Ryfast.

2011-12-22T21:36:00.000+01:00

Stor oppstandelse i dag på grunn av at samferdselsdepartementet i tråd med vanlig praksis ikke har offentliggjort kvalitetssikringsrapporten (KS2) om Ryfast.

Hallgeir Langeland fra SV og ordføreren i Forsand har i dag kritisert dette "hemmeligholdet".

Det er viktig å gjøre det helt klart at alt i denne rapporten vil være offentlig kjent lenge før Stortinget skal fatte beslutning om bygging av Ryfast. Så verken Langeland eller Forsandordføreren trenger å frykte for at de ikke skal få informasjonen.

Regjeringens julespel

2011-12-19T07:17:00.002+01:00

Jeg ønsker alle mine politiske venner en god jul og et godt nyttår med en liten julehistorie.

Julefreden er i ferd med å senke seg over Noreg. Men i den raudgrøne regjeringa er det full aktivitet til beste for folk og land.

Næringsministeren er opprørt: - Eg vil ikkje vere gjetar. Eg vil være ein av dei tre vise menn.

Det er mandag og regjeringa er samla til regjeringskonferanse. Dei handsamer eit framlegg frå "statsekretærutvalet for begeistring". Det var under ein brainstorming weekend på Soria Moria hotell at statssekretærutvalet kom opp med ideen om at regjeringa burde ha framsyning av juleevangeliet for å skape meir merksemd kring det raudgrøne prosjektet.

Kulturministeren har avtalt med NRK om at dei skal sende regjeringa si dramatisering av juleevangeliet på lille julaften i staden for "grevinna og hovmeisteren". Då dette vart presentert under regjeringspartia sin oppsummerande pressekonferanse for haustsesjonen skapte det stor begeistring i det norske folk. Berre Framstegspartiet var kritiske til å bytte ut ein så sentral del av den norske kulturarven som "grevinna og hovmeisteren."

Arbeidet med å setje opp juleevangeliet skapte fyrst mykje begeistring og samhold i regjeringa. Dette fekk ein brå slutt då regjeringsnotatet om saka vart sendt på departementsforleggelse. Finansministeren la inn ein tung merknad: "Eg stør oppsetjinga av juleevengeliet. Med tanke på den urolege situasjonen i verdsøkonomien kan eg ikkje godta at det skal nyttast så kostbare gåver som gull, røkelse og myrra. Dette må i så fall spelast inn som satsingsframlegg til neste års budsjett og handsamast som ein del av den ordinære budsjettprosessen."

Denne merknaden vart raskt rydda av vegen gjennom bilateral kontakt mellom berørte departement og eit par møter i underutvalet. Det vart protokollert at jesusbarnet skulle få smør, oljesand og litt frukt og grønt. Partiet "lille rød" fekk vedståelsesfrist til etter gruppemøtet på punktet om oljesand. Partiet "lille grønn" tok atterhald om at det var mogleg å få tak i norsk smør.

Sjølv om ein statsministeren hadde løyste gåvefloka på ein statsmannsaktig måte, hadde dette opna for ei mengd krav frå dei ulike statsrådane.

Særleg helseministeren var kritisk: - å føde eit barn i ein stall er jo på linje med å føde på eit lokalsjukehus eller ei forsterka fødestove. Det er uakseptabelt, me må tilby eit skikkeleg fødetilbod på eit stort sjukehus.

- Finnes det eit slikt sjukehus i Jerusalem lurte statsministeren?
- Betlehem, Jesus ble født i Betlehem, rettet kirkeministeren.

Partileiaren for "lille grøne partiet" ville halde fast på at fødselen skulle skje i stallen. Ho etterlyste risikovurderingar knytt til transportfødslar på esel. Helseministeren sa at det forelå ein del statistikk på dette, men at det statiske grunnlaget ikkje skilte mellom jomfrufødsler og vanlege fødsler.

Landbruksministeren var og kritisk til å la barnet bli født i ein stall. Han hadde fått innspel frå Mattilsynet om at det utgjorde ein stor smittefare for dyra å ha ein nyfødt baby i forkrybben, og at dette truleg var i strid med dyrevernlova med tilhøyrande forskrifter.

Fornyingsministeren tok ordet og lurte på om det ikkje var litt gamalmodig å nytte ordet jomfrufødsel, og gjorde framlegg om å i staden nytte omgrepet assistert befruktning. Det skapte stor diskusjon, og ein vart einige om å sjekke dette ut med det "bittelille gule partiet" på stortinget med sikte på å få til eit breitt forlik.

Arbeidsministeren var uroleg for at det skulle kome fram at gjetarane var utsatt for sosial dumping. Ho ville difor at statsministeren i starten av framsyninga skulle seie litt om regjeringas innsats mot sosial dumping og framlegget om å innføre pålegg om ID-kort i den komande stortingsmeldinga om arbeidstilhøva i gjetarbransjen.

Rollefordelinga gav også visse utfordingar. Alle var einige om at Statsministeren skulle vere Josef. Som eit kompromiss vart ein einige om å ha to jomfru maria slik at partileiarene i dei to minste regjeringspartia skulle få likeverdige roller.

Det var og stor begeistring for at statsråden ved statsministerens kontor skulle spele dei tre vise menn. Olje- og energiministeren og miljøvernministeren skulle samam vere esel. Dei vart einige om å ha ein stor debatt i Dagbladet om kven som skulle vere bakparten på eselet. Det var og naturleg at barneministeren skulle få lov å spele jesusbarnet. Resten av statsrådane skulle vere gjetere og så skulle stortingsgruppa til det "bittelille gule opposisjonspartiet" få lov å vere englar.

Etter ein lang dag med tingingar i regjeringa vart ein omsider einige. Og sidan det no var jul så bestemte dei seg for å gjera ein fin gest mot Framstegpartiet. Det såg riktignok litt rart ut med den fulle kelneren og den utstoppa tigeren i stallen. Men det er vel prisen ein må betale for å få alle med.

Med ønske om ein raudgrøn god jul.

En spade for en spade

2011-12-17T07:21:00.003+01:00

Det sies at det er fra barn og fulle folk man får høre sannheten. Jeg vil legge til stortingets spørretime også på denne listen. På onsdag var i alle fall Høyres Siri Meling befriende ærlig om Høyres syn på norsk landbruk og norsk matproduksjon. Dette sa hun i sitt spørsmål til fiskeriministeren:

Siri A. Meling (H) [11:03:48]: Jeg tror vi må kalle en spade for en spade. Landbrukssektoren har på mange måter kuppet begrepet «mat» og kuppet begrepet i forhold til selvforsyningsgrad. Landbrukssektoren har opplagt en egeninteresse av å fremstille det som om vi har en lav selvforsyningsgrad, i forhold til ønsket om å få mer landbruksproduksjon. For statsråden må det utgjøre en utfordring, for landbruket kjører sine interesser også i forhold til bl.a. dette med toll, altså tollvern i forhold til import av landbruksprodukter, mens sjømatnæringen er interessert i mest mulig fri markedstilgang osv. Da synes jeg det må være på sin plass at fiskeri- og kystministeren statuerer et eksempel når det gjelder sjømat som mat. Når Norge hver eneste dag eksporterer 38 millioner middagsporsjoner ut av landet, hvordan kan vi da snakke om en selvforsyningsgrad på noen og førti prosent i dette landet? Vi er så selvforsynt at vi kan spise fisk til det tyter ut av ørene våre. Hvordan vil statsråden markere sjømat som mat og som en viktig del av kostholdet?

Jeg skal i denne omgang ikke kommentere det mer enn å si følgende: Slik er altså Høyres holdning til norsk landbruk når budskapet ikke er kjørt gjennom partiets "grei mot alle-maskin"

La velgerne få bestemme

2011-12-16T13:30:00.001+01:00

I dag blir det slått opp i media at Oslo Ap vil endre valgloven. De mener at velgerne har gitt bystyregruppen deres en sammensetning som ikke er representativ. Bakgrunnen er at svært mange innvandrere er krysset oppover på listene.

Det konkrete forslaget fra Ap er ikke til å bli opprørt over. De vil, i følge oppslaget i VG, øke muligheten for partiene til å gi kandidater stemmetillegg. I dag kan man gi stemmetillegg (forhåndskummulere) ti kandidater (når det skal velges over 55 kandidater). Jeg mener at dagens ordning gir partiene mer enn nok innflytelse.

Når noen velger å bruke sin rett til å endre på listene og andre velger å ikke gjøre det, så er ikke løsningen å redusere de aktive velgernes innflytelse. Oslo Ap bør heller sette innsatsen for å få flere av sine velgere til å bruke sin mulighet til å påvirke listen. Og det er jo sånn at alle som er satt på listen er funnet egnet av partiet til å representere partiet.

Men for all del. Jeg har også dager da jeg tenker at livet og demokratiet hadde vært enklere uten disse velgerne :)

Ikke nok med paroler og slagord

2011-12-16T08:13:00.000+01:00

Debatten om EUs vikarbyrådirektiv er veldig spennende å delta i. Regjeringen har ikke tatt stilling til om direktivet skal innføres i Norge eller ikke. Regjeringen har lagt frem en rekke forslag som skal styrke vikarenes rettigheter og muligheten til å ha kontroll med vikarbruken.

Vikarer har en sentral plass i norsk arbeidsliv i dag. Vil direktivet føre til at vi får en situasjon der vikarbruken tar helt overhånd? Senterpartiet mener at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

LO har på visse vilkår uttalt seg positivt til direktivet. Det er likevel stor skepsis og motstand mot direktivet. Det er varslet politisk streik og demonstrasjoner mot direktivet. Det hjelper nok lite om LOs høringsuttale ikke endres.

Senterpartiets stortingsgruppe har sagt at LOs syn vil veie tungt når vi skal ta stilling til ja eller nei til direktivet. Da må vi forholde oss til vedtatte standpunkter i LO. Ikke til paroler og slagord.

Glade dager på stortingstur?

2011-12-09T10:39:00.000+01:00

Jeg starter alltid dagene i Oslo med en tur i badekaret. Så ligger jeg der og ser på de flisefrie veggene, malingsflasset og det slitte linoleumbelegget. Underholdningen er det NRK P2 som står for.

På radioen i dag kunne vi høre at flere stortingsrepresentanter hadde vært på safari under klimamøtet i Durban i Sør-Afrika. De skulket klimamøtet ble det rapportert om. Jeg var ikke der, og vet ikke om denne prioriteringen var rett eller ikke. Jeg har likevel forstått at det ikke var noe program for de før på kvelden og at safariopplegget kunne ha en viss faglig interesse. Men mot dette ble de brukt at de betalte safariopplegget selv. Jeg skulle likt å hørt lyden om stortinget hadde betalt for utflukten til nasjonalparken.

Når vi er på reise med stortingskomiteen er det alltid tettpakket program. Jeg tror dette i stor grad skyldes frykt for kritikk i pressen. Pauser over tretti minutter i en storby kan føre til shopping, og slikt kan vi ikke ha når man er på tur for skattebetalernes penger.

Vi var i mai på reise med komiteen til Danmark og Nederland. Under hele turen var det knapt mulig å sette seg ned å slappe av i 5 minutter. Det var program fra morgen til sen kveld. Resultatet var at når det passerte lunsjtid så roper hjernen min "stopp". Og når man etter en lang dag uten pauser, får et foredrag under hele middagen om Nederlands historie og konstitusjonelle oppbygging - så kan ingen beskylde oss for å hygge oss på skattebetalernes regning. Ulempen er jo at læringsutbyttet blir marginalt regnet i tilegnet kunnskap, men presentabelt i antall timer.

Neste gang vi skal planlegge reise med stortingskomiteen så vil mitt ønske være et program som gir rom for å være skjerpet nok til å ta inn den kunnskapen man blir servert. Så får man heller leve med at det kan føre både til shopping, barbesøk, safari og hygge.

Jeg kommer aldri til å godta at noen kritiserer min halvtime i badekaret hver morgen. Selv om det er skattebetalerne som betaler lønnen min og jeg heller kunne burde brukt tiden på å lese proposisjoner.

Kva vil ordføraren gjera med det?

2011-11-26T06:48:00.000+01:00

Æg he for fysste gong stilt eit spørsmål te ordføraren i Time. Spørsmålet handla om ny vidaregåande skule på Bryne. Ordføraren må gje meg et svar på neste kommunestyremøte.

Her æ spørsmålet:

I valgkampen var ordføreren og Time Høyre svært høgt på banen med løfter om å få på plass en ny videregående skole på Bryne i 2014. Høyres fylkesparti kjørte en valgkamp der ny videregående skule på Bryne var den viktigste jærsaken. Time Senterparti ønsket, i likhet med resten av partiene i kommunestyret, å få på plass skolen i 2014 i tråd med de planer som forelå.

Nå får urovekkende signaler både gjennom media og i vedtak i Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er sendt tilbake til administrasjonen i fylkeskommunen og det hersker tvil om skolen vil stå ferdig i 2014. I tillegg har KrFs gruppeleder på fylkestinget omtalt skoleplanene man drev valgkamp på som en "Rolls Royce løsning", og sier nå at Bryne skal få en skole i "Skoda-klassen."

Dette er ny informasjon og langt unna løftene som ble gitt på det såkalte folkemøtet som Time kommunes daværende ordfører arrangerte på Høghuset. Da ble det ikke nevnt verken "Skoda" eller utsettelse av skolen.

Mitt spørsmål til ordføreren er: Kan ordføreren garantere at den nye videregående skolen står ferdig i 2014 i tråd med de planene som er presentert, og hva vil ordføreren foreta seg for at så skal skje.

Innlegg om EU i Stortinget.

2011-11-22T11:46:00.000+01:00

Innlegg i EU/EØS debatt i Stortinget:

Som utenriksministeren gjorde rede for, og som flere har fulgt opp i dagens debatt, så står Europa nå midt i en meget krevende situasjon både økonomisk og politisk.

Det er det ingen grunn til å glede seg over. Det bør likevel gi grunnlag for noen refleksjoner. Blant annet over det valget vi gjorde da vi i 1994 valgte å stå utenfor unionen. Det er min klare oppfatning at det objektivt sett var en riktig beslutning å si nei til EU i 1994.

Krisen i EU-landene ville ikke vært noe mindre om Norge hadde vært medlem. Situasjonen i Norge ville ikke vært bedre om vi sa ja. Meningsmålinger viser at folk i Norge i større grad har forstått dette enn folkets representanter.

Jeg meldte meg inn i Senterpartiet i 1994 på grunn av nettopp EU-saken. I Senterungdommen sammenlignet vi EU med det å sykle. Så lenge det er fart går det bra. Mister man farten så velter man. Det er det som skjer i EU nå. Det er ikke noe å glede seg over og det er all grunn til å føle sympati med folk i Europa som nå får føle på kroppen konsekvensene av et politisk eliteeksperiment i EU kombinert med nasjonal mangel på nøysomhet i flere land.

I Senterungdommen beskrev vi også om EU-prosjektet med klesbransjen sine ord om ”One size fits all”. Det fungerer verken i styring av Europa eller når man kjøper klær. Felles valuta og felles pengepolitikk fungerer kun hvis næringsstrukturen i valutaområdet er den samme. Viss næringsstrukturen er forskjellig så trengs det felles finanspolitikk eller en betydelig større mobilitet i arbeidsmarkedet enn det vi ser i EU.

Vi ser tegn til en felles finanspolitikk ved at medlemslandenes budsjettarbeid skjer i nært samråd med Kommisjonen og Rådet før de nasjonale parlamentene gjør sine budsjettvedtak.

Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved hva dette gjør med demokratiaspektet i det nasjonale budsjettarbeidet. Krisen bidrar til mer sentralisering og mindre demokrati – det kan være en farlig utvikling på lang sikt.

Den andre løsningen med økt mobilitet kan høres forlokkende ut. Men bakom dette tilsynelatende ufarlige ordet ligger det press på både velferdsordninger, lønninger og andre sosiale goder som vi i Norge er svært opptatt av å bevare.

Senterpartiets svenske søsterparti sier følgende om EU ”Centerpartiet anser att det behövs ett smalare men vassare EU.” Jeg mener at det også fra norsk side bør jobbes for en slik utvikling i Europa. Manglende suksess i sentrale spørsmål kan ikke kompenseres gjennom mer detaljstyring og mer byråkrati og kontroll.

VIP med buss

2011-11-20T07:16:00.000+01:00

- Flytt deg Helge! Her kjem ein som har tatt flybussen.

Eg har teke eit initiativ for at dei som vel å reise med buss til Stavanger lufthavn skal ha ein eigen prioritert kø i sikkerhetskontrollen. Du kan sjå innslag om dette på NRK Rogaland

I utgangspunktet ein liten sak, men det er og uttrykk for ei breiare tilnærming til kva som er naudsynt for å få fleire til å nytte bussen til og frå Stavanger lufthavn. Eg har tru på positive verkemiddel: Mange avganger. Kort reisetid. God informasjon. Holde rutetider. Gode busser. Trivelige sjåfører.

Men for å få fleire over på bussen må bussopplevelsen krydres litt ekstra: Prioritet i sikkerhetskontrollen. Eigen lounge for bussreisande. Bonusprogram. Og eit gullfarget plastkort til å henge på kofferten. (Det siste virker nok litt barnsleg, men det funker for flyselskapene)

pels i luften

2011-11-15T14:27:00.001+01:00

Dette er min første bloggoppdatering fra et flysete. Ganske genialt. Er på vei hjem en tur. Fint å få vært litt med familien i løpet av uken. Når jeg lander skal jeg først til NRK for å delta i debatt om pelsdyr på Her og nå på P1.

Gleder meg til det. Er en sak jeg kan godt og som jeg føler meg 100% trygg på mitt standpunkt i. Da blåser motstanden raskt forbi og de sinte e-postene og telefonene etterpå er til å leve med.

Hvorfor er det så viktig at vi ikke gir tapt mot dyrevernerne i denne saken? For det første tror jeg ikke de vil stoppe sin kamp mot landbruket med dette. For det andre så gir pelsdyroppdrett inntekter og arbeidsplasser i landbruket. For det tredje vil bare produksjonen flyttes til utlandet. Her er det ikke bedre dyrevelferd enn i Norge. For det fjerde er det snakk om en lovlig vare. For det femte er det ingen dyrevelferdsmessige grunner til å legge ned næringen. For det sjette så er regelverket for og tilsynet med næringen skjerpet. For det sjuende så er det mange grunner til.

Jeg er bekymret over at stadig færre har kontakt med landbruksnæringen. Folk har mindre innsikt i hva moderne dyrehold går ut på. Pressen i samarbeid med dyrevernsgrupper vet at fordømmelse av dyr i bur selger. I en slik virkelighet blir fort Disney referanseramme for vurderingene som gjøres. Det kan gi beslutninger basert på føleri fremfor fakta. Det kan ikke jeg og Senterpartiet være med på.

Regjeringen fjerner valgfriheten for småbarnsfamiliene.

2011-11-14T06:51:00.001+01:00

Opposisjonen representert ved FrP, H og KrF er ivrige etter å fortelle om at regjeringen fjerner valgfriheten for småbarnsforeldrene. Jeg registrerer at de til en viss grad har fått lov til å gjøre dette til en "sannhet".

Så tenker jeg: har jeg som småbarnsfar fått større eller mindre valgfrihet siden 14. juni 2006? (da jeg ble tatt opp i den såkalte småbarnsfamiliekategorien). Jeg greier ikke helt å få det til å stemme. Vi har fått full barnehagedekning, foreldrepermisjonen er utvidet og kontantstøtten er endret. De to første er åpenbart ikke egnet til å fjerne valgfriheten. Når vi styrker kontantstøtten for ettåringene og fjerner den for toåringene så er ikke det automatisk å svekke valgfriheten. For når kontantstøtten økes for ettåringene så vil den for mange foreldre gå fra en teoretisk valgmulighet til en faktisk valgmulighet.

Privat så omgås jeg stort sett folk som oppfyller vilkårene for å være småbarnsforeldre. (Vi som overkjøres av regjeringen og som har mistet valgfriheten. ) Jeg har aldri møtt småbarnsforeldre som har klaget over manglende valgfrihet. (Selvsagt vil det være populært med mer penger til alle - kontantstøtte for de som velger å bruke barnehageplass ville vært en hit.)

Jeg mener følgende er viktig for å sikre gode rammer rundt småbarnsfamiliene:
- barnehageplass av høy kvalitet i nærheten av der man jobber eller bor.
- en god fødselspermisjonsordning der far kan ta ut sin del eller mer uten å føle fordømmelse fra arbeidsgiver.
- et godt og gratis helsetilbud til barna.
- gode bomiljø og felles samlingsplasser/turområder i nærmiljøet.
- en økonomisk politikk som gir sikkerhet for lav rente og trygge jobber.

Så får vi heller leve med at noen er mest opptatt av å lage historier om en regjeringen som tar valgfriheten fra småbarnsfamiliene.Skulle jeg ønsket mer valgfrihet så var det å kunne velge at minstegutt ikke står opp klokken fem om morgenen. Jeg ber FrP, H og KrF ta dette opp med regjeringen snarest.

Ukeplan 14.-21.november

2011-11-14T06:09:00.000+01:00

mandag 14.nov.: Besøke ordføreren på Rennesøy. Gruppemøte Time SP på kvelden. Og så til Oslo med siste fly.

tirsdag 15.nov.: Oslo: stortingsmøte, gruppestyremøte og annen moro i Oslo. Til Bryne på kvelden.

onsdag 16. nov.: Oslo: stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte.

torsdag 17.nov: Oslo: stortingsmøte og komitemøte. Til Bryne på kvelden.

fredag 18. og lørdag 19.nov: Samling i Rogaland Senterparti på Sola strand hotell.

Mot til å meina

2011-11-12T07:48:00.002+01:00

foto: scanpix - regjeringen.no

Eg er oppteken av demokratiet vårt. Eit fungerande demokrati føreset at folk har ytringsfridom, men det er og naudsynt for folkestyret at denne fridomen vert nytta. Ei av dei tydelegaste røystene i samfunnsdebatten denne hausten har vore olje- og energiminister Ola Borten Moe. Han er ein storbrukar av ytringsfridom.

Ein ting som undrar meg er korleis utspela til Ola vert omtala i pressen. Til dømes så bruke Trude Beer i ein kommentar i avisa Nationen i dag orda "frittgående skandale" om han. Beer skriv ikkje at ho meiner Borten Moe er ein frittgåande skandale, men skjuler seg sjølvsagt bak ordene "mange mener". Ho våger ikkje sjølv nytte desse orda.

Eg meiner politikken hadde tjent på fleire tydelege røyster. For eg trur at i alle saker så vil til slutt dei gode argumenta vinne over føleriet. Sakene om monstermaster og Marie Amelie er gode døme på det. Det er lite truleg at oljesand nokon gong vil verte populært, men når eit selskap der staten er hovudeigar driv med utvinning av oljesand så er det jo ikkje ein skandale om eigarstatsråden ikkje slakter den same aktiviteten. Særleg ikkje når regjeringa ein er ein del av har bestemt at ein ikkje skal gripe inn mot denne aktiviteten.

Politikk må ikkje verte ein øvelse der ein kappast om å seie dei rette tinga. Politikken er tjent med folk som har mot til å meina. Det må ikkje verte slik at den viktigaste eigenskapen for ein statsråd er å ikkje gjere feil.

ukeplan 7.-13. november

2011-11-07T06:24:00.001+01:00

Mandag: Hjemmekontor og en tur til Eigersund kommune på et presseopplegg. Foreldremøte for Georg i barnehagen. Til Oslo med nattoget.

Tirsdag: Møter i Oslo. Gruppestyremøte, komitemøte, møte med KS, møter om budsjettet og andre interne møter. Jordvernmøte på Klepp Stasjon på kvelden.

Onsdag: Til Oslo på morgenen. Spørretime i Stortinget, Storfraksjonsmøte og gruppemøte i Senterpartiet.

Torsdag: Stortingsmøte.

Fredag: Bykonferanse på Bryne. Fårikålmiddag med anleggskomiteen i Bryne FK på kvelden.

Sandnes på Bryne?

2011-11-04T22:31:00.003+01:00

I kveld var eg ein tur på kjøpesenteret M44. Det holdt på å gå galt. I Arne Garborgsveg er det eit slikt reklamefinansiert buss-skur. Det var reklamen her som eg ikkje fekk heilt med meg. Men eg trudde det var ein reklame der SR-Bank gratulerte Sandnes-Ulf med opprykket. Ikkje det at eg har noko mot Sandnes Ulf og eg ynskjer dei alt godt i Eliteserien. Men lagbilde og gratulasjon på buss-skuret i Arne Garborgsveg på Bryne......

Det må gå ei grensa. Og den grensa går på Skjævelandsbrunå.

Uansett så er det løye med desse reklamefinansierte buss-skurene. Noko av det vanskeligaste ein kan gjere i Norge er å få lov å sette opp eit skilt langs ein veg. Statens vegvesen er så katolske at sjølv Vatikanet drar på studieturer til Vegdirektoratet for å lære meir. Eg husker ein ferie i Hardanger der me besøkte ein ciderprodusent. Han hadde fått til alt med bedriften med unntak av å få løyve til å sette opp eit skilt ved vegen. Trafikkfarlig! sa Statens vegvesen. Statssekretæren som besøkte ciderprodusenten sa uff og huff.

Dei er nokså prinsipielle i Statens vegvesen. Men alle prinsipp har ein pris. Dei seier sjølv at reklamen på buss-skurene er retta mot dei bussreisande. Eg trur særleg dette gjeld her på Bryne kor me har nokre slike buss-skur på ein veg der det ikkje går ein einaste buss.

Attende til Sandnes Ulf reklamen. For eg måtte snu for å sjekke at dette var sant. Og det var det ikkje. SR-Bank ville berre takke Rosseland FK (bydelslag på Bryne) med god innsats. Pjuh. Rosseland rykka forøvrig ned ein divisjon, men no veit me i det minste at innsatsen var god.

Vindafjord

2011-11-03T23:05:00.000+01:00

135 kilometer og 20 minutter med ferge ligger rådhuset i Vindafjord. Her sitter ordfører Ole Johan Vierdal fra Senterpartiet og passer på ordførerklubba. Dagens Vindafjord kommune er et resultat av en sammenslåing av Ølen kommune i Hordaland og Vindafjord kommune i Rogaland.

Kommunen har et rikt næringsliv med Westcon, Fatland, Omega og Tveit regnskap er noen av bedriftene som holder til i kommunen. Jeg var innom Westcon og Tveit regnskap i dag. Westcon fikk nasjonalt søkelys på seg da Brennpunkt på NRK laget en kritisk innslag om arbeidsmiljøet i bedriften. Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over hva som er rett og galt, men rett er sjelden slik Brennpunkt fremstiller det. Program på TV der de brukes hårete mikrofoner er som oftest tendensiøse. Besøket ga i alle fall meg et positivt inntrykk av virksomheten.

Uansett er Westcon et tydelig symbol på hvor viktig olje- og gassvirksomheten er for distriktsnorge. Og understreker hvor viktig det er at vi også i fremtiden verdsetter både teoretisk og praktisk kunnskap.

Neste kommunebesøk på min turne i Rogaland er Rennesøy kommune på mandag.

Innsamling TV-aksjonen

2011-10-23T07:37:00.001+02:00

I dag skal jeg og datteren ut å gå med bøsse og samle inn penger til TV-aksjonen. Det er svært viktig å få ryddet bort miner og rester av klasebomber som gjør at tidligere kriger dreper og skader barn og voksne lenge etter at krigen er over. Norsk Folkehjelp gjør en svært viktig jobb.

Jeg er ingen erfaren bøssebærer, men deltok da Røde Kors samlet inn penger etter jordskjelvet i Haiti. Min egen "søskenbarnforskning" tilsier at du møter litt forskjellige typer folk når du ringer på dørene:

- de eldre som har pengene liggende brettet og klar.
- de yngre som svært gjerne vil gi, men som ikke har penger hjemme. Og som kommer løpende med pengene når du er kommet to hus videre. (tror generelt barna bør passe på sparepengene sine på slike dager)
- de som sier nei fordi de allerede gir til så mye til andre formål....

Jeg gleder meg til dagens runde - og generelt er givergleden på topp. Og giverevnen bør det heller ikke stå på.

Gatelangs med keisame gatenamn.

2011-10-22T20:45:00.001+02:00

Bildet er ikkje frå Bryne

Bryne er byen på Jæren. Og det er mykje å være stolt av på Bryne: Høghus, Fritz Røed park, Garborgspor, ølutsal, Kaizers Orchestra, cupmester 1987, sølv i serien 1980 og 1982.

I dag var eg ute og rusla ein tur saman med sonen min. Då kom eg til å legge merke til kor trauste og keisame gatenamn som pregar bustadområda i byen. For den som ikkje vil høyre mine tankar om dette, men i staden ha ei meir fagleg tilnærming til saka så kan ein stogge her, og i staden lese denne
masteroppgåva.

Namn handlar om identitet. Men kor er identiteten i desse gatene: Nyevegen, Turvegen, Vestre Ring, Austre Ring, Steinaldervegen, Kong Haakons veg (her bur eg). Bryne er full av slike meininslause gatenamn. Eg forstår at ein er blitt noko meir opptekne av lokal identitet i dei seinare åra. Eg budde sjølv i Fritjof Nansensveg før. Kva denne nakne mannen hadde med Bryne å gjere er ikkje lett å sjå. No har dei endra namn til Elisberget. Dette er det gamle namnet på staden der vegen går. Det har ikkje noko med bileta av han å gjere. Og Roald Amundsen veg ligg der framleis. Heller ikkje han har sterke røter til Bryne.

Det er nokre gode døme på at ein har sett lokale namn på gatene: Kirsten Brynes veg, Gudrun Lalands veg (syster til oldefar), Biskop Hognestad gate. Og så har me ei fin samling vegar knytt til Garborg: Arne Garborgs veg, Veslemøyvegen, Haugtussavegen, Hulda Garborgs veg (hu hadde fortjent ein litt større veg)

Men alt i alt er det keisamt. Kva med å gjere Bryne til ein stad som kan verte kjend for gatenamna? Kva med å til dømes lage eit eige kaizers univers: Sjakalengata, Killmaster Kaizer veg, Violetavegen, Dr. Mowinckels veg, og sjølvsagt Hjerteknuservegen, Ompavegen (Ompatildudørvegen blir vel i overkant for kommunale skiltbudsjett) og Evig Pint vegen. Her føler jeg vi snakker moderne identitet.

Og som rosinen i pølsa, prikken over i-en, toppen av kransekaka så burde ein skifte namn på Kong Haakons veg. Eg høyrer korleis folk meste sovner når eg seier adressa. Kong Haakons veg 75. Keisamt. Kaizerstrasse! Genialt!

Vege 42 varte ei travel vega.

2011-10-15T22:47:00.000+02:00

Dæ æ rolige lordagskvell på Bryne. He sitt en film. Morderen vart togen - ja han vart faktisk skåden å dreben på slutten. Si eg he våre så flinke å rydda garasjen i dag så vart det ei Hansa au. Men neste vega varte travel. Hær æ en korte øvesikt øve dæ så skjer:

På MÅNDAG reise æg te Oslo mæ sjuflye. Me ska ha høyring i komiteen på forslaget te ny uførepensjon som me he te behandling i Stortinget. Tippe det varte rundt seks tima mæ møje informasjon og goe innspæl. Itte dette reise æg haim igjen og ska på gruppemøde i kommunestyregruppå på kvelden.

TYSDAG varte dæ en rolige start på dagen. Levera ongane i barnehagen. Litt utpå tæge æg fly te Oslo for å være på møde i stortingets europautvalg. Æg æ vara for vår parlamentariske ledar i europaudvalget. Dæ æ Jonas så kjæme for å orientera stortinget om aktuelle sage mydlå Norge og EU.

ONSDAG æ den store mødedagen. Klokkå halv ni he æg invitert dei andre stortingsrepresentantane te Senterpartiet for å få innspæl på gjønnåføringå av valgkampen. Æg sede i partiet sitt evalueringsudvalg, og dæ kan væra nyttigt å ha en runde for å få innspæl. Stortingsmøde mæ spørretime starte klokkå ti. Så går det viare mæ møde mæ Arbeidsdepartemange. Så æ dæ gruppemøde og så æ dæ møde mæ presidenten i europarådet. (dæ i Strasbourg - og må ikkje forvekslas mæ verken EU elle europautvalget.) Tæge en tur haim på kvellen.

TORSDAG ska me ha høyring i komiteen om statsbudsjettet. Åsså æ dæ stortingsmøde. Og så ska det vera møde i evalueringsudvalget te partiet. Hær seg æg at tiå ikkje strekke te. Får finna ei løysing. På kvellen æ dæ middag mæ presidenten i europarådet. (Han æ frå Tyrkia, men æ på besøg i Norge denne vegå).

På FREDAG æ dæ stortingsmøde klokkå ni. Då he æg udbytting. Dæ vil sei at æg ikkje ska væra der å stemma. Men dæ æ ikkje fri fordæ om, for Senterpartiet he landsstyremøde på Gardermoen klokkå ti å udøve dagen. Så får æg lura mæg heim når dæ passe sæg.

Dyrevelferd - hva er nå det?

2011-10-12T21:48:00.001+02:00

Menneskene råder over dyrene. Det utgangspunktet ligger til grunn for både bibelen og senterpartiets program. Men vi skal behandle dyrene med respekt - og vi må erkjenne at moderne husdyrhold vil ikke kunne bli 100% naturlig. Det er ikke forbrukerne villige til å betale prisen for.

NRK har i dag et oppslag der de stiller spørsmålet om frittgående høner har det bedre enn burhøns. Det er et godt spørsmål. I denne saken sier innkjøpssjef i Rema 1000, Tor-Erik Aag: -Vår erfaring er at dyr som trives også leverer den beste kvaliteten. Det har vi fått bred støtte av mange for. Jeg vil utfordre Aag til å foreta en test for å se om han kjenner forskjell på egg fra frittgående høner og burhøns.

Etter min mening er Aags uttalelse et utslag av at hakkebakkeskogen, Disney og urbane dyrevernere i for stor grad får definere hva som er god dyrevelferd eller ikke. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hva som er best for dyrene av bur eller moderne frittgående løsninger. Jeg bare påpeker at debatten må baseres på fakta og ikke følelser. Og alle er jo enige om at hver mann sin høne hadde vært det beste.

Jeg husker en debatt jeg hørte på radio i sommer. Det var mellom en dyreverner og direktøren for akvariet i Bergen. Tema for debatten var om selene i akvariet hadde det bra eller ikke. Da tok akvariedirektøren opp hvor kjip tilværelsen for en sel i naturlig omgivelser kan være. Kaldt og lite mat. Ja rett og slett utrivelig å være sel langs norskekysten en vinterdag. Han poengterte også at pingvinene ikke går hundrevis av kilometer over isen fordi de syns det er så kjekt å gå. Det gjør det fordi de må.

Jeg mener vi ikke må glemme at også dyr i naturen lider ofte. Det er helt naturlig. Så om vi for eksempel skal vurdere hvor ille det er med to mink med skader i en besetning med 20 000 dyr, så må det sammenlignes med hvor mange skadde mink det er blant 20 000 ville mink.

Jeg mener selvsagt at vi hele tiden skal jobbe for å bedre dyrevelferden og ikke minst slå ned på brudd på regelverket som gjelder dyrevelferd. Men vi må passe oss for å ikke dyr gis menneskelige egenskaper. Hva ville vi ønsket om vi var dyr? Det er feil spørsmål for å finne svaret på hva som er god dyrevelferd.

Petoro trengs på norsk sokkel

2011-10-09T22:42:00.001+02:00

I statsbudsjettet for 2012 legger regjeringen opp til å styrke Petoro AS med 17,2 millioner kroner. Petoro AS er et statlig aksjeselskap som forvalter den norske stats egen olje og gass. Det er politisk ønskelig at Petoro gjennom sin deltakelse i ulike lisenser skal bidra til å forlenge levetiden og utvinningsgraden i feltene. Dette er svært viktig for å sikre god ressursutnyttelse og viktige bidrag til statskassen.

Petoro har gjennom de ti årene de har eksistert levert svært gode resultater. Et endret aktørbilde på norsk sokkel har gjort Petoro til en svært viktig aktør for å sikre kreativitet og nytenkning i norsk olje- og gassvirksomhet. Det var bakgrunnen for at det i petroleumsmeldingen ble varslet en ytterligere styrking av Petoros kompetanse. Dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2012. Jeg og Senterpartiet har jobbet lenge for å få dette til, og er derfor svært glad for at Petoro nå styrkes.

Ikke alle er fornøyd med dette. Siri Meling i Høyre mener, i følge NRK, at satsingen er for liten og puslete. Hun viser til at Høyres løsning er å la Petoro forsyne seg av kontantstrømmen som suser gjennom selskapet.

Opposisjonens grenseløse misnøye med statsbudsjettet er ikke noe nytt, men jeg finner likevel grunn til å stille Meling og Høyre noen spørsmål:

Mener Høyre at et 100% statlig selskap, som i utgangspunktet er satt til å forvalte statens eierskap i lisensene, fritt skal kunne bestemme hvor mye penger som skal tas til drift? Det vil i så fall være noe nytt at Høyre mener at et statlig selskap skal ha ubegrenset tilgang til fellesskapets penger.

Eller mener Høyre at Stortinget skal sette grenser for hvor mye penger Petoro skal kunne ta av kontantstrømmen? I så fall lever Høyre i den villfarelsen om at det finnes to typer offentlige penger. De pengene som er på statsbudsjettet og de pengene som brukes rett før de kommer inn på statsbudsjettet. Sannheten er at det bare finnes en type penger. Og den kalles for nettopp penger. Kreativitet i opposisjonspartiene endrer ikke på det.

Jeg ønsker Petoro lykke til videre med sin viktige oppgave for å sikre norske olje- og gassinntekter. Og gleder meg over at de nå kan gjøre det med enda større kraft enn tidligere. Det burde Siri Meling og Høyre også glede seg over.

Statsbudsjettet 2012

2011-10-06T12:10:00.001+02:00

Rundt 1000 milliarder kroner til fordeling i årets statsbudsjett. Et stramt budsjett heter det, men i et europeisk perspektiv er det et jubelbudsjett. Det er mye stort og smått. Her er de sakene som jeg er mest fornøyd med:

- Bevilgningene til samferdsel økes.
- Bevilgningene til kommunene økes.
- Ryfylkemuseum får en økning som muliggjør etablering av et nynorsk barnelitteratursenter.
- Petoro får økte ressurser til å være en "alternativ aktør" på norsk sokkel, og ikke bare en pengemaskin.
- Ryfast og Eiganestunnelen er et steg nærmere realisering. (Senterpartiet ønsket primært en annen løsning enn Ryfast, men når de lokale vedtak er gjort så støtter vi den løsningen for å gi Ryfylke en fastlandsforbindelse. Får man ikke den man elsker, så får man elske den man får)

Selvsagt er det ting som jeg skulle ønsket annerledes. Men det er nå en gang opposisjonens jobb å klage over alt som er vondt og vanskelig på den grønne grenen vår.

Terje er ein bra mann

2011-09-25T23:50:00.001+02:00

Første spadestikk på Høg-Jæren vindpark sammen med Hå og Time ordførarane.

Noko av det kjekkaste med å drive med politikk er kontakten ein får med ulike ordførarar. Det er ein mangfaldig gjeng. Det er stor skilnad på korleis dei løyser oppgåvene sine. Eg kjenner best til korleis dei jobber opp mot storting og regjering. Nokre tek kun kontakt med sine partivener på tinget. Det resulterer stort sett i harmdirrande skriftlege spørsmål til ein eller anna statsråd og eit oppslag i lokalavisa. Desse oppslaga seier stort sett at regjeringa er dum.

Andre ordførare er meir opptekne av resultat. Ordførar Terje Mjåtveit i Hå er ein slik. I departementa veit dei godt kven Terje er. Det er han som styrer på med sykkelvegar, folkefjos, biogassanlegg, togstopp og mykje anna der kommunen treng staten med på laget. Terje har vore ordførar i Hå i 8 år. Eg har ofte hatt han på telefonen og det er alltid noko me må få til. Og det har gitt resultat. Eg meiner dei nye ordførarane i Rogaland bør lære av Terje sin måte å arbeide saman med rikspolitikarane på.

No er ordførargjerninga til Terje over. Dei politiske partia ville ikkje ha ein ordførar frå ei bygdeliste. Dei var ryddige på dette og gjorde det klart før valet at dei ikkje ville ha ein bygdelisteordførar. Derfor er det "snipp-snapp-snute" for ordførar Terje. Eg er ikkje usamd i Senterpartiet sin handlemåte i denne saken.

Så dette var ikkje ein sørgepost over det som har skjedd i Hå-politikken etter valet. Det er ei takk for godt samarbeid til Terje og hans varaordførar frå Senterpartiet. No ser eg fram til å samarbeide med Mons Skrettingland frå Høgre og varaordførar Sveinung Lode frå Senterpartiet. Og sjølvsagt andre ordførarar som vil oppnå meir enn harmdirrande "regjeringa-er-dum" oppslag i lokalavisa.

På an igjen.

2011-09-25T09:20:00.001+02:00

Så var "sommerferien" slutt. Hverdagen og pendlerflyet til Oslo er tilbake. Det har vært en god "sommerferie" med en hektisk valgkamp, litt besøksvirksomhet, innflytting i nytt hus, ferieturer til Sjernarøyene, Kristiansand og Italia. Men først og fremst har det hele vært preget av det som skjedde 22. juli. Det har gitt rom for både refleksjon om både politikkens vesen og politiske saker.

Jeg har store ambisjoner både på egne og partiets vegne for det neste stortingsåret. Arbeidsmetoder skal endres og ny politikk skal meisles ut. Jeg skal også gjøre et forsøk på å bruke bloggen mer aktivt på å melde både politiske standpunktet, hva som skal skje og hva som har skjedd.

I neste uke blir det en tur til Oslo på tirsdag 27. september. Da er det møte i storfraksjonen i arbeids- og sosialkomiteen. Innholdet i neste års statsbudsjett som presenteres 6. oktober vil være et opplagt tema.

På fredag og lørdag er det møter i Stortinget. På fredag for å avslutte vårsesjonen og konstituerende møte på lørdag. På søndag er det nok en gang på tide å ta turen til Strasbourg og møte i Europarådet. Skal være der til og med torsdag, og disse dagene er Arne Bergsvåg inne som vararepresentant for meg på Stortinget. Han får da med seg både den høytidelige åpningen av stortinget på mandag 3. oktober og fremleggelse av statsbudsjettet 6. oktober. Ønsker Arne lykke til.

Velgerne er sjefen

2011-09-14T14:52:00.001+02:00

Bjarne og Reinert driv Holmgang utenfor Undheim handelslag.

Velgerne har felt sin dom. Det har medført store endringer i sammensetningen av landets kommune- og fylkesting. Nå forhandles det mellom partiene om hvem som skal få ordførervervet og andre sentrale posisjoner. Det bygges allianser og utformes politiske plattformer. Jeg finner grunn til å minne om at demokrati innebærer at flertallet bestemmer. Demokkrati er ikke at det største partiet skal få ordføreren.

I en tenkt kommune med tre lister (Frp, Ap og Sp) får partiene følgende oppslutning: Frp 45%, Ap 35% og Sp 20%. Ingen kan mene at FrP her bør få ordføreren. (med unntak av de 45% som stemte FrP). Flertallet består jo av andre partier. Her ville selvsagt Sp fått ordføreren, fordi vi hadde sagt til Ap at enten får vi ordføreren eller så går vi til FrP og forhandler. Det er demokrati.

Velgerne bestemmer ikke bare hvilke partier som skal inn i kommunestyrene, men også hvilke personer som skal representere partiene. Her har velgerne stor makt. Jeg har sett på mandatkåringen for Time. Den viser at det er valgt inn 4 personer som ikke ville kommet inn om partienes egne prioriteringer hadde blitt stående. Partiene har mulighet til å forhåndskummulere kandidater. I Time har det bidratt til at partiene "overkjører" velgernes ønsker i to tilfeller. (Ap og Frp).

For eksempel ville Aksel Solvik-Olsen ha blitt valgt inn foran Hilde Fosså om hun ikke hadde vært forhåndskummulert. Så kan man spørre seg hvor demokratisk en Solvik-Olsen effekt er i et lokalvalg :)

En valgkamp

2011-09-11T22:19:00.001+02:00

Kappestrid utenfor M44 på Bryne.

Valg er det mest grunnleggende ved demokratiet. Valgkamp er definitivt det mest masete ved demokratiet. Men det har vært noen fine dager. Jeg oppsummerer valget med en liten kåring.

Valgkampens popstjerne: Ola Borten Moe på valgturne i Rogaland.

Valgkampens mest parkerte: Fredrik Hauge i Bellona.

Valgkampens mest tendensiøse opplevelse: Folkemøtet om ny videregående skole på Bryne.

Valgkampens dårligste dømmekraft: Da jeg sa ja til å være i Sauda en mandag morgen kl 08.00.

Valgkampens peneste: Miss Jæren som fikk diplom av meg og tre doser sæd i premie.(ikke fra meg)

Valgkampens mest facinerte: Tom Tvedt som så på kåringen av miss Jæren.

Valgkampens høyeste pære: Reinert Kverneland (H) i Time. "De stemme på meg adle sammen"

Valgkampens innbrudd: besøket på Halsnøy skule i Finnøy kommune.

Valgkampens beste miljøtiltak: Vårt forslag om tusen vindmøller i Rogaland i løpet av ti år.

Valgkampens tynneste kaffi: Frp-kaffien på Klepp.

Valgkampens beste mat: Kveite servert av Høyres Magnus Skretting.

Valgkampens største arbeidsglede: Folkene på Solsteinen i Karmøy kommune.

Valgkampens største nære-på-opplevelse: Arsvågen ferjekai.

Valgkampens beste forside: Suldalsposten da vi hadde spredd nyheter om Lølandsenter.

Valgkampens snorklipp: Åpningen av Høg-jæren vindpark.

Valgkampens plankryss: jernbanen på Sleveland i Eigersund.

Og mye mer...

skolevalgdebatter er bra

2011-08-27T09:43:00.000+02:00

Årets skolevalgdebatter er avlyst på grunn av angrepet på AUF 22. juli. I stedet skal det holdes valgtorg på de videregående skolene der de politiske partiene står på stand. Dette er en måte å møte ungdom på som har sine fordeler: Ungdom som er nye/uerfarne i de politiske ungdomsorganisasjonene kan delta. Partiene kan videre ha med sine toppkandidater lokalt, slik at ungdommen også får møte disse. Kontakten blir mer direkte. Min erfaring fra jeg var med Senterpartiet på valgtorg på Øksnevad viderehående skole er at dette fungerte bra.

Men denne kontaktformen har en ulempe: debatten fortsvinner. For eksempel kan Frp påstå at de har en svært god landbrukspolitikk. Dette er en sannhet som i beste fall er usann. Jeg har tro på at ungdommen evner å reflektere og diskutere den politikken som partiene presenterer.

Skolevalgsdebatter kan være svært bra. Det kommer egentlig an på to ting: At partiene har seriøse deltakere i panelet og at skolene har gjort en god jobb i forkant med å planlegge debatten og la elevene forberede seg.

Seriøse politikere er ikke det samme som kjedelige politikere. Jeg har vært med i rundt 100 skolevalgsdebatter. Jeg har opplevd grenseløst mye useriøst. (inkludert fra meg selv) Jeg glemmer aldri den 16 år gamle FpU jenta som stod med spritflaska i hånden og snakket om at Frp ville innføre drikkekultur i Norge. Det var hennes første debatt og hun gjorde bare som sjefene hennes i Frp hadde bestemt. Og synd for henne: Elevene ble ikke begeistret. Til slutt ble hun møtt av pipekonsert fra elevene hver gang hun snakket. Jeg så henne aldri mer i en politisk debatt.

Jeg har vel noen griser i stien selv. Det var debatt på en av de videregående skolene i Åsane i Bergen. SV sin kandidat gjorde en glittrende debatt og hadde full kontroll på elevene. Mulighetene for 70% til SV var nok ikke utenkelig. Jeg hadde det siste avslutningsinnlegget og det var den siste skoledebatten i den valgkampen. På radioen før debatten hadde jeg hørt at en SV-politiker ville ha 20års grense for å ta lappen. Mitt avslutningsinnlegg var sånn cirka slik: - Dere skal nå stemme. Tro ikke på at alle i panelet har fortalt dere alt om sitt parti. For eksempel går det nå en sak på radio om at SV vil ha 20 års grense for å ta lappen. Det sa du ingenting om. (pause med pipekonsert mot SV) Jeg vet ikke hva de andre partiene mener om dette, men jeg kan garantere at om dere stemmer på Senterpartiet så vil dere fortsatt kunne ta lappen når dere blir 18år. Stem klokt - stem Senterpartiet" Mener å huske at vi fikk rundt 30% på den skolen. Sp ble større enn SV. Jeg fikk en fiende for livet og litt dårlig samvittighet.

Men jeg har også vært på mange debatter som har vært kjempegode. Der klassene har drøftet på forhånd hva det skal spørres om - og der møtelederne har såpass innsikt at de kan stille oppfølgingsspørsmål. Det verste er skolene der samfunnsfagslæreren med fortid i AKP (nå fått råd til å kjøpe en pent brukt Mercedes) er møteleder. Elevene gjør ofte jobben som debattleder vel så bra som lærerne.

Så til de som mener skolevalgsdebattene er ute for alltid. Jeg håper dere tar feil. Men elevene fortjener at både lærere og politikere tar de på alvor og gjennomfører skikkelige debatter.

Kjekt å ha - men er det lurt?

2011-08-25T12:55:00.000+02:00

En av de viktigste sakene i valgkampen i Rogaland er spørsmålet om det skal bygges bybane i Stavanger. Kort fortalt er det en bane som i første omgang skal gå mellom Stavanger og Sandnes - og med en avstikker til Stavanger lufthavn. Jo mer jeg følger debatten om bybanen jo sikrere blir jeg på at det er et stort feilgrep.

Og jeg er ingen prinsipiell motstander av baneløsninger. Da jeg bodde i Bergen jobbet jeg mye for å få realisert bybanen der. Og fint er det blitt.

Stavanger er ikke Bergen. For eksempel går ikke landets fineste dobbelspor parallelt med bybanen i Bergen, slik det vil gjøre mellom Stavanger og Sandnes. Jeg mener det heller må satses på å bygge ut egne busstraseer i Stavanger. Det vil være billigere, det vil kunne bygges raskere, det vil sannsynligvis være billigere å drifte og det vil samlet sett gi et bedre kollektivtilbud til folk i og rundt Stavanger.

En stor del av pengene til bybanen skal finansieres ved hjelp av bompenger. Jeg tror de som passerer bomstasjonen på Kåsen eller Skjæveland har lite lyst til at en stor del av pengene skal gå for å realisere Stavangerpolitikernes drøm om egen bybane. Jeg tror de er mer opptatt av å sikre gode veier og et godt kollektivtilbud til beste for hele Jæren.

Politikerne i Stavanger og flertallet på fylkestinget drømmer også om en ekstra sjekk fra staten til å bygge bybane for. Sjekken skal være på 1,5 milliard kroner. Det er ikke vanlige penger de vil ha, men noe som kalles for "ekstraordinære midler". Sist jeg var i finansdepartementet så jeg ikke noen penger som var ekstraordinære. Og det er ikke så rart for det finnes ikke noe som heter ekstraordinære penger - det finnes bare penger. Og jeg håper selvsagt at staten vil bidra med 1,5 milliarder kroner til Rogaland. Men pengene bør ikke være øremerket bybane. De bør brukes på den måten som gir et best mulig transportsystem for minst mulig penger. Staten kan ikke skille mellom de som velger kollektivløsninger med gummihjul og de som velger kollektivløsninger på skinner.

Flertallspartiene H, KrF, V, SV og muligens Arbeiderpartiet er mer opptatt av å få seg bybane enn å sikre innbyggerne et best mulig kollektivtilbud. Da Senterpartiet pekte på at en bygging av bybanen kunne true andre viktige samferdselsprosjekt i den såkalte Jærenpakke 2 sa Venstres Helge Solum Larsen følgende til NRK: – Hvis ikke vi klarer å løse den trafikkutfordringen og de køproblemene som er på Nord-Jæren gjennom et nytt transportsystem, så vil ingen av de andre prosjektene ha noen effekt, rett og slett fordi de bare vil bringe mer trafikk inn på veiene.

Jeg tror nok en bedre vei mellom FV 44 og E39 (bueveien) vil fungere veldig bra uten en bybane. Det samme er nok tilfelle for ny vei Klepp/Bryne til E39 og firefelts E39 mellom Sandnes og Ålgård. Og det er ikke slik at vi i Senterpartiet ikke vil satse på kollektiv i Stavanger og Sandnes. Vi vil faktisk ha et bussnett med egne traseer som gir et langt bedre kollektivtilbud til langt flere. Og så kan vi legge skinner her senere om vi skulle finne på det en gang i fremtiden.

Så spørsmålet om det er lurt å bygge bynbane i Stavanger kan besvares med et klart nei. Spørsmålet må ikke være hvordan vi kan få bybane. Spørsmålet må være hvordan vi kan løse transportutfordringene på Nord-Jæren. Det er også de eksterne kvalitetssikrerne som har sett på prosjektet enige i - derfor har de bedt om at man gjør en bedre jobb enn den utredningen som Rogaland Fylkeskommune har gjort.

Anerkjennende tanker

2011-08-19T09:09:00.000+02:00

Energijournalist Ellen Kongsnes i Stavanger Aftenblad skrev på onsdag følgende i en kommentar om det nye store oljefunnet i Nordsjøen:

"Så kan vi heller sende noen anerkjennende tanker til myndigheter og politikere som har hatt is i magen til å holde igjen en åpning av Lofoten. I stedet har de krevd at oljeselskapene skal "tømme" Nordsjøen og Norskehavet først. Elefantfunnet fra i går er vel beviset på at dette var rett"

Godt skrevet!

Plan for valgkampen

2011-08-18T08:42:00.000+02:00

Bilde fra semesteråpning på UiS. Artisten Moi.

Valgkampen ruller videre. I dag skal det være valgkampåpning/pressekonferanse med Rogaland Senterparti. I kveld er det grillkveld med Sandnes Senterparti. I morgen er det stand og meierirock med Klepp Sp (og de andre partiene i Klepp)

På søndag blir det igjen et valgkampavbrekk med minnesermoni i Oslo Spektrum.

Oljeindustrien vet ikke sitt eget beste

2011-08-18T08:16:00.001+02:00

Det er nå gjort et stort oljefunn i Nordsjøen. "Krisen" i oljenæringen er nok en gang avblåst, slik det så ofte har skjedd de 40årene vi har hatt produksjon på norsk sokkel. Jeg tror Olje- og energiministeren gjør rett når han siterer Churchill: "Ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen"

For oljenæringen har hatt hakk i platen på Lofoten og Vesterålen som den eneste løsningen for å sikre landet inntekter fra olje- og gassnæringen fremover. Jeg har vært kritisk til en slik holdning. Jeg har ment at større fokus på eksisterende felt og modne områder må være førsteprioritet. Noe av årsaken til det norske oljeeventyret er at politikere har hatt evne til å stå mot panikken som så ofte tar næringen. Høyre og FrP har raskt sluttet seg til hylekoret om næringens undergang om den ikke slippes fri.

Nå skal ikke jeg si at funnet på Aldous/Avaldsnes ikke ville blitt gjort om vi hadde åpnet Lofoten og Vesterålen så tidlig som for eksempel Ketil Solvik-Olsen i FrP ønsket. Det er likevel klart at fokuset ville ha vært mindre på leting i modne områder og en åpning av Lofoten ville presset prisene på leting ytterligere opp. Og det kan jo være at sjansen for å gjøre funnet Aldous/Avaldsnes hadde vært mindre om riggen hadde vært oppe i Lofoten. Det kan jo være...

Jeg ble på et møte med oljeindustrien introdusert av møtelederparet Lerøen/Knutsen presentert som den eneste som ikke tilhørte meningheten. Jeg svarte at selv om man er med i menigheten så må man tenke selv og ikke bare gjøre som presten befaler. Oljenæringen bør takke politikere som greier å holde seg til langsiktighet i næringen og ikke bare løpe etter de enkleste fatene med olje.

Mitt håp er at "pappegøyene" som deltar i debatten om olje- og gasspolitikken viser større respekt for oss som holder oss til langsiktighet og de grunnleggende prinsipper som vi for flere tiår bestemte oss for skulle gjelde for norsk oljepolitikk. Det er ikke graden av panikk i OLF som skal bestemme tempoet på norsk sokkel. Det er det politikere på storting og regjering som skal gjøre. Og da tror jeg vi er best tjent med politikere som evner å holde hodet kaldt og ikke lar seg fange av verken panikk eller populisme.

Valgkampen er i gang.

2011-08-16T20:32:00.000+02:00

Valgkampen er nå i gang. Min rolle er først og fremst å være rundt i Rogaland for å støtte opp om våre lokale kandidater.
I dag, tirsdag 16. august, har jeg vært på semesteråpning på Universitetet i Stavanger. Flott arrangement. Nå har jeg tatt turen til Oslo. I morgen er det valgkamp i Oslo. I tillegg skal vi ha storfraksjonsmøte. Politikken skal utformes og landet styres selv om det er valgkamp.

Staten kan ikke alltid passe på deg

2011-07-20T14:04:00.000+02:00

I sommer har det vært mange båtulykker. Kombinasjonen med sommervarme og "agurktid" i media gir kjappe og enkle løsninger på å forebygge dette. Hallgeir Langeland fra SV har foreslått obligatorisk test for å få båtlappen. Andre har foreslått krav om redningsvest. Andre har foreslått fartsgrenser på sjøen.

Stopp roper jeg. Båtliv gir frihet og med frihet følger ansvar. Her er min enkle logikk:

Alle vet at det er klokt å ha redningsvest på sjøen. Velger du å la være så er det ditt valg. Og ditt ansvar.

Alle vet at kjøring i stor fart gir økt risiko for ulykker. Velger du å ikke kjøre forsiktig så er det ditt valg. Og ditt ansvar.

Alle vet at det er klokest å være edru når man kjører båt. Velger du å være full så er det ditt valg. Og ditt ansvar.

Alle vet at det er lurt å tilpasse kjøringen etter evne. Velger du å kjøre på en måte du ikke behersker så er det ditt valg. Og ditt ansvar.

Hvor mange båtulykker ville vi hatt i sommer om alle brukte redningsvest, kjørte forsiktig og var edru? Ikke særlig mange. At det ikke er slik er ikke verken stortinget eller regjeringens feil. Det er den enkelte båtfører sitt ansvar.

Mener jeg at alt skal være fritt frem på sjøen? Nei. Der din uansvarlighet går ut over andre så er det på sin plass med reguleringer. Derfor mener jeg at å sammenligne biltrafikk med ferdsel på sjø er feil. I trafikken påviker dine valg dine medbilister i langt større grad enn dine valg på sjøen virker inn på andre som ferdes på sjøen.

Du har fått utlevert en hjerne. Den kan trygt brukes i nærheten av vann.

Gjerrige IKEA

2011-07-20T08:26:00.002+02:00

Nytt hus betyr at det trengs en del nye ting som kommoder og skap. IKEA er en plass det er naturlig å ende opp da. Jevnt over lave priser og godt utvalg særlig på alt som handler om oppbevaring.

Og nå tilbyr også god samvittighet på en enkel måte. "Sjekk inn" på IKEA på facebook og du har bidratt til 1 krone til verdens fattige barn. Da er det bare å stappe innpå med kjøttbullar og billige bokhyller med verdens beste samvittighet. Eller er det så enkelt?

Jeg mener IKEA driver moralsk dumping av verste sort. De får mye markedsføring når kundene sjekker inn og beløpet de betaler er skammelig lavt. De knytter også sitt eget firmanavn til en organisasjon som har positiv klang i ørene til de fleste. IKEA bruker altså en symbolsk donasjon til verdens fattige for å skaffe seg selv tilnærmet gratis reklame. Moralsk dumping.

For når du forteller dine par hundre venner på facebook at du er på IKEA så må det ha en verdi som langt overstiger en krone. Kanskje noen spør deg hva du kjøpte og du forteller at det er "oppbevaringsuker" på IKEA. Dette er en ny form for markedsføring og bør ikke betales med smuler til verdens fattige.

Jeg mener at IKEA sitt bidrag til UNICEF ikke burde vært mindre enn det de ville funnet på å gi om de skulle belønne kunden for å "sjekke inn" på selskapet på facebook. Og de ville aldri funnet på å si: "sjekk inn på IKEA på facebook og du får en krone i avslag i kassen." Men når pengene skal gis til fattige barn i Afrika så er det helt greitt med smuler. Moralsk dumping.

Jeg har ikke noe imot at bedrifter har denne typen ordninger, men prisen må gjenspeile den nytten selskapet har. Det må være balanse. Benetton har en tilsvarende ordning i UK og gir der 2 £. Elkjøp, McDonalds og G-sport har tilsvarende kommersielle avtaler som gir mye mer. Jeg mener IKEA bør skjerpe seg og straks øke beløpet til 20 kroner.

Sommerferie

2011-06-21T07:34:00.000+02:00

Ferietid på Stortinget. Noen har alltid glede av å påpeke eller kritisere at vi har møtefri fra midten av juni til 1. oktober. Det er noen som lever i den oppfatning at det beste for vårt demokrati er at vi som stortingsrepresentanter befinner oss mest mulig på kontorene våre i Oslo. Vi bør være kontorister som hver dag skal sitte på stortinget og lese proposisjoner og meldinger. Jeg er uenig i det. Jeg mener stortinget denne sesjonen har hatt for mange møtedager. Det blir stadig vanskeligere å finne tid til å være i sin egen valgkrets.

I sommer så kommer tiden for min del til å gå med til å flytte inn i nytt hus på Bryne. Så har jeg en uke i Oslo i starten av august da jeg skal være medievakt for Senterpartiet. Etter dette er det bånn gass med valgkamp frem til midten av september.

Talepunkter for en fest

2011-06-17T10:21:00.000+02:00

På onsdag hadde Senterpartiet sommeravslutning på doktorgården på Lillestrøm. Det ble en god fest - som alltid må en si. For når den grønne pol i den rødgrønne alliansen møtes til festlig samvær så blir det alltid moro. Jeg var toastmaster - og som vanlig så valgte jeg å ha det litt moro på bekostning av vårt flotte korps med statssekretærer. Så jeg hadde utarbeidet talepunkter for å gjøre det litt enklere for statssekretærene å delta på festen. Her avsløres det interne notatet:

Til Senterpartiets statssekretærer:

Talepunkter i forbindelse med Senterpartiets sommeravslutning:

Hva saken gjelder:

Det er tradisjon for at det i slutten av hver stortingssesjon holdes en fest i partiet der partifolk samles for å markere at nok en stortingssesjon er over og at det snart er sommerferie. Det er derfor du nå i kveld befinner deg på ”doktorgården” i Lillestrøm.

Det er tanken at stemningen skal være litt løs og ledig. Avdelingen for koordinering i regjeringsapparatet har satt opp noen talepunkter slik at øvrige festdeltakere utenfor regjeringsapparatet får et mest mulig ensartet og samlet inntrykk av statssekretærkorpset.

Talepunkter:

Ved ankomst:

· Gi uttrykk for glede ved å bli invitert. For eksempel ved å si: - Jeg er så glad for å ha blitt invitert.

· Gi uttrykk for forventning til festen. For eksempel ved å si: - Jeg tror dette kommer til å bli en bra fest.

Under maten:

· Sørg for å snakke med festens øvrige deltakere. Gi positive inputs. For eksempel ved å si: - Vi vant valget i 2005. Vi ble gjenvalgt i 2009. Det er historisk. Og vi går til valg for å vinne i 2013.

· Sørg for å dyrke samholdet. Skryt av stortinget. Skryt av hovedorganisasjon. For eksempel ved å si: - Jeg vil gi skryt til den jobben dere gjør i Stortinget. Når dere skal skryte av hovedorganisasjonen kan dere si: - Jeg vil gi skryt til den jobben dere gjør i hovedorganisasjonen. (De vil nok selv bruke kortformen hovedorg.)

· Dersom dere kommer inn på politiske saker vil Avdelingen for koordinering i regjeringsapparatet anbefale dere å bruke tidligere tilsendte talepunkter. Egne vurderinger bør ikke forekomme.

Etter maten:

· Det er praksis at vi mingler litt med festens øvrige deltakere før vi tar drosje til ”sosialen” der statssekretærene fra de tre regjeringspartiene samles. Husk maksimalt en statssekretær per drosje. Alt annet kan gi inntrykk av folkelighet og svekke deres posisjon som nasjonens utvalgte folk.

· Husk å takke de øvrige festdeltakerne for kvelden. For eksempel ved å si: - Takk for i kveld.

Bakgrunnsinformasjon – må ikke refereres:

Partileder og parlamentarisk leder kommer til å holde en tale hver i løpet av kvelden. Sørg for at klappingen er myndig og rettferdig. Latteren må være dannet og virke engasjert. Slik vi øvde på under samlingen for politiske rådgivere og statssekretærer på Hamar tidligere i vår.

Lytt engasjert – og lov å ta med innspill i det videre politiske arbeidet. Ingen løfter eller realitetsdrøftelser av saker må forekomme.

Hurra for hubro og god vei.

2011-06-10T21:08:00.000+02:00

I dag gjorde stortinget vedtak om den mye omtalte hubroveien. Veien der man i følge VG skulle bruke 240 millioner kroner ekstra for å redde et hubropar. Jeg har basert min viten om denne saken på oppslaget i VG. Det er det ingen grunn til å gjøre.

Den løsningen man nå velger er den man først ønsket å bygge. Veien blir 6 km kortere er jeg blitt fortalt. I det hele tatt har hubroene sørget for at man velger den raskeste og mest trafikksikre løsningen. Nå skal veien bygges langs den stiplete linjen. En kjapp kikk på bildet under viser at dette ikke er en molbohistorie. Men en historie om god og fremtidsrettet samferdselspolitikk.

En hyggelig sak

2011-06-07T11:49:00.001+02:00

Jeg sitter og jobber med å finne litt informasjon om trafikksikkerhet. Da kom jeg over denne litt morsomme saken som stod på trykk i Stavanger Aftenblad 4. mai 2010.

Arnt Olav Klippenberg:
KROSSMOEN: Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) poserer stolt foran flaggstengene på Krossmoen. Dette er nemlig de berømte flaggstenger som møtte byråkrativeggen i fjor høst.

Etter at Aftenbladet skrev om saken, gikk den landet rundt i ulike medier. Eigersund kommune ville sette opp tre stenger ved E39 for å markere inngangsporten til Egersund by.

Kommunen ville i tillegg pynte på Krossmoen. Det ville ikke veivesenet. De tre stengene var trafikkfarlige, fikk kommunen vite. Geir Pollestad leste saken i Aftenbladet.

Han var statssekretær i Samferdselsdepartementet. I løpet av to dager var den løst. Byutvikler Johan Aakre fikk sette opp stengene i samarbeid med kommunen og snart er flaggene på plass. Det kan legges til at det ikke har vært ulykker her etter at stengene kom opp.

Visst er saken om flaggstengene en fillesak, men grunnen til at politikere som Terje Jørgensen (H) og Geir Pollestad (Sp), bildet, engasjerte seg, var at dette handlet om noe annet, nemlig fornuften kontra byråkratimakt.

Hvem eier vinden?

2011-06-03T07:39:00.002+02:00

Vindmølle på Høg-Jæren. Bilde tatt under SPs besøk i vindparken.

I forbindelse med oppføringen av vindmølleparken på Høg-Jæren har vi også fått en avklaring på eierforholdet til vinden. Saken ble endelig avgjort i Høyesteretts dom 27.05.11 Høyesterett slo fast det prinsippet som barn i alle år har brukt: "lufta er fri for alle"

Spørsmålet var om oppføringen av vindmølleparken kunne stanses fordi det reduserte naboens mulighet til å utnytte vindressursene på egen eiendom. Her er oppsummeringen av dommen fra Høyesteretts nettsider:

"Selv om man la til grunn at plasseringen av de 6 vindmøllene nær grensen mot Hellands eiendom hadde negativ virkning på hans mulighet til å utnytte vindkraften over sin eiendom, mente Høyesterett at dette ikke krenket Hellands eiendomsrett. Det avgjørende var at utnyttelsen av vinden i sin helhet skjedde på eiendom Jæren Energi rådet over. Helland hadde for øvrig selv aldri utnyttet vindkraften på sin eiendom, og det forelå heller ikke aktuelle eller realistiske planer om slik utnyttelse. Det var ikke grunnlag for å trekke analogislutninger fra vassdragslovgivningen."

Jærbladet har på lederplass onsdag 1. juni tatt til orde for at det er behov for en lovregulering av eiendomsretten til luften. Det ser jeg liten grunn til. For det første er det vanlig at grensene for eiendomsretten i stor grad utformes av Høyesterett. For det andre er Høyesteretts avgjørelse i tråd med det som lovgiver ønsker skal være rettstilstanden på området. For det tredje ville en sterkere eiendomsrett til vinden som passerer over en eiendom vært svært vanskelig å praktisere.

Jeg er glad for at grunneieren har bidratt til å avklare rettstilstanden på området gjennom å ta saken til topps i rettspyramiden. Men grunneierens trussel om å ta saken inn for en internasjonal domstol er useriøs. Dette er en sak for de nasjonale domstoler - og har ingenting i den europeiske menneskerettighetsdomstolen å gjøre.

Hurra for norske vegar.

2011-06-02T22:52:00.005+02:00

Vegarbeid på riksveg 13.

Denne veka har eg køyrd mykje bil. Eg har køyrd frå Bryne til Suldal til Grimstad til Oslo og attende til Bryne.

Seint i går kveld måtte eg ta meg ein pause på høgfjellet mellom Brokke og Suleskard. Det var rett og slett ikkje mogleg å køyre på grunn av skodde. Skodda var så tett at eg ikkje såg vindusviskarane. Nokre vil nok seie at det er ei skam at det skal vere slik i verdas rikaste land. Dei om det.

Eg nytta hellar tida til å studere nokre lemmen som hadde "planka" på vegen og til å fundere litt over kva eg hadde opplevd på dei 1100 kilometerane eg hadde køyrd dei siste dagane. Kva er det med norske vegar? Desse 54 000 kilometerane med riks- og fylkesvegar som kryssar landet vårt frå aust til vest og frå nord til sør.

Eg er samd i at me ikkje har dei beste vegane. Men me må jo ha verdas artigaste vegar. (Eg tek atterhald om at det gjeld når ein køyrer personbil i sumarhalvåret - ikkje vogntog på vinterføre) Kva kan vel ein firefelts motorveg stille opp med mot fylkesveg 41 i Telemark når det gjeld køyreglede?

Noreg er eit vanskeleg land å bygge veg i. Dei fleste land har nokre fjellparti der det er vanskeleg å bygge veg. I Noreg har me stort sett berre fjell og fjordar. I dette landet har me rundt 168 000 kilometer offentlege og private vegar. Det er i overkant av 35 meter veg per innbyggar.

Det positive med vegnettet i Noreg er at det har like mange høgresvingar som venstresvingar og like mange oppoverbakker som nedoverbakker. Så i sum så er vegane våre nokså beine. Mange syt over dårleg vedlikehald av vegane og dårleg dekke. Eg ikkje i tvil om at det finnes mykje veg med dårleg vedlikehald - men mi erfaring er at vegdekket har vorte betre dei seinare åra.

Så gled deg over dei norske vegane. Som tek deg under havet og gjennom fjell. Så skal eg love å arbeide for å auke løyvingane til norske vegar ytterlegare. For me treng betre vegar som gjer transportane både tryggare, raskare og meir føreseielege. Men me treng vel ikkje vere så sure - for det er mykje å gle seg over med det norske vegnettet.

Og kjem du til ein veg med nylagt asfalt så rull ned glaset og nyt den herlege lukta.

Ukeplan 6. juni - 12. juni

2011-06-02T13:48:00.000+02:00

mandag 6. juni: Til Oslo. Stortingsmøte. Skal delta i debatt om blant annet endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven som oppfølging av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Etter dette drar jeg til Haugesund for å være med på møter i Rogaland Senterparti.

tirsdag 7. juni: Tar morgenflyet fra Haugesund til Oslo. Gruppestyremøte om morgenen. Vanlig stortingsmøte.

onsdag 8. juni: Arbeiderpartiets medlemmer i storfraksjonen er på reise så det blir en uvanlig lite møtepreget onsdag. Kun møte i velferdsgruppa, gruppemøte og vanlig stortingsmøte.

torsdag 9. juni: Stortingsmøte. Drar til Tønsberg på kvelden for å holde en innledning for Vestfold SP.

fredag 10. juni: Stortingsmøte.

Ukeplan 30. mai - 3. juni

2011-05-29T08:56:00.000+02:00

mandag 30. mai: Skal på rundreise i Ryfylkemuseets verden sammen med Lubna Jaffery som er statssekretær i kulturdepartementet. På ettermiddagen/kveld er det komitereise i Agder.

tirsdag 31. mai: Komitereise i Agder.

onsdag 1. juni: Stortingsmøte og gruppemøte.

torsdag 2. juni: Kristi himmelfartsdag.

fredag: 3. juni: Mest sannsynlig fri.

Svar til den artige nynorskhateren.

2011-05-27T23:20:00.000+02:00

Det er mange som har lurt på om jeg har svart "nynorskhateren" som sendte e-post til meg. Og som jeg la ut her på bloggen. Det har jeg nå gjort. Jeg valgte å svare på jærsk dialekt:

Æg tytte dæ atta du he skreve en grævla løyen mail te mæg. Æg he ledd godt av den. Dæ va litt møje rompehenvisninga, men dæ tåle æg. Æg takke dæg for atta du tog dæg ti te å skriva te mæg. Dæ tytte æg æ jillt.

Ønske dæg alt godt.

Geir Pollestad
Stortingsrepresentant Senterpartiet

En god uførepensjon.

2011-05-27T21:50:00.002+02:00

Jeg er glad for den nye ordningen for uføre som ble presentert i dag. Etter måneder med hyl og leven knyttet til lekkasjer og spekulasjoner har vi nå fått fasiten på hvordan det blir. Og har du sett - det ble jo ikke så ille. Faktisk blir det veldig bra.

Her er den nye ordningen i stikkord: beste tre av siste fem år, 0,25 levealdersjustering, 6G - men pensjonsopptjening til 7,1 G. Opptjener alderspensjon til 62år. Går over til alderspensjon på 67år. 66% kompensasjonsgrad. Beløpsgrense på 0,4G. Overgangsordning på 60tusen til 1. januar 2019. Avkortingen settes til reell kompensasjonsgrad, uføretrygd.

Litt vanskelig å skjønne sånn stikkordsmessig - men da kan det være på sin plass å forklare ett element i uføreordningen i en hel setning:

"Ung ufør" tillegget videreføres, og mulig å være ung ufør uten å være "ung ufør".

I går uttalte jeg meg om Brochmannutvalgets innstilling til TV2. Det ble til sak om "uføre-strid i regjeringen" . Jeg sa blant annet følgende om barnetillegget til TV2:

-Den uførepensjonen som skal vedtas i Stortinget nå er det ingen som tror skal stå seg inn i evigheten. Det vil bli gjort justeringer på den, og jeg mener vi må ta en debatt om vi på en god nok måte sikrer at det lønner seg å jobbe, sier Pollestad.

I dag sier departementet følgende i sin pressemelding:

Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av Brochmann-utvalgets innstilling og i lys av Fordelingsutvalget innstilling.

Omkampen er avlyst - alle er enige om at vi skal ha vurdere barnetillegget på ny. Akkurat som jeg mente på intervjuet med TV2.

Senterpartiet og landbruket.

2011-05-25T17:22:00.000+02:00

Leserbrev fra meg og Arne Bergsvåg. Sendt til media i Rogaland 24.mai:

Ja til norsk matproduksjon.

Det har vært stort engasjement og mye debatt i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Det er bra, for dette er bokstavlig talt en debatt om hva vi skal leve av i fremtiden. Senterpartiet har store ambisjoner på vegne av norsk landbruk og matproduksjon. Våre meninger om landbrnukspolitikken går frem av vårt partiprogram og vedtak gjort på vårt landsmøte.

Vi er et parti som søker makt og jobber alltid for å samle flertall for mest mulig av vår politikk. Det er ingen tvil om at det ville vært langt mer behagelig for partiet å være protestparti i opposisjon. Vi er likevel sikre på at det på mange områder, inkludert landbrukspolitikken, er et gode at Senterpartiet tar ansvar i regjeringsposisjon. Nå har vi heller ikke registrert noe krav fra verken landbruket eller partiets medlemmer om en annen strategi. Vi er overbevist om at det ikke finnes noe annet politisk flertall som er i nærheten av å være like opptatt av nasjonal matproduksjon som dagens rødgrønne regjering.

Høyres ordfører i Bjerkreim har vist et engasjement i landbrukspolitikken blant annet gjennom et ordførerbrev til regjeringen. Det er positivt, men ordføreren burde heller ha sendt brevet til sin egen partileder eller partiets nestleder Bent Høie.

Vi finner grunn til å minne om hva som ble presentert som Høyres landbrukspolitikk i deres alternative budsjett: Partiet kutter kraftig i støtten til landbruket. For 2011 ville kuttet utgjort 36 000 per årsverk. For det andre har partiet foreslått å fjerne tollen på matvarer fra store landbrukseksportører som Argentina, Brasil og Sør-Afrika. For det tredje har partiet foreslått å øke momsen på mat.

Siden 2006 har faktisk Høyre i sine alternative budsjetter foreslått kutt i de fremforhandlede avtalene på over 10milliarder kroner. Dette omtaler partiet som en gradvis nedtrapping. Men før dette blir gjeldende politikk skal Høyre forhandle med et Fremskrittsparti som i 2011 foreslo et kutt i overføringene til landbruket på 70%.

Politikk handler om valg mellom ulike alternativer. Det vi har beskrevet her er alternativet til dagens politikk. Brevskriving fra en ordfører er fint, men det kan ikke kompensere for den raseringen av norsk landbruk som partiet hans, Høyre, vil komme til å stå for dersom de oppnår regjeringsmakt.

Vi forstår at forventningene er store i landbruket når Senterpartiet er i regjering. Vi har også bidratt til disse forventningene. Det har vært nødvendig for å komme så langt som vi har kommet. Og vi vil fortsette å jobbe videre med å øke inntektene og sikre nyrekruttering i landbruket. Det er viktig for bøndene, for næringsmiddelindustrien og alle som ønsker trygg norsk mat. Vi er ikke i tvil om at den jobben gjør vi best i et rødgrønt samarbeid.

Klar melding inn!

2011-05-22T08:14:00.000+02:00

Jeg skulle ønske at jeg fikk mer ris og ros i form av klare tilbakemeldinger på mine politiske utspill. I går kveld fikk jeg imidlertid en e-post om mitt angrep på Høyres forslag om å svekke nynorskundervisningen. Jeg har ikke for vane å legge ut e-poster på bloggen, men denne var såpass ekstraordinær at jeg gjør et unntak. (Navnet på avsender er tatt bort)

Hei Geir Pollestad!

"Ein kan ikkje norsk om ein berre kan bokmål", sier du.

Her har du noen analogier til denne uttalelsen. De vil kanskje være
til hjelp for deg siden de hjernefunksjonene som burde fått deg til å
skjønne hva du egentlig sa, var på ferie. Dette er fullgode
sammenligninger og jeg oppfordrer deg til å sende dem til en professor
i retorikk for å sjekke om det er tilfellet.

"En kan ikke norsk om en ikke også kan samisk".

"En er ikke ordentlig norsk om man ikke har arisk blod og hvit hud".

"En er ikke ordentlig norsk om man ikke bor i Bergen".

"En er ikke ordentlig norsk om man ikke bor i en bestemt del av
Bergen, ei bestemt gate faktisk".

"En forstår ikke norsk kultur ordentlig norsk om man ikke kan all
æddadiktningen utenat".

"En er ikke ordentlig norsk om man prioriterte utenlandske språk i
stedet for å lære seg å melke geiter. I Bergen."

"En kan ikke gangetabellen før man kan gange de samme tallene med
femten desimaler uten kalkulator".

"En har ikke spist et skikkelig måltid før man har spist det som kom
ut av endetarmsåpningen tolv timer senere også".

"Ein kan ikkje norsk om ein berre kan bokmål".

Din idè om kultur og identitet, som nynorsken skal forsvares på grunn
av, er for 80% av landets befolkning en balje med stinkende, råtnende
diarè, som du og dine likesinnede svømmer rundt i mens dere synger
nynorske viser. 80% er selvfølgelig ikke nok for en tilbakestående
bavianskalle som deg, ikke 99% heller. Så lenge du selv er overbevist
om noe, er det nok for deg til å støtte den systematiske voldtekten av
demokratiske prinsipper som lovpålagt sidemålsundervisning er.

Bavianskaller har aldri likt demokrati noe særlig, de forstår ikke
hvorfor de skal måtte respektere hva et flertall mener når de tror de
har rett i noe. Derfor forstår ikke du hva demokrati er og derfor
driter du i at nesten hele Norges befolkning hater nynorsk og folk som
deg så lidenskapelig at de ønsker Ivar anus-Aasen vekket til live for
å brenne ham på et bål av nynorsk "litteratur". Jeg skriver litteratur
med gåseøyer rundt, for det er aldri skrevet et intelligent ord på
nynorsk. Skriver en person på nynorsk, er det nok til å vite at det
dreier seg om en kverulantidiot med geiteskjegg og rutete skjorte om
liker synet av sine egne ord på et papir, og han har ingenting
interessant å si bortsett fra å plage folk med de nitidige
observasjonene sine som han tror er så intellektuelle at han holder på
å gjøre seg ut i dongeribuksa si når han skriver dem ned.

Du kan ta nynorsken og kjøre den opp den evneveike nynorskræva di og
sitre og brenne i helvete. Nynorsk er ikke bare et bortkastet fag som
raner og slår ihjel skolemotivasjonen hos unge hver helvetes dag som
går, det er i tillegg så ubrukelig, så demonstrativt og spekulativt
avskyelig og stygt at satan selv avviser enhver nynorsktalende ved
helvetes porter. Ja, snakk nynorsk og vær sikret en plass i himmelen.
Det er ikke tid nok i løpet av et skoleår til å dekke alt elevene
trenger i fremtiden, så skal de faen meg måtte tvangsfores med denne
satans faenskapen på bekostning av virkelig verdifull kunnskap. En
gang i fremtiden kommer alle til å le av den bakstreverske fortiden
med obligatorisk nynorsundervisning i skolen. "Ja, mine barnebarn, vi
måtte faktisk pugge en Bergens-dialekt i årevis for å få Artium. Vi
holdt alle på å kaste opp før vi kom oss gjennom det, og det var ikke
alle av oss som hadde det som krevdes, mange ramlet ut og led for det
resten av livet fordi de ikke fikk det snittet de trengte for å
studere det de ville".

Nynorsk er demoraliserende, det får elevene til å hate skolen, til å
hate kunnskap. Kanskje du personlig kan reise omkring på alle skolene
og slippe flere intellektuelle bomber ut av ræva di over hodene deres,
slik at de forstår hvorfor spynorsk er avgjørende for et lykkelig liv?
Eller kanskje det hadde vært like greit å bare gasse dem ihjel? Om det
bare hadde vært bergensere igjen her i landet, ville det jo bli
demokratisk forsvarlig å ha nynorskundervisning her i landet. Ingen
ville protestere, det ville bli 100% oppslutning om deg og
anus-norsken din.

Jeg lurer på om Senterpartiet, som er en millimeter fra sperregrensen,
setter så stor pris på denne denne makabre nynorsk-kampanjen din?
Kanskje det er den lille dråpen som skal til for at dere blir kastet
ut av Stortinget? Om så skjer, kan du jo dra tilbake til Bergen igjen,
mjølke geita di og padle i kano i diarèbaljen din hver eneste dag og
gurgle med halsen full av nynorsk til du omkommer av lykke. Hadde ikke
det vært noe?

Med vennlig hilsen,
X X og 80% av landet

Komitereise til København og Haag.

2011-05-21T07:27:00.001+02:00

Snart skal Stortinget behandle ny ordning for uføretrygd. Vi som tilhører regjeringspartiene har jobbet med dette en god stund allerede, men det vil nok også bli en del debatt om og jobb med saken når den kommer til stortinget.

For å være litt tidlig ute var stortingskomiteen på reise til Danmark og Holland for å se på ordningen de har der. I begge landene har de tatt grep for å gjøre det mer attraktivt å jobbe og for å spare penger. Jeg har veldig stor sans for den danske ordningen der man gir lønnstilskudd til arbeidsgivere for å ansatte mennesker som står langt unna arbeidslivet eller i fare for å falle ut av arbeidslivet. Den danske ordningen er langt fra perfekt, men tanken er god. Turen ga nyttig kunnskap.

Jeg er ikke redd for at tabloidpressen skal lage store overskrifter om turen vår. Programmet var så tett at det grenset til det meningsløse. Det var ikke noen pauser på hele turen og det var faglige innlegg under både middager og lunsjer. Jeg kjenner at hjernen min har grenser for hvor mye den kan ta inn. Jeg er sikker på at dersom vi hadde hatt halve programmet så ville vi lært dobbelt så mye. Men hva gjør man vel ikke for å slippe overskrifter som: "Stortingspolitikere bevilget seg en times shoppingpause med full lønn i ferieparadiset Haag"

ukeplan 16. - 22. mai.

2011-05-12T08:15:00.000+02:00

mandag 16. mai: Rogalandsbenken skal besøke Ryfylke. Jeg skal på Brynekamp på kvelden.

tirsdag 17. mai: Skal ikke ha noen oppdrag. Ikke en eneste liten 17. mai tale. Blir godt.

onsdag 18. mai - fredag 20. mai: Reise med arbeids- og sosialkomiteen til Danmark og Nederland.

Høgre sitt nynorskhat.

2011-05-09T07:03:00.009+02:00

Høgre har på sitt landsmøte på fleire punkt tilpassa seg ein politikk som eg meiner ikkje passar for eit danna parti. Men no er dei så maktsjuke at dei klypper og limer frå partiprogramet til Framstegspartiet og FpU. Eit av desse populistiske utslaga er forslaget om å gjere sidemålet valfritt i ungdomskulen. I røynda er det nynorsken som skal veljast vekk. Slik er altså høgreskulen. Ein skal lære meir med å lære mindre.

Ein kan gå ut frå at ein eller anna frå Høgre vil hevde at ein skal framleis kose seg med den nynorske litteraturskatten, men ungane skal sleppe denne grufulle gramatikken. For meg vert det litt som å lære geometri med å sjå på alle dei vakre formene og vinklane i staden for å lære seg dei vanskelege reglane om rettvinkla trekantar og pytagoras. Ein kan jo verte mattelei av mindre. Pluss og minus får halde.

Eg er glad for at Høgre har vedteke eit anna punkt i sitt skuleprogram: Sikre at kommunene tilbyr elever som går ut av ungdomsskolen uten å mestre lesing, skriving og regning særskilt oppfølgning, slik at de settes i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Når ein gjer nynorsken valfri er det jo all grunn til å tru at særs mange elevar går ut av skulen utan å meistre skriving og lesing. For ein kan ikkje påstå at ein kan skrive og lese norsk om ein berre kan bokmål. Nå er jo Høgre sitt svar å gjere nynorsk valfritt og på videregåande. Med høgrelogikken så burde ein kunne velje bort nynorsk i heile studieløpet og det er difor ingen grunn til at ein ikkje skal kunne verte nynorsklærar utan å kunne nynorsk.

Eg vonar at rektorane ved universiteta og høgskulane gjer det klart at dei ikkje ynskjer elevar som ikkje har lært seg begge målformene. For me kan ikkje la Høgre sitt nynorskhat bestemme kva norske elevar skal lære seg på skulen. Respektlaust og populistisk Høgre! Og nestleiar Bent Høie er med i heiagjengen.

Oversatt til bokmål for lesere som ikke kan nynorsk:
Jeg mener det er dumt at Høyre nå har blitt så populistiske at de vil gjøre det valgfritt å lære nynorsk i ungdomskolen. Det er mulig du synes denne oversettingen virker litt kort. Det er bare for å gjøre det litt enklere for deg.

Ukeplan

2011-05-08T09:26:00.000+02:00

Her er opplegg for neste uke:

mandag 9. mai: Oslo. Stortingsmøte.

tirsdag 10. mai: Rogaland. Være med olje- og energiministeren på hans besøk i Stavanger i forbindelse med Petoros tiårsjubileum. Og partimøte i Stavanger.

onsdag 11. mai: Oslo. Stortingsmøte. Gruppemøte. Storfraksjonsmøte. Og andre møter.

Torsdag 12. mai: Rogaland: Bygge hus. Besøk på Høg-Jæren vindpark på ettermiddag.

Fredag 13. mai: Besøk i Stavanger. Tema er sikkerhet i olje- og gassnæringen. Besøk hos blant annet Petroleumstilsynet(?), Statoil, OLF.

Multitasking på tinget

2011-05-03T18:26:00.000+02:00

Som stortingsrepresentant er det ofte travelt. Da er det viktig å kunne gjøre flere ting på en gang.

Her blir Aftenposten lest høyt, Olemic Thommessens innlegg fra stortingssalen følges på skjermen. I tillegg til å tenke så nytter også representanten muligheten til å slappe av.

Rosabloggernes metode

2011-04-29T23:29:00.002+02:00

Tenkte å prøve ut en videoblogg. Og er ganske fornøyd med å faktisk ha fått det til. Tok kun tre timer av en fredag kveld.

Opposisjonen maler svart.

2011-04-28T13:28:00.000+02:00

Stortinget hadde i går debatt om tiltaksplasser for å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb. Regjeringspartiene har for 2011 lagt opp til at det skal være 52 900 plasser. KrF har foreslått 1000 ekstra plasser. Men i debatten kunne man nærmest få inntrykk av at KrF og resten av opposisjonen ville gi alle som ønsket det tilbud om en tiltaksplass. Kjell Ingolf Ropstad sa følgende:

"Jeg fortalte også om en dame på 54 år, som bor i Lillesand, og som ikke var like heldig. Hun hadde stått på. Hun var pliktoppfyllende, og hun prøvde å komme seg tilbake i arbeid på tross av den sviktende helsen. Hun drømte om å kunne jobbe til pensjonsalder, altså kanskje jobbe 13 år til, men da trengte hun en tilrettelagt jobb. Dessverre var tiltakskassen tom, og bedriften fikk ikke det lønnstilskuddet den trengte for å ansette henne. Hun har i dag endt opp som passiv trygdemottaker. Dette er to av 220 000 mennesker."

Jeg utfordret Ropstad på dette:

"Jeg vil utfordre representanten Ropstad på følgende spørsmål – han snakket om en dame på 54 år fra Lillesand: Vil representanten Ropstad fra Stortingets talerstol gi denne damen en garanti for at hun med Kristelig Folkepartis alternative budsjett ville hatt en tiltaksplass? Det mener jeg er et betimelig spørsmål å stille, og jeg forventer å få svar."

Jeg fikk svar, men ingen garanti til kvinnen fra Lillesand:

"Når Pollestad også utfordrer Kristelig Folkepartis alternative budsjett, vil jeg understreke at det som er min hovedbekymring, er hva som skjer i revidert. For ja, Kristelig Folkepartis budsjett viser en retning, og jeg er glad for at vi valgte å prioritere det høyere. Jeg skulle gjerne prioritert det enda høyere, som jeg også antydet i starten av mitt innlegg nå, men hovedpoenget er at vi nå er i en situasjon der snittet er på over 60 000, det er 62 000 som var på tiltak i mars – hva vil skje til høsten? Beklager at det blir mye tall, men nivået er viktig, for det er også noe med hvor lenge man må vente, hvor tidlig en klarer å få innsatsen, og hvor mange mennesker som får den hjelpen de trenger."

Statsråden oppsummerte det hele i sitt sluttinnlegg:

"Jeg har lyst til å kommentere det som ble sagt fra Senterpartiet. Representanten Ropstad kan ikke garantere denne damen, selvfølgelig, det ville vært veldig dumt å gjøre."

Dette er typisk for opposisjonen. De bruker de store ordene. De lover gull og grønne skoger. Realiteten er at når opposisjonen må forholde seg til at noe koster penger og det må prioriteres mellom gode formål, så viser de flotte formuleringene seg å bare være det de er. Ord.

Innlegg i Stortinget om arbeidstilsynet

2011-04-28T12:18:00.000+02:00

Innlegg holdt i Stortinget 27. april 2011:

Det er et svært viktig tema som representanten Røe Isaksen her tar opp. Et anstendig arbeidsliv med ordnede forhold for de ansatte er et av de viktigste prosjekter for den rød-grønne regjeringen, og det er samtidig et av de politikkområdene som klarest skiller regjeringspartiene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Et arbeidsmarked i endring, med bl.a. økt bruk av vikarbyråer og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft, stiller strenge krav til den jobben som Arbeidstilsynet skal utføre. Det stiller også krav til at Stortinget bevilger nok penger til Arbeidstilsynet. Det har regjeringspartiene også gjort gjennom stadig økte bevilgninger. Men et godt tilsyn er ikke nok for å skape et godt arbeidsliv. Et velfungerende arbeidsliv som samtidig gir trygghet for den enkelte arbeidstaker, trenger en sterk regulering. Derfor stemmer vi imot når Høyre foreslår å liberalisere arbeidsmarkedet. Derfor kommer vi med tiltak for å bedre arbeidsmarkedet, f.eks. gjennom arbeidet mot sosial dumping.

Jeg vil berømme statsråden for svaret på interpellasjonen. Det var et svært godt og ikke minst et seriøst svar. For meg er det faktisk ikke et problem at statsråden «faktabaserte» innlegget. Faktabasert er for meg ikke noe skjellsord. Jeg forstår at det i opposisjonens tabloide verden tar seg best ut med kontrollører fra Arbeidstilsynet som lurer bak buskene eller sniker seg rundt i byens restauranter etter stengetid på jakt etter lovbrudd. Men jeg tror i det lange løp er vi best tjent med et arbeidstilsyn som jobber systematisk, og som i all hovedsak baserer seg på varslede tilsyn og revisjoner. Ikke varslede tilsyn skal være et supplement til dette.

Det er sjelden bare én råtten frukt i en fruktskål. Derfor er det viktig at offentlige organer som driver kontrollvirksomhet, samarbeider godt. På en restaurant der vaskehjelpen jobber ulovlig lenge for svært lav lønn, er det sannsynlig at regelverket for behandling av mat eller brannforskrifter heller ikke blir fulgt. Samordnede tilsyn er et gode og kan føre til at verstingene i ulike bransjer blir tatt skikkelig. Senterpartiet ønsker å styrke bruken av denne samordningen av forskjellige tilsyn.

Representanten Røe Isaksen var i sitt innlegg inne på spennvidden i Arbeidstilsynets oppgaver, og han problematiserte dette. Det finner jeg noe underlig, all den tid Høyre under budsjettdebatten valgte ikke å støtte en merknad der flertallet gikk mot Fremskrittspartiets forslag om å slå sammen Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Det er ganske stor forskjell – og stor spennvidde – på å bekjempe store ulykker offshore og å hindre at folk faller ned fra et hustak. En slik vingling i argumentasjonen er forvirrende.

Vi må fokusere på hva som kan gjøres av forbedringer. Jeg mener derfor det er positivt at statsråden varsler at hun vil komme tilbake med ulike måter å styrke Arbeidstilsynets sanksjoner på i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Jeg er også glad for at statsråden signaliserer at hun følger med på om tilsynet er godt nok satt opp ressursmessig.

Regelverket på arbeidsmiljøområdet er ingen teoretisk øvelse. Det skal treffe et svært mangfoldig arbeidsliv, med ulike arbeidsoppgaver og ikke minst ulik størrelse på virksomhetene. Det er derfor avgjørende viktig at vi hele tiden fokuserer på et regelverk som er enklest mulig og ikke minst treffsikkert med tanke på hva som er viktig for å sikre et godt arbeidsmiljø.

Det har vært stor enighet blant de representantene som til nå har hatt ordet i debatten, om viktigheten av et robust arbeidstilsyn, men enda viktigere for å sikre et anstendig arbeidsliv er det å holde Fremskrittspartiet og Høyre og deres liberaliseringsiver unna regjeringskontorene. Det vet norske arbeidstakere.

Langspurt mot sommeren.

2011-04-26T13:49:00.001+02:00

I dag er første stortingsmøte etter påskeferien. Frem mot sommeren vil det bli hektisk aktivitet på stortinget med mange saker som skal behandles. Det betyr mye tid i Oslo, og mange sene kveldsmøter.

I morgen har arbeids- og sosialkomiteen to interpelasjonsdebatter i salen. En om arbeidsmarkedstiltak og en om arbeidstilsynet. En interpellasjon er en debatt tatt opp av en representant uten at det fattes noe vedtak. Det brukes til å sette fokus på saker man mener er viktig. Det er vanlig at både representanter for opposisjonen og regjeringspartiene fremmer interpellasjoner.

For min del vil uken også gå med til å planlegge aktiviteter frem til sommeren og til å planlegge hva som skal gjøres i valgkampen. Har du en sak som du mener jeg burde bruke tid på å lære meg mer om så er det bare å ta kontakt.

2011-04-17T13:29:00.001+02:00

Sist uke var jeg i Europarådet i Strasbourg. Påskeferien blir først på hytta på Refsnes, så selve påskehelgen hjemme.

Herlig med noen dager uten flyreiser, mobil og e-post.

Hva nå lille pels?

2011-04-14T15:45:00.000+02:00

"Arbeiderpartiet går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen."

Dette er hentet fra vedtaket gjort på Arbeiderpartiets landsmøte. Senterpartiet har i likhet med KrF, Høyre og FrP et annet syn på pelsdyroppdrett enn Arbeiderpartiet. Jeg tror likevel ikke at vi kommer til å forby pelsdyroppdrett med det første. Det er bra for da slipper vi å flytte produksjonen til land med dårligere dyrevelferd og vi slipper å avvikle en lønnsom distriktsnæring.

Norges Pelsdyralslag har fått infact til å gjennomføre en spørreundersøkelse som jeg har kikket litt nærmere på:

Undersøkelsen viser at kun høyrevelgerne (24,6%) har flere pelsplagg hjemme enn venstrevelgerne (24,1%). Senterpartivelgerne er de som har minst pels hjemme (11,6%), men senterpartistene er også de som er mest usikre på om de har pelsplagg hjemme (14%). Det kan nok henge sammen med at vi har god plass og at vi er glade i å ta vare på ting.

Undersøkelsen viser også at kun velgerne til SV (56,8%) er mer mot pelsdyroppdrett enn venstrevelgerne (40,7%) Senterpartiets velgere er mest positive til pelsdyroppdrett. (72,7%).

På spørsmål om pelsdyr får like godt stell som andre husdyr i norsk landbruk har 70% av folk i Oslo en mening om den saken. Det er gledelig at så mange Oslo har kjennskap til hvordan stellet av pelsdyr er og er i stand til å vurdere det opp mot stell av andre husdyr.

Hva blir så konklusjonen?

La meg først understreke at jeg generelt er skeptisk til denne typen kjøpte meningsmålinger. Det gjelder selv om spørsmålene er rimelig balanserte som i denne undersøkelsen og ikke av typen "Er det rett at uskyldige søte små mink må leve i trange bur for at rike velstående fruer skal kunne pynte seg med pels?"

Videre tror jeg det er mye synsing og føleri i debatten om pelsdyr. Motstanderne av næringen bruker sterke virkemidler i sin illegale kamp mot pelsdyr (og moderne landbruk) og det er klart det påvirker folk.

Nå håper jeg at næringen fortsetter arbeidet med dyrevelferd fremover og at dette kan gi grunnlag for en annen konklusjon neste gang Arbeiderpartiet har landsmøte.

Neste uke.

2011-04-09T10:52:00.000+02:00

Fra 10. - 15. april skal jeg til Strasbourg i Europarådet. Arne Bergsvåg møter som vararepresentant for meg på Stortinget den uken.

Forbrukerrådet nå også med politikk.

2011-04-07T13:04:00.000+02:00

I en sak på VG Nett krever Forbrukerrådet fortgang i jernbaneutbyggingen i Norge.

Både jeg og Senterpartiet er opptatt av mer og raskere utbygging av både jernbane og vei i Norge. Det er blant annet derfor vi i nasjonal transportplan bestemte at det skal brukes 100 milliarder kroner mer til samferdsel de neste ti årene- Det er derfor vi skal satse ytterligere i neste nasjonal transportplan.

Men jeg synes det er veldig spesielt at Forbrukerrådet driver politikk. Med mindre det er sånn at Forbrukerrådet driver fremskrittspartipolitikk så må de erkjenne at en høyere prioritering av samferdsel vil koste. Og det vil bety mindre penger til andre viktige formål som skole, helse eller drift av statlig informasjonsvirksomhet. En slik prioritering mellom ulike goder er ikke Forbrukerrådets jobb. Det er politikernes jobb.

Forbrukerrådet er ikke talsperson for 5 millioner forbrukerne. Vi er alle forbrukere og vi har ulike meninger om ulike saker. For eksempel så tror jeg ikke at Forbrukerrådet ville funnet på å kritisere at norske varer og tjenester er for dyre på grunn av et for høyt lønnsnivå i Norge. Forbrukerrådet bør heller ikke gå ut å kreve lavere tollsatser for å gi norske forbrukere billigere melk.

Jeg vil ikke at noen skal gripe inn å forby Forbrukerrådet å komme med politiske ytringer som denne, men jeg tror rådet selv er tjent med å la være.

Men grensene er hårfine. Tenk deg for eksempel at det var kaos i flytrafikken i Norge. Årsaken til dette var dårlig ledelse i Avinor. Ville det da vært naturlig at Forbrukerrådet gikk ut å krevde opprydding i ledelsen i Avinor av hensyn til flypassasjerene? Jeg bare lufter spørsmålet.

Innlegg om datalagringsdirektivet

2011-04-05T15:44:00.000+02:00

Her er de innlegg jeg holdt i Stortinget da EUs datalagringsdirektiv ble behandlet i Stortinget: (Det kan se ut som om svarene på replikkene ikke stemmer helt med replikken. Det er ikke en feil, men bare det at de ikke svarte på det de ble utfordret på:

Replikk til Ingjerd Schou (H)
Geir Pollestad (Sp) [12:21:33]: Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet varsler kostbare krav om krypteringsløsninger og lukket lagring i Norge. Men teleselskapene står fritt til å velge billigere og langt mindre trygge lagringsløsninger i andre EØS-land.

Mitt spørsmål er: Ser representanten at dette kan undergrave målet om trygg lagring – og da tenker jeg utover det som står i avtalen om et varsel om lagringssted til forbrukerne?

Ingjerd Schou (H) [12:22:10]: Det er alltid grunn til å følge med på hvor data lagres. Det ligger også i avtalen og i den innramming av datasikkerhet som ligger til grunn for avtalen, nemlig at du og jeg som abonnenter også skal vite hvor dataene våre lagres. De skal undergis strenge krav, og de skal også følges opp av Datatilsynet – hvordan de lagres, hvem skal ha tilgang, og en rekke ting som ligger inne i avtalen.

Det som er mer overraskende, er at Senterpartiet, som lenge har flagget at de ville komme med en nasjonal lovgivning på dette området – som vi ikke har sett mye til – er mest opptatt av kostnadene, og mindre opptatt av det som virkelig handler om virkemidler for politi- og justismyndighetene, og i tillegg en betydelig styrking av personvernet. Personvern vil koste, men personvern skal også være trygt i form av at dataene lagres på en sikker og forsvarlig måte, og etterfølges på en slik måte både nasjonalt og internasjonalt.

Replikk til Svein Roald Hansen (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [14:23:27]: Jeg vil følge opp forrige replikant ved å utfordre på spørsmålet: På hvilke måter bidrar EUs datalagringsdirektiv til å harmonisere sikkerhetskravet til lagring? Det kunne virke som om representanten antydet at det lå slike krav i direktivet, og det vil jeg gjerne høre mer om.

Svein Roald Hansen (A) [14:23:57]: Det er riktig at landene har stor frihet til å bestemme lagringstiden innenfor de rammene som er lagt – 6–24 måneder – og også til bestemme tilgangen til dataene ut fra intensjonen i direktivet, nemlig at de skal brukes til å etterforske alvorlige forbrytelser, og ikke hverdagskriminalitet, som f.eks. tyveri av mobiltelefoner.

Jeg er helt sikker på at personvernhensynet har stått sterkt i debatten i alle land. Det er ulike syn på og uro rundt dette direktivet i alle land, noe som har gitt grunnlag for debatt. Det blir også fulgt opp, gjennom skjerpede krav til og sikkerhet rundt lagring.

Replikk til Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap):
Geir Pollestad (Sp)[15:22:54]: Det skjer fra tid til annen at Stortinget har det travelt når man behandler saker. Det kan f.eks. være at man i desember skal behandler pensjonssaker som skal tre i kraft 1. januar. Man kan ha samferdselssaker der det er en kontrakt som skal signeres innen en gitt dato. I forrige periode hadde vi heimfallssaken, der det var en provisorisk anordning som sto i fare for å løpe ut, og Stortinget var samlet i september for å behandle dette for at opposisjonen skulle få den tiden som man trengte.

Når det gjelder datalagringsdirektivet, står det jo i avtalen at det skal tre i kraft senest 1. april 2012. For å få på plass politiregisterloven samtidig, snakker vi tidligst om sen høst. Da står man igjen med hensynet til Høyres landsmøte som den eneste grunnen til at vi behandler saken i dag. Utenriksministeren er opptatt av en opplyst debatt. Mener utenriksministeren at debatten ville ha blitt mer opplyst hvis vi hadde visst utfallet av EUs evaluering før vi debatterte saken i Stortinget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:23:59]: Jeg ønsker ikke å kommentere hvilken timeplan Stortinget her har brukt for å komme til enighet. Hvis det er en sak som har vært grundig debattert i lang tid, så er det denne. Vi er allerede langt, langt på overtid i forhold til når vi skulle ha gjennomført dette direktivet.

Jeg mener igjen at diskusjonen om EUs evaluering foregår på basis av at den evalueringen vil endre hele forutsetningen for direktivet. Vi har ikke informasjon som skulle tilsi det. Det kommer til å være en evaluering som går på hvordan direktivet har virket, og komme med en del forslag. Gjennomføringen av evalueringens anbefalinger kan ligge ennå både ett og to år fram i tid, så det er alltid både i EU og i norsk kontekst mulighet for å peke på noe som kunne ha gitt mer informasjon neste måned, neste år, i en sak. Derfor mener jeg at vi i dag har et godt grunnlag for å vedta en god innstilling, og så er vi i større inngrep til å ta del i den debatten, faglig og politisk, som kommer til å følge dette området i mange, mange år framover.

Replikk til Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap)
Geir Pollestad (Sp) [17:38:16]: Det har i debatten vært mye fokus på politiets bruk av trafikkdata, men trafikkdata og abonnementsdata er jo en aktuell sak i sivile rettssaker. En aktuell sak som har vært oppe, var Lyse, som ble pålagt å utlevere eieren av en IP-adresse – eller i hvert fall navnet på eieren – til Advokatfirmaet Simonsen i den såkalte Max Manus-saken.

Mitt spørsmål er hvorvidt avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre nå gjør at teleselskaper ikke lenger trenger å levere ut informasjon om sine kunder når f.eks. et advokatfirma driver etterforskning på bakgrunn av en klient, slik situasjonen var i Max Manus-saken. Skal en tolke signaler som er gitt i debatten så langt, skal denne informasjonen kun utleveres til politiet, og jeg ber om en bekreftelse på at så er tilfellet.

Statsråd Rigmor Aasrud [17:39:16]: Det er et spørsmål som jeg ikke kan svare direkte på. Det tror jeg er et spørsmål som justisministeren har større oversikt over konsekvensene av.

Men slik jeg forstår det, vil det ikke være noen direkte endringer i den situasjonen vi har per i dag. Det som skjedde i den konkrete saken, vil fortsatt være rettstilstanden etter at vi har implementert datalagringsdirektivet i norsk rett. Så vidt jeg forstår, skulle det ikke være noen endringer i det konkrete forholdet som knytter seg til implementeringen av datalagringsdirektivet.

Innlegg 1:
Geir Pollestad (Sp) [18:07:27]: Jeg vil som andre sitere Benjamin Franklin:

«Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.»

Det er dessverre denne fristelsen flertallet har falt for. Arbeiderpartiet og Høyre har tatt en bit av folks frihet fordi de tror det vil skape trygghet.

En stat bør ha tillit som utgangspunkt for politikken. I denne saken viser flertallet mistillit til det norske folk. Sannsynligvis har vi ikke sett slutten på mistilliten. Representanten Arve Kambe, som lenge var Høyres talsperson i datalagringssaken, er sitert som følger i Nationen 5. mai 2010:

«Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes.»

Jeg blir oppgitt over at Høyre til de grader lar seg opprøre over tanken på at enkeltmennesker skal ha mulighet til å kommunisere uten at staten loggfører det. Nye Høyre har glemt sin ideologi.

Retten til privatliv og personvern er en grunnleggende menneskerettighet. Det blir med andre ord meningsløst å snakke om at flertallet av folket er for direktivet, slik noen av tilhengerne har gjort i debatten. Senterpartiet har en prinsipiell tilnærming til direktivet, og vårt standpunkt påvirkes ikke av meningsmålinger.

Det er sagt om oss i Senterpartiet at vi er gode forhandlere. Men etter å ha sett avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, må jeg si at Arbeiderpartiet også har lært et og annet. Høyre skryter av at de har fått gjennomslag på en rekke områder, men i sum er det småtteri, for sannheten er at Stortinget i dag kommer til å vedta norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Jeg var i 2009 i en radiodebatt med Høyre-leder Erna Solberg. Saken gjaldt automatisk trafikkovervåkning og lagring av biler som passerte, i to til tre minutter, et tiltak som skulle redde liv i trafikken. Solberg avviste dette kontant av hensyn til personvernet. Jeg husker jeg ble imponert over at det var mulig å være så prinsippfast, sette personvern foran et tiltak for å bekjempe skadde og drepte i trafikken. Ja, jeg var nærmest imponert – men det var den gangen. I dag ser vi at prinsipper står for fall.

Men Senterpartiet vil fortsette å kjempe for enkeltindividet og mot overvåkningssamfunnet, og vi vil fortsette å kjempe for folks rett til grunnleggende frihet.

Innlegg 2:
Geir Pollestad (Sp) [20:11:50]: Først til spørsmålet om datalagring er overvåking. For meg er det ingen tvil om at datalagringsdirektivet fortjener merkelappen overvåking. Jeg registrerer at flertallet i sin nytale fortolker kravet slik at dataene må brukes før det kvalifiserer til begrepet overvåking. Når f.eks. en butikk setter opp et kamera, setter de opp et skilt om at butikken er kameraovervåket. Det er alle enige om. Det er altså ikke noe krav om at denne videotapen som blir tatt opp, skal brukes av butikkinnehaveren eller politiet før en kaller det overvåking. Så dette er kun nytale.

Flere har etterlyst vårt nasjonale alternativ. Til det må jeg si at Senterpartiet sammen med personvernalliansen har spilt inn vårt forslag til nasjonalt regelverk til Høyre. Jeg opplevde at vi aldri ble tatt særlig på alvor.

Vårt alternativ bygger på dagens lagring, som ikke vil forsvinne, selv om PST-sjefen med høy stemme under høringen påsto at dette ville skje. Teleselskapene sier noe annet. Samferdselsministeren bekrefter noe annet.

Vi varslet at vi var villige til å se på regelverket rundt IP-adresser, enten med utsatt sletteplikt eller lagringsplikt.

Vi har vært positive til krav om domstolskontroll, og vi har vært positive til strengere rammer rundt lagringen.

For Senterpartiets del ville det også vært aktuelt å pålegge lagring i Norge, for å sørge for at Datatilsynet hadde tilsynskompetanse. Det ville vi hatt mulighet til om vi sa nei til direktivet. I dag har Datatilsynet ingen kompetanse til dette dersom et teleselskap velger å lagre i et annet EØS-land.

For oss i Senterpartiet er dette en dypt alvorlig sak. Den handler om forholdet mellom individ og borger. Senterpartiet står opp for individet.

Debatten i dag har handlet om personvern og kriminalitetsbekjempelse. Men når utfallet blir som det blir, så skyldes det en grenseløs lojalitet for alt som kommer fra EU. Jeg er helt sikker på at hvis innholdet i datalagringsdirektivet hadde kommet fra den rød-grønne regjeringen, kan jeg nærmest garantere at Høyre ville stått samlet mot forslaget og brukt sterkere ord enn det vi har hørt her i dag.

Preikestolen bør ikke bli nasjonalpark

2011-04-05T14:43:00.000+02:00

I dag skal Stortinget behandle et forslag fra Venstre om å opprette Preikestolen nasjonalpark. Her er innlegget jeg skal holde i den saken.

Jeg vil beskrive preikestolområdet med ordene til Kristin Kroh Devold, leder i den norske turistforeningen, sine ord slik disse er gjengitt i representantforslaget:

”Preikestolen og Lysefjorden er uten sidestykke i norsk natur”

Det er ingen tvil om at man må forvalte denne naturen på en god måte. Dette er ikke ensbetydende med at området bør bli nasjonalpark.

Preikestolområdet er et viktig område både for energiproduksjon, reiseliv og naturopplevelser både for Rogalands egne innbyggere og for besøkende. Det er mitt inntrykk at forvaltningen i dag skjer på en forsvarlig måte – og at kommunene er opptatt av å bevare området.

For senterpartiet er det viktig at vern må ha lokal forankring. Og eventuell oppretting av nasjonalparker må ha lokal forankring. Jeg opplever ikke noe stort engasjement fra lokalmiljøet om å sette i gang en slik prosess som Venstre ønsker. Det er i alle fall ikke grunnlag for å si at Venstres forslag har lokal forankring.

Jeg er derfor tilfreds både med flertallets innstilling og svarbrevet fra statsråden. Det bør ikke settes i gang en prosess med å opprette Preikestolen nasjonalpark.

Hva Høyre oppnådde?

2011-04-02T08:14:00.001+02:00

Alle sier at Senterpartiet er flinke forhandlere. Etter å ha gått litt inn på datalagringssaken og hva Høyre oppnådde, så tror jeg at det er Arbeiderpartiet som fortjener prisen som beste forhandlingsparti.

For svært mye av det som Høyre har oppnådd har alt Regjeringen meldt til Stortinget at den vil endre eller det vil komme endringer på. Les brevet fra Fornyingsministeren til Stortinget i denne saken: (fra side 6) Du kan sammenligne med punktene under nr. 12 i avtalen.

Jeg advarte Arbeiderpartiet mens forhandlingene pågikk om å forhandle med Høyre om saker utenfor datalagringsdirektivet. Og i all hovedsak har Arbeiderpartiet holdt seg innenfor det akseptable. Det som Erna og co har vunnet i forhandlingene er jo stort sett avklart politikk i Regjeringen. (det viser brevet)

Ikke vet jeg hvor lenge Høyre måtte forhandle med Arbeiderpartiet om å få en egen stortingsmelding om personvern. Men det var iallefall bestemt før Høyre "tvang" Arbeiderpartiet til å lage en slik melding. Og slik er det på punkt etter punkt av det Høyre viser til som sine seire.

NAV skal ikke ha tilgang til trafikkdata krever Høyre. NAV har ikke adgang til trafikkdata slo Fornyingsministeren fast for en god stund siden.... Og slik går leksa. Seier for seier.

Jeg har ikke fått tid å sette dette opp systematisk, men det har kanskje noen andre.

Erna Hour

2011-03-31T22:33:00.001+02:00

Eg hadde eit innfall grytidleg ein morgen. Eg sat med to ungar og ein pc på fanget og venta på at eg skulle våkne. Eg tenkte eg måtte finne på noko lurt å gjere på nettet om datalagringsdirektivet. Erna Hour ble ideen. Og ideen var egentlig ganske morsom.

Å slå av mobilen i ein time for å hindre overvåking - det var ein fiks måte å synleggjere at nokon faktisk meiner at ukontrollert kommunikasjon er eit problem.

Etter mi meining hadde Erna Hour potensiale til å samle støtte frå minst 100 personar på fjesboka. No er det meir enn 22 000 som har trykket på delta-knappen.

Men eg meinar det ikkje er heilt uproblematisk av meg å gjere dette. Det er eit godt døme på at sosiale medier er utfordrane for ein seriøs politikar. Er det useriøst å lage ein slik kampanje? Ja, sjølvsagt. Men er det for useriøst? Eg trur ikkje det.

Politikken treng nye uttrykksformer - og ein festleg kampanje på fjesboka er jo trass alt betre enn politikarar som kysser babyer i valkampen med pressen på slep!

bygg bygge bygger byråkrati

2011-03-31T21:45:00.009+02:00

Mange har latt seg engasjere i saken om kontroll og søknadsplikt for våtrom. Det ble varslet kostnader i titusenkronersklassen i byråkrati for den som ville fikse opp badet.

Nå var nok det tallet for høyt. Jeg er likevel glad for at min partileder, Liv Signe Navarsete, er en dame med ører. Hun har lyttet. Hun har stanset endringen. Hun har varslet en

gjennomgang (de vi i Rogaland kaller gjønnågång) av både omfang og kostnader ved byggesaksreglene.

Mitt inntrykk er at for mange av de som jobber med å utforme regelverket for oss politikere har for lite kjennskap til sag og hammer. For å få innspill hadde jeg på tirsdag invitert en gruppe
håndverkere til å fortelle hvordan de opplever byråkratiet.

Litt av utfordringen er nok at vi som politikere vedtar mange gode ønsker. Men i møte med virkeligheten blir dette i mange tilfeller både byråkratisk og dyrt.

De vanlige målene vi har forsøkt å nå er:
1.Sikkerhet.

2. Energieffektivitet.
3. Forebygge byggefeil.
4. Universell utforming.

Alt dette er fornuftig, men vi bør legge innnoen nye punkt:
5. Forenkling.
6. Kostnadsreduksjon

7. Forutsigbarhet.
8. Stimulere til lovlig adferd.

Jeg fikk noen gode eksempler på unødvendig byråkrati, men jeg opplevde også evne til selvkritikk hos bransjen. Mitt poeng er at vi må lytte mer til han med hammeren og mindre til han med pennen. Det er nei til byråkrati og skjemavelde i praksis.

Og jammen lurte ikke NRK Rogaland også i buskene. De dukker opp over alt. Saken kan du se her.

Snipp snapp

2011-03-28T22:29:00.000+02:00

Ikke uventet, men likevel skuffende: Ap og Høyre ble i dag enige om å iverksette norgeshistoriens største overvåkningstiltak.

Det mest skuffende og overraskende er at Høyre ikke forstår sammenhengen mellom trygghet, frihet og tillit. Det er ikke mulig over tid å skape et trygt samfunn uten tillit og frihet. Historien er full av eksempler på det.

Jeg vil peke på to uforståelige sider ved avtalen mellom AP og H:

Høyre og AP har ikke tid til å ha en skikkelig prosess i Stortinget om saken. Dette til tross for at avtalen mellom de to partiene sier at siste frist for innføring av direktivet er 1. april 2012. Stortinget skal behandle saken 4. april. 12. april kommer EUs evaluering.

Det andre er at de selverklærte næringspartiet Høyre påfører norske teleselskaper en regning i mangehundremillionersklassen uten noen som helst for demokratisk prosess rundt dette.

Men jeg innser at slaget er tapt når det gjelder stortingsbehandlingen. Men saken fortjener en vurdering opp mot både grunnlovens § 102 og EMK art. 8. Det antar jeg at den får.

Trist dag for alle som er opptatt av frihet - og som mener staten er til for borgeren, og ikke motsatt.

Vant Høyre noe i dag? Javisst. De gjorde at personvernet ikke taper 0-7. De sørget for redusering til 1-7. Det er dette som vil stå igjen som Høyres eneste politiske seier fra 2005 til 2011. Og det er trist for et parti som har så mange fine formuleringer om personvern i sitt program.

Mystisk underholdning på sv møte

2011-03-26T07:20:00.003+01:00

Dette er en test. Jeg har tenkt å begynne å bruke mobilen til å oppdatere bloggen. Sende litt bilder og tekst fra turer og annet som jeg er ute på.

Da må nok bildekvaliteten opp - men vi kan gjøre dette til en liten quiz: hvem er trommeslageren

Høyres underlige kamp

2011-03-24T09:14:00.000+01:00

Høyre og Ap forhandler nå om innføring av EUs datalagringsdirektiv. Høyre har brukt store ord om hva de skal oppnå. Er det grunn til det?

For det første så står det svart på hvitt i regjeringserklæringen at AP, SV og SP er fristilt i saken om EUs datalagringsdirektiv. Det er altså ikke slik at regjeringspartiene inkludert AP er fristilt i alle saker som handler om personvern. Derfor kan ikke Høyres "personvernpakke" bli en del av forhandlingene.

For det andre oppfatter jeg Høyre slik at de i all hovedsak er enig med Arbeiderpartiet om hva som skal lagres. Det er videre kun marginal forskjell i spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til trafikkdata, i hvilke saker trafikkdata kan brukes og fremgangsmåte for å få trafikkdata utlevert. Altså ingenting å vinne.

Høyre har vært opptatt av å innføre viktige, men kostbare, regler om hvordan lagringen skal skje. Høyres ulempe er at de ikke kan pålegge selskapene å lagre i Norge. Og velger selskapene å lagre for eksempel i Polen så er det polske lagringsregler som gjelder. Blir det dyrere å lagre i Norge vil flere selskaper sannsynligvis flytte lagringen til utlandet. Altså lite for Høyre å vinne.

Høyre kan få redusert lagringstiden fra 12 måneder til 6 måneder. Men ingen vet hva EUs revidering av direktivet vil bety for lagringstiden. Det er grunn til å tro at statenes handlingsrom reduseres. Hva om EU innfører 12 måneder som lagringstid? Eller hva om de innfører 6 måneder? Hva har Høyre da oppnådd i forhandlingene.

Men som vi vet så har ikke Erna tid å vente til EU er ferdig med sin revidering i løpet av april. Hun våger ikke å ha saken uavklart når Høyre skal ha sitt landsmøte. Hun frykter at partiorganisasjonen vil være like opptatt av personvern nå som de var da de laget Høyres partiprogram. Og da blir det nei til norgeshistoriens største overvåkingsinngrep. Det tåler ikke Høyres forhold til EU eller AP.

Et slitent parti klar for valgkamp

2011-03-20T19:44:00.000+01:00

Debatten på landsmøtets siste dag var som vanlig preget av at folk var litt slitne etter over 50 timer med politikk og sosialt samvær. Kunstpausene fra talerstolen var flere og de fleste i salen var sklidd 20cm lenger ned i stolen. Men det var et optimistisk parti som forlot Hell i dag. Vi var blitt konsoliderte både natt og dag - og nå er vi et parti klart for valgkamp.

For min egen del er jeg godt fornøyd med de politiske vedtakene. (mer om de på SPs nettside) Jeg var også fornøyd med å ha bidratt til at Rogaland Senterparti fikk gjennomslag for de tre sakene vi fremmet:

* Mer ressurser til Petoro - for å kunne utfordre Statoil.
* Egen lovhjemmel for vern av matjord.
* Ikke varig uføretrygde til folk under 40år. (med noen unntak)

Jeg er også fornøyd med valget av nytt sentralstyre. Liv Signe fikk kun en blank stemme. Ola er inne som 1. nestleder og ingen utfordret Trygve som 2. nestleder. Partiet har nå et bredt lag som skal fronte partiet fremover. Det kan bli mye rocknroll fremover.

I tillegg var det gode fester både torsdag, fredag og lørdag. I tillegg har Rica Hotell Hell fantastisk god mat. Noe helt annet enn plastmaten de serverer på flyplasshotellene rundt Gardermoen.

Landsmøtet manglet en stor sak - med en veldig tett avstemming - der jeg og Rogaland Senterparti var på vinnerlaget. Landsmøtet mister et øye på terningen for det - og er derfor nede i terningkast 6.

Mål for dagen

2011-03-19T11:19:00.000+01:00

På et landsmøte er det mange som vil ha sin politikk vedtatt. Her er tre forslag som jeg og Rogaland Senterparti vil ha gjennom i dag:

* petroleumsmelding og blant annet et krav om at Petoro må få økte ressurser for å kunne bidra til økt utvinningsgrad.

* lovhjemmel for vern av matjord.

* varig uføretrygd bør ikke gis til folk under 40 år med mindre det er åpenbart at de ikke vil kunne komme tilbake i arbeid.

Landsmøtesalen

2011-03-18T16:51:00.001+01:00

Landsmøte

2011-03-18T16:47:00.001+01:00

Landsmøte i et politisk parti er en herlig blanding av politisk verksted, teater og sirkus. Den som følger landsmøte gjennom media får i hovedsak med seg teateret og sirkuset.

De mange innleggene om politiske saker får passere i stillhet. Jeg vil derfor gi et bidrag til å løfte frem innlegget til delegat nummer 158 Trond Horn fra Nordland om skolepolitikk:

Horn vil ha en yrkesretting av de teoretiske fagene på fagutdanningen. Skolene er ikke omstillingsdyktige nok til å gi et godt tilbud til elevene som slit. Og næringslivet treng disse elevene.

Yrkesfagene er for brede det første året. Det er stor forskjell på å lage wienerpølser og wienerbrød. Det tror jeg de fleste er enig med delegat 158 i.

Inge ende for galskapen i luftfarten?

2011-03-17T07:28:00.001+01:00

Et tema som opptar meg er sikkerhetshysteriet som har fått utvikle seg på flyplassene (og ellers i samfunnet). Hver gang jeg står med spredte ben, armene til siden og jeg kjenner fingrene til en vekter gli på innsiden av bukselinningen (dette er ikke en erotisk novelle) må jeg ta meg sammen for å ikke enten tippe over i raseri eller latterutbrudd.

Jeg reiser med fly flere ganger i uken. En nesten tom geletube på 120ml er blitt beslaglagt. Flere ganger har jeg hatt en full brusflaske i sekken uten at noen har reagert.

Den som virkelig går inn for å få med seg noe gjennom sikkerhetskontrollen får det til. Men hva er egentlig det største terrormålet: 85 personer på et fly eller tusen folk som står tett i tett for å slippe gjennom sikkerhetskontrollen.

Nå har man funnet på noe nytt - følgende er klippet fra Avinors sider:

"Fra 15. mars 2011 krever ny EU / EØS-regel at du som reisende må vise gyldig billett før passering av sikkerhetskontrollen. Luftfartstilsynet vedtok 3. mars at tiltaket blir innført på alle lufthavner i Norge i tråd med EU-kravene. Hensikten med den nye reglen er å begrense antallet personer som oppholder seg innenfor det området av lufthavnene som krever sikkerhetskontroll."

Nå er det bestemoren som følger barnebarnet sitt til flyet som skal tas. Og selvsagt alle de hundretusenvis som valfarter til Gardermoen bare for å kose seg med billig kvalitetsmat og en halvliter på de mange koselige restaurantene der.

De som har onde hensikter vil nok greie å skaffe seg en billett. De aller fleste er i stand til å bestille en flyreise enten i eget eller andres navn. Og kjøper de fullprisbillett så kan de avbestille å få pengene tilbakebetalt når de er ferdige med røverstrekene. (Bestill fullpris til utland - da kan du bruke "Fast track" og gå på lounge.)

Hvorfor gjør vi noe så uendelig dumt her i Norge? Selvsagt fordi konsekvensen av å ikke følge EU-reglene på området er at norske passasjerer hadde vært nødt til å gå gjennom sikkerhetskontrollen på ny om de mellomlandet i utlandet. Og derfor vil jeg ikke skylde verken på samferdselsministeren, regjeringen eller stortinget for at vi innfører disse reglene.

Hvem sin feil er det da? Det er faktisk min og din skyld. Vi finner oss i det. Vi lar oss skremme og true til å tro at det er nødvendig. Og det går jo greitt. (Og det bidrar til sysselsettingen.) Det spiser bare litt av vår frihet.

Før et landsmøte

2011-03-15T16:29:00.000+01:00

På torsdag er Senterpartiet første parti som ruller i gang sitt landsmøte. Jeg har vært på noen landsmøter i Senterpartiet. Her er noen stikkord på hva jeg forbinder med de:

1999, Tromsø: Senterungdommen var mot å velge Åslaug Haga til nestleder. Jeg sammen med noen andre var uenig med Senterungdommens standpunkt. Og ettertiden viste at dette kanskje ikke var Senterungdommens største øyeblikk.

2001: Gardermoen: Adopsjonsrett for homofile ble vedtatt. Stor oppstandelse.

2003: Røros: Tidenes landsmøtefest og takk for maten talen til Trond Lode. Uforglemmelig. "Hey tideldi eg er drømmedamå di" Åslaug valgt til leder.

2005: Kristiansand: Vedtak om rødgrønt samarbeid.

2007: Lillehammer: Vedtak om at fylkene skulle overta store deler av veinettet var et hett tema. Det kjedeligste landsmøtet.

2008: Ekstraordinært landsmøte i Oslo: Liv Signe valgt til leder. Landsmøter i Oslo er kjedelig.

2009: Ålesund: Å være på landsmøte i Senterpartiet som statssekretær i samferdselsdepartementet er en krevende øvelse. Hadde møter i alle pauser om de fleste veistrekninger i landet.

2011: Hell - gleder meg.

De syke betaler effektiviseringens pris.

2011-03-15T10:54:00.002+01:00

Adeccosaken handler ikke om Adecco. Den handler om prisen ansatte og pleietrengende må betale for privatiseringseksperimentet. Et ideologisk drevet eksperiment, som enhver evne til logisk tenkning vil få til å smuldre opp.

Tenk bare på det absurde som ligger i begrepet ”effektiv eldreomsorg”. Pleie av eldre og sjuke handler i stor grad om å ha tid til den som trenger pleie og omsorg. Det handler om ansatte som har tid til å prate og til å lytte. Det handler om at brukeren blir sett og føler seg verdsatt. Det handler ikke om å stelle flest mulig på kortest mulig tid.

Jeg mener derfor Adeccosaken må reise en debatt om effektiviseringens pris. Akkord og raske operasjoner kan være riktig om det handler om å skru sammen en bil eller å plukke jordbær, men det har ingenting på et sykehjem å gjøre. Det er ingen tvil om at det er de ansatte og de pleietrengende som har betalt hver krone av den effektiviseringsgevinsten som konkurranseutsettingen muligens har gitt.

Jeg og Senterpartiet mener derfor det er på tide å bygge opp under prinsippet om den enkelte kommune som en enhet, som skal yte best mulig tjenester til sine innbyggere. De som jobber for å gi oss som innbyggere gode tjenester skal spille på et lag, ikke konkurrere om det neste anbudet.

Innenfor drift av pleie- og omsorgtjenester utgjør lønn størstedelen av kostnadene. Hvor er da logikken i at det skal lønne seg å leie inn et kommersielt selskap for å gjøre denne jobben? Selskapet skal ha sin avkastning. Kommunen skal bruke ressurser på oppfølging og kontroll av anbudet. Da er vel svaret at gevinsten tas enten fra lønnen til de ansatte eller ved at de ansatte har mindre tid til omsorg til hver enkelt.

Begrepet ”bestemor på anbud” har vist seg å være mer realitet enn retorikk. Adeccosaken må bety en ny politisk kurs der muligheten for profitt på omsorg legges bort. Ansatte som har anstendige arbeidsvilkår og tid til hver enkelt pleietrengende er ikke gammeldags.

Geir Pollestad
Stortingsrepresentant Senterpartiet
Arbeids- og sosialkomiteen.
[Leserbrev sendt 15.03.11]

Ukeplan 16- - 22. mars

2011-03-14T07:48:00.000+01:00

Mandag: Formiddagen går nok med til ikke-politisk aktivitet. (husbygging) I ettermiddag er det samling med Rogaland Senterparti, med blant annet forberedelser til landsmøtet. Til Oslo på kvelden.

Tirsdag: Stortinget.

Onsdag: Møter og landsmøteforberedelser i Rogaland.

Torsdag - søndag: Senterpartiets landsmøte Hell.

Klar tale Høgre

2011-03-13T20:09:00.000+01:00

Høgre har sidan regjeringa Bondevik II gjekk av - ikkje hatt særleg mykje å seie i nasjonal politikk. Men Soria Moria erklæringa II gjorde det mogleg for Høgre å avgjera utfallet av den såkalla datalagringssaka. Etter meir enn eit år med høyring, breie partiprosessar og djupe tankar venta alle i spenning på kva Høgre hadde konkludert med.

Svaret bar preg av eit parti som er meir vane med å meina enn å handla:

"Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling til EUs mye omtalte datalagringsdirektiv."

Her har heile det politiske miljø venta i over eit år på å høyre kva Høgre meiner om datalagringsdirektivet, og så startar dei med å seie at dei ikkje har hatt som mål å ta stilling til saka.

Eg har lese pressemeldinga frå Høgre. Og det gjer oss no ei god peikepinn på kva ein har i vente i andre saker. Tenk deg til dømes at det var ein finansminister frå Høgre som skulle legge fram statsbudsjett 2012. Her er ein mal for kva som kan være alternativet til dagens murkloss av eit budsjett:

Høyres tanker om statsbudsjettet 2012:

Høyre og regjeringens utgangspunkt for neste års budsjett har vært å sikre en nasjonalt pengebruk som ivaretar balansen mellom inntekter og utgifter, ikke først og fremst å ta stilling til landets mye omtalte statsbudsjett og vanskelige detaljer i dette.

Både Arbeiderpartiets budsjettforslag og dagens invitasjon om budsjettsamarbeid fra Frp, KrF, Venstre, SV og Sp illustrerer at 2011-budsjett har store mangler. Dagens budsjett består ikke Høyres budsjettest. Mange av pengene vi i dag benytter, har vi tilgang til fordi pengene er lagt i bankbokser uten nøkkel.

Høyre har et sunt partidemokrati (nøkkelhullmerket), og partiets interne debatt har bidratt til et godt og grundig utgangspunkt for de kommende forhandlingene. (selv om konklusjonen var ikke var helt i tråd med partiorgisasjonen) Høyres stortingsgruppe har vedtatt at vi vil skjerpe kravene til bruk av penger i budsjettet. Det er også mange andre i samfunnet og på andre samfunnsområder som bruker penger på ukloke ting. Høyre vil tette disse hullene.

Høyres løsning tilfredsstiller folkets minimumskrav, men vil være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis:

Pengebruken reduseres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, men vi får se.
De bevilgede penger må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket oppbevaring, samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede penger, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av penger.
Tellingen av pengene skal skje ved én spesialtellesentral.
1. nyttårsdag må tre i kraft før budsjettet trer i kraft.
En forpliktende styrking av Norges Banks ressurser og mandat.
En evaluering av pengebruken etter tre til fire år.

På andre samfunnsområder vil vi fremheve krav om blant annet:

For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve avgift for adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.
Avgift for loggføring i registre, slik som helsevesenet og NAV.
NAV får begrensede muligheter til å bruke penger til syke og gamle.
Elektronisk betaling – Skatteetaten mister hjemmel til å kreve inn skattepenger knyttet til næringsvirksomhet.
Registrering av alle som søker på nett og varsel til skattebetaler når søkeskatten skal betales.
Økonomiavdelinger etableres ved alle større institusjoner og etater som har tilgang til offentlige penger.
I skolen skal det utarbeides retningslinjer for å redusere pengebruken i forbindelse med innhenting og bruk av kunnskap. Innhenting og overførsel av kunnskap i barnehage og skole skal kun skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte.
Private og offentlige pålegges å etablere logg for hvem som betaler med kontanter og rett til innsyn for den enkelte.
For å unngå uønsket kommunikasjon mellom disse såkalte borgerne innføres det en egen kommunikasjonsavgift.

Høyre vil snakke med alle. Om det ender opp med et kompromiss med Arbeiderpartiet, eller Frp, KrF, Venstre, SP og SV gjenstår å se – det som er sikkert er at Høyre vil få gjennomslag for noen deler av vårt forslag.

uforståelig hastverk

2011-03-12T08:05:00.000+01:00

Datalagringsdirektivet skulle etter fristen ha vært implementert i norsk rett i 2007. Det har ikke skjedd og knapt noen har bekymret seg for det. Men etter at regjeringen avgjorde saken så er det brennhast.

Høyre og Ap vil avgjøre saken 4. april til tross for at EU-kommisjonen har varslet at de vil være ferdig med sin revisjon av direktivet i løpet av april. Hvorfor kan man ikke vente litt med behandlingen? Da vet man i det minste hvordan direktivet vil se ut noen år fremover. Nå vet man bare hvordan direktivet vil se ut noen dager fremover.

Jeg tror ikke EU vil presse veldig på i saken før Tyskland har tatt inn direktivet, og det vil ikke skje med det aller første.

I tillegg vil Høyre ikke iverksette direktivet før politiregisterloven trer i kraft. Og det kommer ikke til å skje i vår. Hvorfor er det da så viktig å hastebehandle direktivet i Stortinget?

Sjølvsagt fordi Erna vil ha saken avgjort før partiets landsmøte. Hun frykter at hun må ta hensyn til den partiprosessen hun selv satte i gang på Høyres forrige landsmøte.

Men om svenskene nå velger å utsette saken - så tror jeg det blir umulig for Ap og H å presse gjennom saken tidlig i april.

- Helge! Ikke dessert før du har spist opp grønnsakene.

2011-03-11T21:12:00.001+01:00

Når mennesker uten kreativitet skal arrangere konferanser så finner de ofte på tittelen: "Hva skal vi leve av etter oljen?"

Jeg mener at dette er en meningsløs tittel - for den dagen oljen tar slutt er vi nok alle døde. Og det selv om vi er blitt levealdersjusterte både en, to og tre ganger.

Hvorfor det? Vil vi ikke finne alternativer? Forhåpentligvis, men per i dag er det vanskelig å se hvilken energiløsning som kan erstatte følgende: Tank 60 liter diesel på tanken i Stavanger. Fyll bilen med familien på fem. Legg svigermor i skiboksen og kjør. Og du trenger ikke stoppe for å fylle før Trondheim. To tonn stål og kjøtt forflyttes 1000 km på en tank. Fantastisk.

Olje- og gassindustrien har siden starten vært preget av dystre fremtidsutsikter. 10-20 år frem i tid er det slutt. Heldigvis har kurven som stuper flyttet seg frem et år for hvert år. Så er ikke jeg dummere enn at jeg forstår at situasjonen noen år frem i tid ser mer krevende ut for Oljenorge nå enn den gjorde i 1980.

Norsk oljepolitikk er i stor grad styrt etter de 10 oljebudene. Dette er 10 retningslinjer som skal sikre at Norge og innbyggerne i Norge skal nyte godt av inntektene fra oljen. I tillegg bygger de på tanken om at ressursene skal utnyttes i så stor grad som mulig. Blant annet ble fakling forbudt tidlig. Ikke fordi det var skadelig for miljøet, men man skulle ikke brenne opp gass. Gassen var en ressurs som skulle utnyttes.

I dag er bedriftsøkonomene med sine kalkulatorer blitt viktigere i oljenæringen. Et eksempel på det er da dåværende StatoilHydro hadde regnet ut at det var mest lønnsomt å ta opp gassen på Troll raskt med den konsekvens at mye av oljen på feltet ikke var mulig å utvinne. Den som fant på dette hadde nok god kalkulator, men dårlig kjennskap til den norske petroleumstradisjonen.

Jeg mener det er en del av den samme tenkningen som ligger bak kravet om raskest mulig åpning av Lofoten og Vesterålen. Jeg mener næringen burde ha mer fokus på å få opp den halvparten av de påviste oljeressursene som etter planen skal ligge igjen når feltene stenger. Så derfor ville jeg ikke ivret for utbygging av Lofoten og Vesterålen selv om miljørisikoen var null. (Og uansett mener OD at det bare er forholdsvis små mengder olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen.)

Oljenorge bør nå brette opp armene å utvinne mer av oljen i de såkalte modne områdene og eksisterende felt. Det virker kun som om det er Petoro som er opptatt av dette. Og dette er det tidskritisk å få gjort. Jeg mener også at det er tidskritisk med å komme i gang i østlige Barentshav, men da av utenrikspolitiske årsaker. Dagens vedtak er et viktig bidrag i så måte.

Statoilsjef Helge Lund burde ha vokst opp på bygda. Da ville han lært at man spiser opp både poteter, grønnsaker og saus før man kaster seg over desserten. Selv om den er aldri så fristene.

Innlegg i Stortinget.

2011-03-10T11:52:00.000+01:00

I dag har arbeids- og sosialkomiteen 4 saker til behandling i stortinget. Det er viktige spørsmål som skal debatteres.

1. Fjerning av aldersgrensen på 26år for dekning av hjelpemidler til trening og aktivisering for funksjonshemmede.

2. Arbeidsforholdene i renholdsbransjen.

3. Nedskjæring i antall statlige ansatte ved NAV sine kontor.

4. Arbeidsledighet for unge mellom 18 og 24 år.

Ser frem til gode og interessante debatter - og håper vi får gode debatter om sakenes innhold og ikke bare retorisk krig mellom opposisjonen og posisjonen.

Høyre svikter personvernet på det groveste.

2011-03-09T20:06:00.001+01:00

Så er det klart. Høyre vil forhandle med Arbeiderpartiet for å sikre flertall for å gjøre datalagringsdirektivet gjeldende i Norge. Det er altså Høyre som skal sikre flertall for det største overvåkingstiltaket som noen gang er gjennomført i Norge. Staten skal lagre all informasjon om hvem du snakker med på telefon, hvem du sender sms til, hvem du sender e-post til og i realiteten hvor du befinner deg til enhver tid.

Jeg er ikke overrasket, men veldig skuffet. Så kommer vi til å høre Erna Solberg snakke om at de skal styrke personvernet. Det er selvsagt bare tullprat. Om det blir lagring i 6 måneder eller 12 måneder spiller svært liten rolle.

Om du tror at Høyre skal lagre denne informasjonen i en trygg bunkers hos Telenor på Fornebu tar du alvorlig feil. Det kan like gjerne bli lagret på en PC i et skap i Tsjekkia - og det er ikke de norske sikkerhetsreglene som gjelder. Justisministeren har vært tydelig på at han ikke kan garantere for at den lagrede informasjonen ikke kommer på avveie.

Og for å bli skikkelig skremt bør du høre hva en av Høyres frontkjempere for direktivet, Arve Kambe, sa til Nationen 5. mai 2010: "Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes."

Dette er holdningen som Høyre har til det som før var en selvfølge, nemlig folks soleklare rett til å kommunisere uten at staten følger med på hvem som snakker med hvem.
Erna ser deg!

Kvinnedagen

2011-03-09T09:48:00.000+01:00

Pjuh - så var enda en 8. mars over og maktforholdene kan normalisere seg igjen.

Jeg er blant de som mener at 8. mars er en viktig kampdag - og at vi fortsatt har et stykke vei å gå før vi har reell likestilling i Norge. Hovedproblemet er etter min mening lønnsgapet mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker.

Det som irriterer meg er at pressen hver 8. mars bruker mye tid på om vi trenger 8. mars eller ikke. Dette går på bekostning av debatten om kvinnesakens innhold. Vi ville aldri finne på å bruke mye tid på å diskutere om vi trenger 17. mai eller Kristi himmelfartsdag. Ingen stiller heller spørsmål om pinsen nå har utspilt sin rolle. Men det skyldes vel at journalister i likhet med oss andre setter pris på en mandag hver vår som fridag.

Innholdsrik dag med Rogalandsbenken.

2011-03-07T20:30:00.000+01:00

Helge Rakstang i Braut Biotech viser og forklarer. Bent Høie følger nøye med.

Rogalandsbenken må være et av de mest mangfoldige møbel som finnes i Norge. I dag har vi hatt fellesmøter i Stavanger. Og det er underlig å oppdage hvor hyggelige politiske motstandere blir når det ikke er journalister og talerstoler i nærheten.

Det kan også hende at frokosten hos biskop Erling Pettersen gjorde sitt til den gode oppførselen til Rogalandsbenken. Biskopen hadde bakt godt brød, og det var spennende å høre biskopen orientere om arbeidet i kirken. Det var selvsagt også interesse for å høre om den pågående konflikten mellom biskopen og de såkalte carissimi-prestene.

Av det jeg har lest om saken i pressen så er alle enige om at biskopen aksepterer at det er ulike syn om homofilt samliv. Det er bra, og slik må det være. Spørsmålet er om prester i den norske kirke kan nekte å delta i nattverdsfellesskap med sin egen biskop. Det virker for meg som om svaret på det spørsmålet er opplagt, men jeg skal overlate til kirken og den enkelte prest å svare på det. Selv nøyde jeg meg med å forsyne meg godt av biskopens hjemmelagde brød med rosiner i.

Resten av dagen var vi hos Lyse, og her hadde vi ogs åmøter med flere aktører som hadde bedt om møte med Rogalandsbenken. Blant annet Braut Biotech som presenterte deres teknologi for å rense forurensede masser.

Husbygging og politikk

2011-03-06T22:29:00.000+01:00

Denne uken blir en vanlig hektisk og god uke. Det må bli tid til både husbygging og politikk.

Mandag 07. mars:
Rogalandsbenken har møter i Stavanger. Vi starter dagen med å ha frokostmøte med biskopen. Det seg jeg veldig frem til. Videre er det møter med Lyse, Bondelaget, Braut biotech, støttegruppen Deep Sea Driller og Rogaland fylkeskommune. Jeg synes disse dagene som benken har samlet er meningsfulle og gir svært nyttige innspill i til det politiske arbeidet.

Tirsdag 08. mars:
Skal til Dalane på formiddagen. Hva som skal skje der får jeg komme tilbake til. Så er det flisejakt på ettermiddagen og telefonmøte med Rogaland Senterparti på kvelden. Og denne dagen skal Høyre bestemme hva de gjør i datalagringsaken.

Onsdag 09. mars
Møte i Stortinget. Storfraksjonsmøte, møte med hørselshemmedes landsforbund og gruppemøte i Senterpartiet. Håper det blir tid til å melde inn noen budskap til den nye olje- og energiministeren. Får besøk av noen ungdommer fra "mot til å meina prosjektet" og skal vise disse rundt på Stortinget.

Torsdag 10. mars:
Møte i Stortinget. Min komite har mange saker som skal behandles i salen denne dagen. Så det blir nok minst tre innlegg. Ganske lenge siden jeg har holdt innlegg i stortinget nå, så det blir bra.

Fredag 11. mars:
Møte i Stortinget. Komiteen skal på besøk til Stami. Jeg skal delta på en konferanse om ungdom og demokrati arrangert av "Mot til å meina".

Så er det hjem til Bryne - og spennende å se hva som har skjedd i huset siden sist.

Goe greia på olja - men en halte kjepphest

2011-03-05T07:08:00.002+01:00

Stavanger Aftenblad har en oljejournalist som heter Arnt Even Bøe. Han har goe greia på alt som heter olje og gass, men han har dessverre en liten halte kjepphest og den gir han uttrykk for i dagens avis.

Arnt Even tror at politikere fra Senterpartiet kun er opptatt av landbruk. Og ut fra det han pleier å skrive kan man utlede at han mener verdens beste olje- og energiminster har følgende kvaliteter:

* Mann (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Representere Arbeiderpartiet eller Høyre (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Fra Vestlandet - og absolutt ikke fra østlandet. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Erfaring fra olje- og gassindustrien. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Tydelig på at det er snakk om et OLJE og energi departement. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minister)

* Alltid ha tid og lyst til å snakke lenge med Arnt Even Bøe. (Han hadde det vondt da Åslaug Haga var minster)

Arnt Even! Selv om Sigbjørn gjorde comeback som finansminister - så er det nok ingen sjanse for at Gunnar Berge igjen blir oljeminister i Norge. Du må nok bare akseptere at energipartiet Senterpartiet skal styre energipolitikken på i mange år fremover.

Så får trøsten være at oljenasjonen Norge er bedre tjent med en minister som stiller krav til oljenæringen. En skulder å gråte på kan de finne andre steder.

Takk for innsatsen Terje!

2011-03-04T23:04:00.001+01:00

Ola Borten Moe er blitt ny olje- og energiminister. Jeg har stor tro på Ola - og få departementer har flere vanskelige saker enn Olje- og energidepartementet.

I det året jeg var i departementet var det ingen saker som kun var gladsaker. Ble det bestemt å bygge vindmøller - da jublet Zero og Natur og Ungdom. Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet var rasende på de samme vindmøllene. Ja visst var Naturvernforbundet for vindkraft, men disse møllene skulle ikke bygges her og de skulle slettes ikke bygges der. De burde bygges i et grustak og være 15 centimeter høye.

Men Terje har levert på mange viktige saker: Enighet med svenskene om grønne sertifikat, satte ned foten for fusjon mellom svenska kraftnettet og statnett, bygde ut saksbehandlingskapasiteten i NVE, sikret hjemfallsretten, økt bevilgningene til Enova, fått vedtatt ny kraftlinje til Bergen, sørget for balanserte og gode tildelinger av letekonsesjoner. Jeg kunne gjort listen lang. Men sannheten er at få statsråder kan parkere regjeringsbilen med bedre samvittighet enn Terje. Han har tatt beslutninger som har betydning langt utover denne valgperioden.

Så får han heller leve med at media har ønsket å tegne et annet bilde av han. Han får leve med at noen har bestemt seg for at saksbehandlingen for kraftmastene i Hardanger var dårlig. En saksbehandling som selvfølgelig var helt normal. Hvor var for eksempel media da kraftmastene i Setesdal ble vedtatt? Hvor var demonstrantene? At rikspressen og kommentatorer i sommervarmen gikk litt bananas tror jeg han lever godt med. De er tross alt den samme pressen som nå er mest opptatt av hva svenskene synes om at Northug gikk på skrå over målstreken.

Jeg har fått med meg noen reaksjoner på Terjes innsats. Blant annet har Ketil Solvik-Olsen, Per Kristian Foss og Fredrik Hauge brukt de virkelig store stygge ordene om Terje. Det er ikke verdt å bry seg om at tre av norsk samfunnslivs hurragutter har behov for å løfte frem seg selv med å snakke nedlatene om andre.

Så takk for innsatsen Terje - og lykke til Ola. Hverdagen som sjef for Olje- og energidepartementet er ikke som å bære sprikende staur. Det er mer som å bære smeltet smør med greip.

Arbeid en glede

2011-03-01T22:16:00.000+01:00

Fra venstre: Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Torkil Åmland (Frp) og meg.

I forrige uke var komiteen på besøk hos Asker Produkter i Asker. Det er en vekstbedrift som tilbyr arbeid til folk som er utenfor det ordinære arbeidslivet. Å besøke denne typen bedrifter gjør meg alltid glad. For ingen steder (mulig med unntak av Senterpartiet stortingssekretariat) finner man en slik arbeidsglede.

Folk får mulighet til å bruke det de kan for å skape produkter som samfunnet trenger. På Asker Produkter produserer de blant annet skilt, driver bakeri, leverer cateringmat og lager gravmerker. En mangfoldig produksjon må det kunne sies.

Jeg er opptatt av at folk skal ha meningsfulle arbeidsoppgaver så sant som de kan jobbe. Det er ikke det samme med aktivitetstilbud på et dagsenter. Et mangfoldig arbeidsliv med rom for alle er en av de viktigste byggeklossene i et godt samfunn. Det viktigste er å fokusere på hva folk kan - ikke det de ikke kan.

Halleluja for Lofoten og Vesterålen?

2011-02-21T19:48:00.000+01:00

I dag har jeg vært på møte om den kommende oljemeldingen. Møtet var ordnet og lagt til rette av fylkeskommunen for Rogalandsbenken. Det ble en underlig opplevelse. Verken KrF eller SV var tilstede så min oppgave var å være festbrems.

Da jeg ble introdusert for å holde min kommentar ble jeg omtalt som "den eneste som ikke er med i menigheten". Bakgrunnen for dette er Senterpartiets standpunkt i saken om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jeg synes det er svært synd at en så kompetent forsamling er så ensporet i sitt fokus. Jeg er med i menigheten som er begeistret for norsk olje- og gassvirksomhet, men jeg lar mer ikke diktere av yppersteprestene. Jeg forbeholder meg retten til å ta miljøhensyn og legge føre var prinsippet til grunn selv om industrien nå roper krise.

Det som er svært bekymringsverdig er at bransjen i alt for liten grad stiller seg spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre nye funn i de områdene som er åpnet, hvordan kan vi utvikle teknologi som gjør disse prosjektene lønnsomme og hva skal vi gjøre med at rundt halvparten av oljen i eksisterende funn blir liggende igjen den dagen feltet stenger.

Jeg vil berømme Petoro for å ha en aktiv holdning til disse spørsmålene. Jeg tror Petoro kan ta over det samfunnsansvaret som det kan virke som Statoil har glemt. Derfor er det nødvendig å se på måten vi driver Petoro på og de rammevilkårene som selskapet har.

Det ensidige fokuset på drømmen om kjapp gevinst i Lofoten og Vesterålen kan være et tegn på en næring som begynner å bli mett. Jeg har det i alle fall sånn på slutten av en stor pizza. Da spiser jeg osten og kjøttet og lar resten ligge igjen.

På konferansen i dag ble oljemeldingen omtalt som en "våkn-opp melding". Mitt budskap er klart: Bransjen må våkne opp og ta skikkelig tak for å få utvinningsgraden på feltene opp. Og så må Storting og Regjering stille opp med sitt bidrag for å overstige de teknologiske, regulatoriske og økonomiske hindringene.

Ukeplan 21. - 27. februar

2011-02-20T21:33:00.000+01:00

Mandag: Møte i Stavanger sammen med "Rogalandsbenken" om petroleumsmeldingen. Jeg håper det ikke blir en hel dag med mas om Lofoten og Vesterålen. Jeg mener det ensidige fokuset på Lofoten og Vesterålen tar fokus bort fra det som er viktig for olje- og leverandørindustrien.

Tirsdag: Drar til Oslo. Og ups må huske at Lene fyller året. Stortingsmøte og komitemøte. I tillegg oppstartsmøte med menneskerettighetsgruppe på Stortinget. Skal også være med på møte i Kulturdepartementet om Jøssingfjordsenteret.

Onsdag: Stortingsmøte, storfraksjonsmøte og gruppemøte.

Torsdag: Stortingsmøte.

Fredag: Hjemme. Litt å gjøre på husprosjektet.

I tillegg vil det bli en del jobbing med både datalagringsdirektivet og landbruksmelding som jeg vet om nå.