søndag 22. november 2009

Alle på jobb - er jobb nr. 1


Norge har en fantastisk god sykelønnsordning. Full lønn fra dag 1. Det gir trygghet for folk. I tillegg tar staten en stor del av regningen. Det gir trygghet for bedriftene.

Jeg vil ikke fremstille verdens beste sykelønnsordning som et problem. Jeg mener sykelønnsordningen er en av våre viktigste velferdsordninger.

Vi må likevel erkjenne at når statens utgifter til sykelønnsordningen øker med 4,6 milliarder kroner fra 2008 til 2009, så må noe gjøres. Lar vi veksten i sykefraværet fortsette kan det svekke tilliten til hele ordningen. Sykefraværet må ned! Det er ingen grunn til at vi skal bli stadig mer hjemme fra jobb på grunn av sykdom.

Det skal fremover jobbes med å legge rammene for fremtidens sykelønnsordning - og hvordan vi kan få sykefraværet ned. Dette er en debatt som alle bør delta i.

Jeg mener vi bør ha følgende rammer for ordningen: 1. full lønn under sykdom. 2. arbeidsgivers økonomiske ansvar skal ikke økes. 3. redusert sykefravær skal ikke skje gjennom redusert yrkesdeltakelse.

Virkemidlene må styrkes og finsiktes. Ingen tvil om det. Men jeg tror det aller viktigste er en grunnleggende holdningsendring blant både arbeidstakere, arbeidsgivere og legene. Vi må utvikle en kultur for å gå på jobb. Alle på jobb er jobb nr. 1.

Hva mener du må til for å få redusert langtidsfraværet?

2 kommentarer:

  1. det første lure du\dere kanskje kan gjøre er å faktisk spørre noen av de som er langtidssykemeldt om hva de mener om denne saken...

    jeg er langtidssykemeldt. jeg er ung, har 5 årig høyskoleutd, bra jobb og har alltid vært frisk, og har alltid jobbet mye. men plutselig fikk jeg en kronisk sykdom, å nå vet jeg ikke lenger om jeg klarer å fungere i arbeid. noen synspunkter fra meg:

    1: jeg har måtte vente 2, 5 mnd før jeg fikk time på sykehuset hos spesialist. deretter venter jeg nå, har fått beskjed om 3 nye mndr pga laaaaang kø, på en MR undersøkelse. så da går det nesten 6 mnd, før jeg i det hele tatt vet en diagnose, om noe kan gjøres, eks operasjon. systemet tar ALT for lang tid!!

    2: skulle ønske jeg kunne gå på jobb når jeg har gode dager, og vært hjemme når jeg har dårlige. men dette vil ikke nav. får ikke mulighet til dette lenger enn i 2 mnd, ikke en dag lenger. aktiv sykemld kaller de dette, men dette er en sykemeldingsform nav egentlig ikke liker. de ønsker helst at jeg har en gradert sykemelding, noe som blir vanskelig for meg siden jeg da må ha faste dager på jobb.jeg kan faktisk ikke vite hvordan formen min er å at jeg klarer å jobbe eks de neste fire torsdagene. og jeg skjønner arb.giver som trenger å vite når jeg kommer, siden de må leie inn folk for meg viss jeg ikke kommer.

    3:må kanskje skifte jobb på sikt. men hvem ansetter noen som er sykemeldt?? jeg kan jo ikke si opp min egentlige jobb før jeg har fått en ny, og dermed blir jeg kanskje gående enda lengre sykemledt enn jeg hadde trengt.

    jeg kunne ramset opp mange flere ting. men jeg tror NAV er nøkkelen på mange ting i denne sykelønnsdebatten. har mange negative erfaringer med dem. jeg skulle bla levere et skjema om aktiv sykemld til dem, og klokka var 08.57. damen på nav stod i døren, men nektet å slippe meg inn før 09.00 selv om hun bare stod der å ventet allikevel. hun ble sur da jeg ikke visste hvordan skjemaet skulle fylles ut, og hun sa at de ville trekke lønnen min om en eller annen samtale ikke var fylt ut... fikk ikke akkurat oppmuntring og arb.lyst der nei.jeg gikk ut med tårer i øynene og følte meg enda sykere enn jeg kanskje er..........

    jeg tror det er noen som utnytter systemet ja, og kanskje ikke burde vært langtidssykemeldt.men flesteparten som er sykemeldt er faktisk syke. de trenger å bli møtt med respekt og tillit, ikke mistenkeligjøring. tro meg, det er ikke en god hverdag å gå hjemme som ung å sykemeldt. får jeg muligheten, vil jeg selvfølgelig tilbake i arb.livet. jeg håper jeg er så heldig at jeg får denne muligheten.

    SvarSlett
  2. Vi som jobbar med IA-avtalen (NAV Arbeidslivssenter) har mykje erfaring og kompetanse på kva som faktisk verkar.

    Sjukefråværet er generelt høgast i helsesektoren. Her er det låg grunnbemanning og tunge tak i tillegg til den belastninga turnusarbeid gjev. Situasjonen har vore svært pressa i mange år. HMS, opplæring og førebyggjing av helseproblem og arbeidsmiljøproblem har vore ned prioritert pga kapasitet og økonomi. Der leiarane klarar å prioritere førebyggjing til tross for knappe ressursar får ein resultat, men kompetanse, langsiktig arbeid og bistand utanfrå er naudsynt.

    I den private sektoren er sjukefråværet generelt lågare. Mange av bedriftene her jobbar godt med HMS og har ressursar til å iverksetje tiltak.

    Skal vi få ned langtidssjukefråværet må vi sørge for at folk ikkje vert sjuke! Førebyggjing og HMS. Høgare krav til bl.a. grunnbemanning i helsesektoren og til bruk av bedriftshelsetenestene sin kompetanse. Men krav i seg sjølv er ikkje nok. Det må følge ressursar med! I tillegg må vi få folk til å ta ansvar for sin eigen situasjon. Ein del langtidssjukmeldt og uføre har ikkje vurdert å bytte yrke, noko som kunne haldt dei i arbeid. Attføring vert tatt opp i dialogmøte ved 6 mnd sjukmelding, men vedkomande person kan seie nei. Obligatorisk arbeidsutprøving kunne hjelpt nokon av desse med motivasjonen.

    IA-avtalen har vart nokre år no og vi er på god veg, men der gjennstår veldig mykje haldningsendring og opplæring ute i bedriftene. Det kjem stadig nye leiarar til, og det er mange bedrifter å nå over. Det er vanskeleg å få ein langtidseffekt av IA-arbeid i ei bedrift nettopp av den grunn.

    Eg har mykje meir på hjartet, men stoppar her. Berre å ta kontakt!

    SvarSlett